Nordisk fokus på passivhus

28.01.08: I april blir det nordisk konferanse om passivhus. Det skjer i Trondheim i april. 3000 slike hus er bygget i Europa, og på Sørumsand flyttet Gudrun og Harald Ringstad inn i nytt passivhus, bygget ved hjelp av tyske kunnskaper.

0

Denne todagers konferansen er den første i en nordisk serie av passivhuskonferanser. Her presenteres siste nytt innen arkitektur, samt politiske føringer blir presentert med ulike fremtidsscenarier.

Gudrun og Harald Ringstad i Sørumsand har flyttet inn hus med vegger som er en halv meter tykke. Når solfangerne og solcellene på taket er på plass, er huset selvforsynt med energi.

Behovet for energi til oppvarming er redusert med 90 prosent sammenlignet med et vanlig hus. Resten på ti prosent henter de fra husets egen energiproduksjon.

I september i fjor sa den norsk-sørafrikanske arkitekten Chris Butters til Vårt Land at Norge mangler kunnskap og vilje til å satse på miljøvennlige husløsninger. Ekteparet Ringstad bekrefter det. De skaffet seg en tysk arkitekt.

Da alt var klart og huset skulle reises, gikk det raskt. Et tysk firma kom med deler som var langt på vei ferdige. På fire dager var skallet oppe.

– De jobbet utrolig profesjonelt. Dette firmaet har gjort dette i 15 år, og visste akkurat hva de skulle gjøre. Alt passet så å si på millimeteren. Vi hadde satt opp grunnmuren. Der var det ti millimeter forskjell, men det utgjør omtrent ingenting, sier Harald Ringstad til Vårt Land.

Klimaet i Sørumsand ligner mye på det tyske. Veggene ble 53 cm tykke. I Finland må veggene på passivhus være 70 cm tykke.

– Passivhus er umulig å få til i bred målestokk her ennå. Vi kan bare handle så langt staten og politikerne legger til rette for, sier han.

Like før han skulle kjøpe varmepumpe, lanserte regjeringen et støtteprogram for varmepumper. Han fikk sin og den offentlige støtten. Men det gikk fire dager, og så var hele programmet oppbrukt.

– Det er ikke noen helhetlig plan fra regjeringen. Skal man bygge miljøvennlig, trenger man forutsigbarhet. Hvis en slik ordning skal virke, må den være permanent og noe folk kan regne med, sier han.

Ringstad mener det for eksempel ville være smart med støtte til å etterisolere hus, noe som koster rundt 200.000 kroner. Få tar seg bryet, selv om de ville spart strømutgifter.

Det finnes foreløpig (høsten 2005) mer enn 3000 passivhus i Tyskland, Østerrike og Sveits.  Ifølge nettstedet til Enova er det planlagt mer enn 300 leiligheter med passivhusstandard i Norge.

Enova arrangerer konferansen i samarbeid med Husbanken, Sintef Byggforsk og NTNU på Radisson SAS Royal Garden i Trondheim 2. og 3. april.

Til stede er boligprodusenter, arkitekter, ingeniører, forskere, miljøorganisasjoner, politikere og andre som jobber med utvikling av passivhus.

Se også www.passivhusnorden.com og informasjon om programmet .