Rasmus Høseggen er seniorrådgiver i Evotek og innehar også en 20 prosent stilling som førsteamanuensis ll ved NTNU. Evotek har bred erfaring som rådgivere og har blant annet mottatt Energispareprisen 2011.
Noe er positivt
- Hvis vi leter kan vi finne noen positive momenter ved den nye energimerkeordningen. Rasmus Høseggen lister opp:
* Økt fokus på energibruk og miljø
* ”Alle” vil eie eller leie et miljøriktig bygg
* Leietakere legger press på utleier når det skal bygges nytt og renoveres
* Standardisert beregningsmetode
- Standardiserte beregningsmetoder vil blant annet redusere muligheten for manipulering, mener Høseggen.
Tar ikke hensyn
Når det gjelder negative momenter vektlegger Rasmus Høseggen dette sterkt og anfører i sin argumentasjon:
• Kritisk valg av indikator for merket
• Det er til dels mismatch mellom standardisert input og reell bruk
• Rigid beregningsmetodikk kan hindre at innovative løsninger tas i bruk
• Det mangler helt incentiver for tilrettelegging for godt drift
- Energimerkeordningen tar ikke hensyn til energikvalitet og det tas heller ikke hensyn til miljø- og ressursbelastningen, påpeker Høseggen.
Hadde hatt god tid
Rasmus Høseggen er av den oppfatning at levetidsbetraktning (LCC/LCA) burde avgjøre hvilken løsning som er best å benytte seg av. Han er også sterkt kritisk til at man hevder at det ikke finnes noen primærenergi/CO2 faktor som passer i Norge.
- Vi har hatt god nok tid til å lage egne verdier for Norge og prinsipielt bør lavest miljø- og ressursbelastning uansett ligge i bunnen.
Foredragsholderen under torsdagens landsmøte er heller ikke enig i påstanden om at levert energi ligger nær målt levert energi og at det gir kjøper/leietaker en pekepinn på byggets energikostnader. Hans erfaringer er nemlig at det er store avvik mellom beregninger og målinger. Dette gir ingen reell indikasjon på energibruk i drift, slik som for eksempel målt energi ville gjort.
- Det at ingen har et forhold til hva primærenergi eller CO2 utslipp er også en utfordring, sier Høseggen.
Blir en sovepute
Rasmus Høseggen hevder at energimerket blir mer enn sovepute enn en inspirasjon.
- Vi kommer til energimerke B, men heller ikke særlig lenger og det kan komme av manglende regnekunnskaper, for dårlige beregningsmetoder, feilaktige inputparametere, manglende spisskompetanse, manglende tverrfaglig kompetanse, grådige byggherrer, griske totalentreprenører, liten langsiktighet i lønnsomhetsanalyser, for liten vektlegging av driftsfase i designstadiet, mangelfulle kravspesifikasjoner, for lite fokus på pumper, gatevarme og utebelysning samt at brukerne av byggene er skjødesløse eller drifterne er inkompetente. Mulighetene er mange.
Litt spøkefullt avsluttet Rasmus Høseggen sitt kritiske foredrag med følgende eksempel på hvordan man skal bygge et A-bygg om man har lyst til det.
- Sett opp en idrettshall, isoler og bygg etter minstekravene i energitiltaksmodellen i TEK, bor et hull i veggen og sleng på en varmepumpe!
