Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet. Førsteamanuensis NTNU

Ikke glem dagslys og utsyn!

Fagartikkel av Jan Vilhelm Bakke, Phd, overlege i Arbeidstilsynet. Førsteamanuensis NTNU

0

Da kan det bli lang avstand til vinduene og lite daglys i de indre delene av lokalene.

Dagslys er nødvendig for å styre døgnrytmen, «den biologiske klokken» og holde oss våkne og opplagte. I praksis kan det ikke erstattes av kunstig belysning. Vi kan kompensere ved å ta korte pauser en gang i timen for å få se dagslys gjennom store vindusflater eller gå ut. Men det krever at alle vet om det og tar hensyn til det. Dessverre blir det ofte glemt og konsekvensene er lite kjent hos dem det gjelder. Også utsyn er nødvendig for å «orientere oss i verden» noe som er svært viktig for mange.

Kunnskapsbakgrunn
Dagslys er hovedtema i årets andre nummer av fagbladet Arkitektur. Arkitekt Leif Houck ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) har undersøkt 10 arkitektkonkurranser for skolebygg for å undersøke dagslysforholdene. I åtte av disse har vinnerprosjektet det laveste løpemeter fasade per klasse. Dagslyset taper i sju av ti vinnerprosjekter! Morgensdagens klasserom er dype og smale med mindre vindusareal.  Kompaktskolene vinner arkitektkonkurransene. Det er ikke fordi de har det beste læringsmiljøet. 

Hensyn til dagslys og utsyn taper mot hensyn til energieffektivitet. Det gjelder ikke bare skolebygg. Det er all grunn til å tro at dette er et generelt problem i nye bygg og at utfordringene er størst i store bygg. Grupperom legges ofte i kjernen av bygget, dels med svært indirekte tilgang på dagslys og utsyn. Dype lyssjakter og indirekte tilgang gjennom mange vindusvegger gir ofte lite dagslys og utsyn. Selv om vi kan kompensere ved å ta pauser og gå ut er det slett ikke sikkert at det skjer i praksis.

Utsyn er nødvendig for å «orientere oss i verden» noe som er viktig for mange.

Vi vet at:
• Kunstig belysning kan i praksis ikke erstatte dagslys. Det skyldes at lysspekteret ikke gjenskapes godt nok (se illustrasjonen bakerst). Godt dagslys om dagen gir bedre søvnkvalitet om natten.

• Dagslys fremmer vekst og utvikling. Det påvirker døgnrytmen (den «biologiske klokken»), som styrer hormonsvingninger, energibalansen og en rekke kroppsfunksjoner. Dagslys fremmer våkenhet, trivsel, sinnsstemning og yteevne om dagen.

• Mangel på dagslys og forskjøvet døgnrytme («social jetlag») svekker helse og øker blant annet risiko for depresjon, fedme, diabetes og dårlig tannhelse.

• Dagslys fremmer læring og læringsmiljø. I California fant forskere at utviklingen i tester av elevenes skoleprestasjoner fra høst til vår var 15-23 % bedre i klasserommene med best tilgang på dagslys sammenlignet med de som hadde dårligst tilgang.

• Grupperom og andre lokaler dypt i moderne og energieffektive kompakte bygg er ofte uten tilstrekkelig tilgang på dagslys og utsyn. I skoler skjer ofte individuell oppfølging med særlig sårbare elevgrupper i slike rom. Kompenserende tiltak er pauser minst en gang i timen slik at alle kan få perioder med dagslys ute eller i et rom med store vindusflater mot dagslys, for eksempel i en kantine med godt dagslys, eller utendørs. Men det krever at alle aktørene både vet om det og tar hensyn til det. I praksis ser vi at det ikke følges opp.

• Studier har vist at både kontoransatte, elever og andre foretrekker å sitte nær vinduer med dagslys og utsyn fremfor å oppnå bedre akustiske og synsergonomiske forhold lenger inn i lokalene.

• Vi betaler alle mer for utvendig enn for innvendig lugar selv om standarden ellers er lik.

• Vinterdepresjoner kan ofte behandles vellykket med kraftige dagslyslamper en halv time om morgenen.

• Behov for lys avhenger av individuelle behov og hva vi skal gjøre. Det beste er om dagslyset er tilstrekkelig. Når det ikke det nok, må kunstig belysning kompensere. Men dagslyset bør være vår grunnkilde slik at det kan regulere vår biologiske klokke. Automatiske systemer som demper den kunstige belysningen i forhold til dagslystilskuddet kan være nyttige. Dagslyset bør konsekvent benyttes når det finnes, mens kunstig belysning brukes minst mulig. Individuelle behov løses med regulerbar plassbelysning. Solskjerming bør opprettholde utsyn selv når den brukes.

Betydningen av dagslys er ikke godt nok kjent og glemmes for ofte. Den norske «Sundhetsloven av 1860» krevde i § 3 at Helserådet skal overvåke forhold av betydning for helse, blant annet mangel på lys. I Storbritannia ble det i 1874 foreslått krav til dagslys med vinduer tilsvarende ca. 20 % av gulvarealet. Det tilsvarer ca. 5 % gjennomsnittlig dagslysfaktor. Disse anbefalingene ble stort sett implementert i Storbritannia og den vestlige verden for øvrig, inkludert Norge, og ble tillagt stor vekt. Dagens krav i Norge er 2 % gjennomsnittlig dagslysfaktor.

I Arbeidstilsynets bestillingsnummer 444 om Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen http://www.arbeidstilsynet.no/veiledning.html?tid=78036 skriver vi blant annet:

«Mangelfull belysning kan bidra til en del av de samme symptomene som er knyttet til «syke hus», slik som såre øyne, hodepine og trøtthet. Dagslys og utsyn er viktig for helse og velbefinnende». I tillegg tas belysning opp en rekke andre steder i dokumentet.

Arbeidstilsynet i Oslo har gjennom mange år og enkelte klagesaker etablert en praksis som tilsier at arbeidsplasser inntil 10 m fra fasader med vindu aksepteres forutsatt at møblering og skjermer plasseres slik at det er utsyn mot vinduene. I tillegg aksepteres indirekte dagslys og utsyn, hvor det er en glassvegg og eventuelt arbeidsplass mellom vindu og den indre arbeidsplassen, når arbeidstaker oppholder seg her mindre enn 50 % av full arbeidsdag.

I skoler aksepteres grupperom som får indirekte dagslys, men ikke utsyn, via utenforliggende grupperom. Grunnen er at bruken er tidsavgrenset og varierende over dagen. Lengre sammenhengende undervisningsøkter reduserer elevenes tilgang på dagslys (fysisk aktivitet og frisk luft) fordi friminutt inngår i økten.

Spørsmålet er om dette er godt nok når dagslyset taper i sju av ti vinnerprosjekter til nye skolebygg. Verken byggherrene eller brukerne synes å være kompetente og bevisste nok til å gjøre rasjonelle valg verken under planlegging eller i drift.

Må Arbeidstilsynet stramme inn på kravene til dagslys og utsyn i hele bygget?

Takk til Frode Vatne og Jonny Nersveen for informasjon og råd.

Annen informasjon
Se NRK: http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.10995197

Interessante referanser fra nettet:
Edwards L, Torcellini P 2002.. A Literature Review of the Effects of Natural Light on
Building Occupants http://www.nrel.gov/docs/fy02osti/30769.pdf,

Heschong, L., Wright, R. L., & Okura, S. (2002). Daylight impact on Human Performance in School. Journal of the Illuminating Engineering Society (Summer), 101-114. http://www.lightingcontrols.com/campus/pdfs/IESNA_paper41_schools.pdf

Leif D. Houck 2012.  Dagslysets kår blant vinner- og taperprosjekter i arkitektkonkurranser om nye skoler. IMT-rapport nr 46/2012. Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB. ISSN 1503-9196. http://www.nrk.no/contentfile/file/1.10995523!120924-5-forskningsrapport-umb.pdf

Leif D. Houck 2013. Skolelys i mørke skoler? Dagslysets kår i skolekonkurranser. Arkitektur 2/13: 16-27. Kan lastes ned fra http://www.arkitektur.no/arkitektur-n