Prosjektleder Arne Henrik Røed i Oras AS er ansvarlig for rørentreprisen - VVS ved Deichmanske bibliotek i Bjørvika. Han forteller at prosjektet går etter planen og har god fremdrift. Energisentralen i bygget er blant annet snart ferdig. Oras har 15 medarbeidere på byggeplassen, og hvor to jobber kun med prefabrikering av rør til sprinkelanlegget.

Oslo bystyre har satt ambisiøse miljømål for nye Deichmanske bibliotek i Bjørvika som skal stå klar i 2018. Politikerne stiller krav til at bygget skal være ledende både når det gjelder energiøkonomisering og reduserte klimagassutslipp. Hvordan bidrar Oras i dette prestisjefylte byggeprosjektet?

Saken forsetter under bildet:

Fra teknisk rom, hvor man kan se rørgatene videre i bygget.[/caption]

Prosjektleder Arne Henrik Røed i Oras beskriver at det har vært en gedigen samhandlingsprosess mellom en rekke ledende aktører innen bransjen. Den startet flere måneder før oppstart etter initiativ fra byggherren (Kultur- og Idrettsbygg Oslo KF), og formålet var å utnytte entreprenørenes kompetanse i samarbeid med byggherrens ledelse og prosjekteringsgruppe.

Det ble avholdt ukentlige møter med gjennomgang av prosjekteringsunderlaget fra byggherre på stadiet før arbeidstegningene ble landet. Formålet var at entreprenørene skulle gjøre seg kjent med underlaget og dermed ha muligheten til å foreslå eventuelle nye muligheter for tekniske forbedringer og mer rasjonelle løsninger. Det ble også avholdt egne møter for fremdriftsplaner, inkludert planlegging av byggerekkefølge, logistikk og inntransport.

Saken fortsetter under bildet:

Rørleggerbas Petter Bjørndal og prosjektleder Arne Henrik Røed i Oras er godt fornøyd med fremdriften ved Deichmanske bibliotek i Bjørvika. - Men det er jo alltid noe som ikke går helt etter planen, sier Bjørndal.[/caption]

- Denne samhandlingsprosessen før byggestart fungerte mer eller mindre etter intensjonen, selv om det i stor grad ble opp til hver enkelt entreprenør hvor mye arbeid som ble lagt ned i forberedelser til hvert samhandlingsmøte. Det ble derfor varierende hvor mye de forskjellige entreprenører bidro i hvert møte, mener Røed.

Ulike tolkninger
Oras mener prosessen har både vært svært interessant og utfordrende.

- Denne måten å jobbe på i forhold til større prosjekter er spennende. Selv om det er en beskreven entreprise, er det avgjørende at alle entreprenører også har et involverende forhold til prosjekteringen av systemene- og løsningene som er valgt av byggherre for at sluttresultatet skal bli bra, sier han og forklarer at samhandlingen gikk over i en mer teknisk detaljert fase etter prosjekteringsunderlaget var klargjort, og entreprenørene stilte med opp med sine baser og utførende fagarbeidere.

Saken fortsetter under bildet:

Peder Amundsen er lærling hos Oras. Her jobber han i en pumpekum for vann og avløp.[/caption]

- I forhold til at entrepriseformen er en beskreven NS8405, har det i prosessen etter byggestart vært varierende hvordan samhandlingsprosessen har fungert, fordi beskrivelsen fra byggherre har vært gjenstand for forskjellige fortolkninger og tilnærminger, mener Oras’ prosjektleder.

Ambisiøse løsninger
Nye Deichmanske hovedbibliotek blir sentralt plassert i Bjørvika, mellom gateløpene Dronning Eufemias gate og Operagata ved havnen i Oslo. Ifølge bestillingen fra kommunen sikter man mot en høy arkitektonisk kvalitet, en moderne bygning som skal være funksjonell og innovativ i bruken av fremtidsrettede klimavennlige løsninger.

Det er planlagt et seks etasjers bygg (inkludert kjelleretasjen), og den vil inneholde et stort, sentralt, sammenhengende biblioteksrom som strekker seg oppover i etasjene. Første, tredje og femte etasje har innskutt mesanin. Kino, auditorium og åpne og lukkede magasiner er lokalisert i kjelleren. Bygget inneholder også kantine, restaurant, kontorer og ulike tekniske rom.

Røed forteller at de prefabrikkerer rør for sprinkler i et eget telt på byggeplassen.
- Vi har to personer som kun jobber med produksjon av tilpassede rør for sprinkelanlegget. Det er mange hensyn å ta, og bygget i seg selv har ikke så mange rette hjørner. Det eneste som er rett, er heisjaktene, ellers er det vinkler på det meste i bygget. Det gir oss noen utfordringer i forhold til rørføringer og opphengsystemer for sprinkelanlegget. Men vi har dyktige medarbeidere som gjør en veldig god jobb, så det meste lar seg løse.

Hva slags rørløsninger velger man på et prestisjebygg som Deichman? Blir det trygge, tradisjonelle valg, eller mer moderne løsninger?

- Rørløsninger som er valgt er i tråd med både miljøambisjonene, der de viktigste tiltakene dreier seg om passivhusnivå og FutureBuilt-programmet og moderne løsninger som f.eks Thermally Active Building Systems (TABS). På norsk er dette Termisk aktive dekker. Dette er et system som primært er et kjøleanlegg, men som også kan brukes til å dekke varmebehovet i bygget.

Slik fungerer TABS
Bruken av termisk aktive bygningssystemer startet i Sveits tidlig på 90-tallet. Det blir mest brukt i nye kontorbygg, blant annet på kontorer over hele Europa, Nord-Amerika og Asia.

TABS består av vannbaserte oppvarmings- / kjølesystemer hvor rør er bygd inn i betongplater. Den største fordelen er at systemet reduserer maksbelastningen ved energibruk ved å aktivere termisk lagringskapasitet i bygningens betongplater.

TAB-systemet er ikke et klimaanlegg og ingen erstatning for et ventilasjonssystem, men reduserer bruken av konvensjonell oppvarming til et minimum. Dette bidrar til å sikre best mulig temperatur, med en metode der beboerne verken ser eller hører oppvarmingen.

Saken fortsetter under bildet:

Fra teknisk rom[/caption]

Små muligheter til å påvirke valg
Oras sier de har hatt begrensede muligheter til å påvirke valg av toalettløsninger i forhold til hygiene, berøringsfrihet og innbygningssisterner. Disse er satt av byggherre med sitt prosjekteringsteam.

Har det generelt vært klare restriksjoner og føringer fra utbygger ift løsninger?

- I og med at dette er en beskreven entreprise, NS8405, er det byggherre med sitt prosjekteringsteam som har lagt klare restriksjoner og føringer i forhold til løsninger hele veien. Entreprenørene har imidlertid hatt noen muligheter til å påvirke noe av dette, men det måtte i tilfelle skje i samhandlingsfasen forut for byggestart, forklarer Røed til slutt.

Her er de involverte aktørene i utbyggingen:
Byggherre: Kultur- og Idrettsbygg Oslo KF
Prosjektledelse: ÅF Advansia AS
Byggeplassledelse: Opak AS
Arkitekt: Lund Hagem arkitekter AS og Atelier Oslo AS
Interiørarkitekt: Scenario
Prosjekteringsteam:
Multiconsult/Hjellnes Consult, COWI AS, Rambøll, Asplan Viak/ Kan Energi AS

Andre entreprenører: Skanska, AF Gruppen, Oneco, GK Inneklima