- Ikke gi opp Enova

Det var flere politikere fra Energi- og miljøkomiteen på Stortinget til stede på frokostmøtet 26. april. De fikk høre tydelige oppfordringer fra Rolf Iver Hagemoen i Norsk varmepumpeforening og Frank Jaegtnes i Elektroforeningen. Duoen hadde selv blitt utfordret på hva som skal til for å få fart på energieffektivisering og lokal energiproduksjon i Norge.

- Vi trenger noe som kan sette fart på utviklingen de nærmeste årene. Ut over fireårsavtalen Enova har nå, må de ha en tilleggsavtale hvor de måles på kWh energieffektivisering i bygg, sa Hagemoen. - Rydd opp i mandatet til Enova og sett et tydelig mål på sparte kilowatttimer. Det er altfor mange som kvier seg for å søke, fordi de synes det blir for tungvint. Det for mange barrierer, mente Jaegtnes i Elektroforeningen.

Enova hadde energieffektivisering og fornybar energi opprinnelig på agendaen da det statlige foretaket ble startet i 2001. Nå har Enova blitt vridd mot klimakutt. det skal fokusere på støtte til senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Det statlige virkemiddelselskapet skriver selv på sine nettsider:

"Enova kan dekke deler av merkostnaden ved å velge mer energi- og klimavennlige løsninger. Investeringsstøtte fra oss bidrar til å realisere prosjekter innenfor alle sektorer i privat næringsliv og offentlige virksomheter. Eksempler på disse er industri, landtransport, maritim transport og bygg og eiendom. Pengene skal gå til framtidsrettede tiltak som er med på å ta Norge til lavutslippssamfunnet. Derfor investerer vi tungt i energi- og klimatiltak som gir flere nye teknologiløsninger og flere brukere av kjent teknologi."

Det er ingen tvil om at vi må gjøre noe, på flere fronter. Ifølge Statnetts prognoser kan det norske kraftoverskuddet være spist opp i løpet av 2026, hvis fortsetter som nå. Kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett forklarte under seminaret at vi om få år trenger mer kraft, kapasiteten må økes raskt. 

Mens våre svenske naboer i øst satser veldig på vindkraft, er Norge i bakleksa. Det er dessuten få nye, norske søknader innen vann og vind.

- Dagens utfordring er at vi trenger at forbruket går ned, og vi må ha mer produksjon. Vi trenger vind, sol og energieffektivisering i stor skala, sa Glette.

Som Tore Strandskog fra NELFO belyste i sitt innlegg, kunne vi ha startet dette fokuset på energieffektivisering i bygg allerede i 2010. Da leverte Arnstad-utvalget en rapport som understreket hvor viktig dette var:

"Flere internasjonale studier viser at energieffektivisering er det enkleste og billigste klimatiltaket, og det er derfor bred politisk og faglig enighet om at energieffektivisering må prioriteres. Energieffektivisering i bygg bidrar til å erstatte forurensende energikilder i andre sektorer og reduserer behovet for ny kraftproduksjon. Den mest miljøvennlige energien er den man slipper å produsere. En betydelig andel av tiltakene vil dessuten være både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomme. Erfaringer viser imidlertid at det ofte er lang vei fra ord til handling."

Arbeidsgruppen bak rapporten mente det var avgjørende at regjeringen måtte fastsette konkrete mål for energieffektivisering i bygg. De mente det var realistisk å redusere energibruken til drift av bygg med netto 10 TWh pr. år innen 2020, dvs. fra 80 TWh pr. år til 70 TWh pr. år. Innen 2040 mente gruppen den gang det ville være mulig å halvere energibruken til drift av bygg til netto 40TWh pr. år fra 80 TWh pr. år.

Strandskog sa at effektivisering ikke vært prioritert i Norge frem til i dag, men at målet på 10TWh, mål for bygg, er helt realiserbart.

- Det er håp, det skjer ting. Vi gleder oss til høringen på den norske energimeldingen. Og EUs tilnærming gjennom sin "Green Deal" fra 2019, sier han.

Gjennom "The European Green Deal" har EU satt seg målet om å bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Krigen i Ukraina har satt sinnene i kok og fått fart på kuttplanene i Europa. EU skal gjøre seg mer uavhengig av russisk gass og fase ut avhengigheten med to-tredel allerede i 2023.

- Det blir uansett ekstremt vanskelig, og energieffektivisering blir ett av de aller viktigste tiltakene for å nærme seg dette målet, sier han.

- Tilgang på store mengder fornybar kraft er viktig for den kraftkrevende industrien i Norge, mente Jeanette Iren Moen i Norsk Industri.

Hun var også enig i at en revitalisering av satsingen på energieffektivisering blir viktig fremover:
- Den beste kraften er den vi slipper å produsere, men vi må gjøre begge deler samtidig, sa hun og mente at både Enova og Husbanken må bli viktige partnere når det gjelder å avlaste risikoen for aktører som satser på kraftproduksjon.

- Jeg håper Husbanken lykkes med å få en rolle, mens Enova må bli en relevant partner også for industrien.

Husbanken skal brukes til å bidra med midler til ENØK-tiltak.

Møteleder Anne Karin Sæther fra Footprint utfordret politikerne som var til stede. Tre av fire var medlem i Energi- og miljøkomiteen og skulle uttale seg blant annet om Enovas rolle.

Senterpartiet ved Ole André Myhrvold mente at ENØK-tiltak var god SP-politikk og mente at de godt kunne tenke seg at Enova fikk tilbake den gamle rollen sin, men at det nå ville være vanskelig med oppdrag og mandatet de fikk den forrige borgerlige regjeringen.

- Kanskje vi kan få til et tilleggsoppdrag, vi trenger uansett et slikt mål fremover for husholdningene. Han mener at bruk husbanken og innføringen av EUs energieffektiviseringsdirektiv vil bidra positivt.
 
– Slik Enova opererer nå er ikke det mest effektive og gunstige. Det er et høytsvevende månelandingsmål á la Mongstad. Her er vi mer enig med Ap og Sp enn Krf og Venstre som tok dette i feil retning, sa Marius Arion Nilsen i Frp. Arbeiderpartiets representant brakte oss 50 år tilbake i tid da vi fikk verdens første miljøvernminister i Olav Gjærevoll.

- Vi burde dermed stått et annet sted enn i dag. Vi har ikke noe valg nå, vi står på et brekkpunkt. Vi er faktisk nødt til å få gjennomført disse punktene, sa Stein Erik Lauvås i Ap.

Einar Wilhelmsen, finansbyråd for MDG i Oslo, steppet inn i panelet i siste liten som erstatter for MDGs Une Bastholm og utfordret de andre politikerne rundt bordet på konkret handling.

– Det er bra med mål. Det som er problemet i energieffektiviseringspolitikken er at man ikke har noe ønske om å nå dem, hevdet han og mente at nøkkelen lå i nødvendig finansiering, og det å gi underliggende etater og virkemiddelapparatet klar beskjed om at de faktisk skal gjennomføre tiltak for å oppnå målene.

- Hvis man gir Enova beskjed om å realisere et eller annet og gir nødvendig finansiering til å gjøre det, tror jeg det er klokt og lurt, sa Wilhelmsen i MDG.