Han mener at grossistene tar seg for godt betalt. Det er kun tre store grossister og to av disse har ca.40 prosent av markedet hver. Altfor sterk maktkonsentrasjon, mener Thollefsen.
Han sitter i styret i NRL – Rørleggerbedriftenes Landsforening, og han forteller at NRL er kritisk til at grossistene ikke driver med kun grossistvirksomhet, men i tillegg driver opplæring, kurs, har ulike sosiale aktiviteter for kunder osv. Alt dette er fordyrende.
Grossistene vil gjerne diktere rørentreprenørene og ha styring med hele rørleggerleddet.
Jeg savner flere store aktører. Dette er ikke mitt særstandpunkt. De fleste rørleggerbedriftene mener det samme.
Rørentreprenørene er helt avhengige av gode og seriøse rørgrossister som til enhver tid må lagerføre ca. 20 000 varenummer. Grossistene må sørge for god logistikk, levering etter fastsatte tider og fullt garantiansvar.
Og når det gjelder logistikken mener han at det må bli bedre lagringsforhold på byggeplassene. I dag lagres alt i containere som står et annet sted enn der produktene skal brukes. Dette mener han er forsinkende og fordyrende.
Thollefsen har ikke noe imot produkter fra lavkostland, dersom de har tilfredsstillende kvalitet, og grossistene har et kvalitetssikringssystem som kan bekrefte at produktene holder mål.
Men han er klar over at en del produkter som kommer ut i det norske markedet ikke har den kvaliteten det bør ha.
