Det er enorme mengder energi som kan spares bare ved bevisstgjøring. Det hevder Tom Gunnar Bratsberg i Siemens.

– I Danmark sparte de 15-20 prosent uten å iverksette konkrete sparetiltak – bare ved måling, bevisstgjøring, og sist men ikke minst, de som sløser må betale for det selv, sier Bratsberg. Han forteller videre om en undersøkelse fra Bergen i perioden 2008 – 2010 som BKK står bak, hvor de sparte 22 prosent energi kun ved energimåling uten tekniske inngrep.

– Sløsing må koste, sier Bratsberg.

Siemens og Bellona
For å kartlegge dette ytterligere gjennomførte Siemens i samarbeid med Bellona en undersøkelse i 2007, som de kalte Barrierestudien. Den viste at entreprenører ikke er villige til å bygge energieffektive boliger når det ikke foreligger strenge nok krav om det. Resultatet er at de velger de billigste løsningene, og dermed de dårligste. Nå har TEK 10 og etter hvert TEK 20 bedret dette forholdet.

Samme år laget Siemens og Bellona Norges første energieffektiviseringsrapport. Den viser at Norge kan frigjøre ca. 21TWh energi, som tilsvarer all energiforbruk i cirka 1 million husstander. Og det er i bygninger det er mest å hente. De står for 40 prosent av verdens energiforbruk. Bare i Oslo kan man spare 1,5 TWh bare ved å energieffektivisere bygningsmassen. Det tilsvarer 1,2 mrd. kroner.

Energimåling i vannbårne anlegg
Energimåling i vannbårne anlegg kan benyttes både i næringsbygg, borettslag/sameier, i nybygg og rehabilitering under følgende bruksområder; Enhetsmåling (fordelingsmåling), fjernvarmemåling, nærvarmemåling og kostnadsfordeling.

Dagens energisituasjon gjør at det blir stadig mer interessant å kontrollere sitt private energiforbruk. Vannbåren varme har gjennom de siste årene blitt mer og mer populært og dette har ført til et behov for energimåler spesielt beregnet på vannbåren varme. Samtidig har behovet for avregnig av leiligheter blitt et fokusområde.

Klimapolitisk kurs
Innen 2020 skal Norge nå «20–20–20 målet». 20 prosent økt effektivitet, 20 prosent lavere utslipp og 20 prosent fornybar energi. Det betyr å oppfylle «Klimaforliket» med reduksjon på 15-17 millioner tonn CO2. For å nå dette er noen av virkemidlene og tiltakene som følger:
Energimerkeordningen – tiltaksliste
Energitjenester (Energivurdering/ Energioppfølging Systemer (EOS)
AMS (80 prosent av alle husholdninger innen 2015)
Grønne sertifikater
TEK byggeforskrifter (ny TEK10,15 og 20)
Lovpålagt energimåling av alle energikilder innen 2015 (Navarsete-utvalget)
Hvite sertifikater.

Energimåling på den politiske dagsorden
Kommunal- og regionalminister Liv Signe Narvasete oppnevnte den 21.12.09 en arbeidsgruppe som skulle gi innspill til en handlingsplan for energieffektive bygg innen 1. juli 2010. Overleveringen ble senere utsatt til 23. august 2010. En av hovedkonklusjonene til arbeidsgruppen er å få på plass et nasjonalt måleverktøy for å følge utviklingen av energibruk til drift av bygg og effekten av igangsatte virkemidler for energieffektivitet. Det ble også konkludert med at alle leiligheter og andre leietagere i nybygg og eksisterende bygg bør (blir skal) avregnes etter individuell energimåling fra og med 2015.

Dette kunne en engasjert Tom Gunnar Bratsberg i Siemens som forøvrig har utstyr for alle typer energimålinger, pratet om i flere timer. Men konklusjonen blir uansett omtrent som følger.

Den største andelen av energiforbruket i en bolig går til oppvarming og tappevann, normalt 50-60 prosent. Energi til varmtvann utgjør normalt 15-20 prosent. Fordelingsmåling med individuell avregning av forbrukt varme og varmtvann reduserer energiforbruket med 15 – 20 prosent.

Det handler om bevisstgjøring, er det målbart er det kontrollerbart. – Og husk - en kilowatt energi spart er mye renere enn en kilowatt energi produsert, avslutter Bratsberg.