Neste år begynner utbyggingen, og energimerkingen av disse bygningene kommer ikke til å bli noe å skrive hjem om, mener hun.
- Staten skal bygge to nye bygg og restaurere ett i utvidelsen av regjeringskvartalet. Planene for byggene viser at staten ikke er den pådriveren i klimakampen som vi kunne ønske oss.
Fra 4. januar 2009 må alle boliger ha et energimerke. Tanken er et at det skal bli mer attraktivt å kjøpe bygg med et godt energimerke. Offentlige bygg vil bli pålagt en utvendig, synlig merking, fordi de skal gå foran som gode eksempler.
- Lovverket foreligger ikke ennå, men antakeligvis vil energimerkene gis etter disse begrensningene: For å få energimerke A må kontorbygg antakeligvis halvere dagens energiforbruk og bruke maks 80 kWt per kvadratmeter. Energimerke B har et forbruk på 120 kWt per kvadratmeter. Og bygg merket C vil trolig kunne bruke opp mot 165 kWt per kvadratmeter.
- Hvem kjøper et kjøleskap med energimerke C i disse dager, spør hun retorisk og bemerker at C-merket er knapt å oppdrive i butikkene. Men staten bygger altså noe som seiler opp til å bli et C-bygg. Regjeringens to nybygg kommer til å få et energiforbruk på 140 kWt per kvadratmeter. Dette er bedre enn dagens krav til kontorbygg, som er på 165 kWt per kvadratmeter. Men i forhold til nye krav, tilpasset en politikk som ønsker å forholde seg til klimaendringer, er dette ikke godt nok.
- Ikke bare betyr et C-bygg dobbelt så dyre strømregninger for staten som et A-bygg. Det reiser også spørsmålet: Hvorfor skal vi vanlige dødelige i det hele tatt tenke tanken på å bruke mindre strøm i hjemmene våre? Regjeringen gjør det jo ikke.
Hun viser til at energimerking av nye bygg er et pålegg fra EU, med siste frist 4. januar 2009. Pålegget er et resultat av EUs klimapakke fra mars i år, hvor det ble vedtatt at energiforbruket skal ned med 20 prosent innen år 2020. EU-kommisjonen har allerede tatt initiativ til 17 saker mot land som ikke har implementert direktivet. Tre saker er tatt inn for EU-domstolen.
- Derfor blir Olje- og energidepartementet nødt til å innføre for eksempel skattefradrag for installering av energieffektiviserende tiltak som varmepumper, fjernvarme og strømstyring i tillegg til energimerking. Hvis ikke blir energimerking et informasjonstiltak, og ikke et effektiviseringstiltak. Fordi det alene mest sannsynlig ikke vil få ned strømforbruket, påpeker hun.
Og avslutter med å si at som informasjonstiltak alene er energimerking nytteløst, så lenge ikke staten vil gå foran og bruke anledninger som nybygg i regjeringskvartalet som gode eksempler for miljøet.
