– Geoenergi bruker energi til å lage mer energi, og kan både varme opp og avkjøle store bygninger på en rimelig og klimavennlig måte, sier dr. ing. Kirsti Midttømme ved Norges Geotekniske Institutt (NGI).

Flere tusen nordmenn har allerede installert geoenergi i boligene sine. I tillegg er det oppført mer enn 300 større offentlige og private bygg med geoenergi-anlegg.

Resultatet er at Norge i dag henter ca 1,6 TWh (terrawatt-timer) energi opp fra fjellet og grunnvannet under føttene våre. Dette tilsvarer omtrent produksjonen fra to Alta-kraftverk.

– Geoenergi er faktisk nesten dobbelt så stort som vindkraft, som leverer ca 0,9 TWh i året, sier Midttømme.

Energiformen står dermed for mer enn to prosent av oppvarmingen av landets bygninger, som i parentes bemerket forbruker cirka 38 prosent av den stasjonære kraftproduksjonen.

– Geoenergien har en rekke fordeler fremfor andre energiformer. Den kan for eksempel ikke beskyldes for å ødelegge utsikter eller drepe havørn, slik som enkelte vindmøller på land.

– Geoenergien kan generere større energimengder fra små arealer enn man kan drømme om ved bruk av solcellepaneler. Den krever ikke at vassdrag blir demt opp.

– Behovet for kraftoverføring og skjemmende høyspentlinjer blir redusert, fordi energien kan produseres der den trengs. Ikke minst viktig: Geoenergien har god lønnsomhet, mener Midttømme.

Hun tror derfor at geoenergi vil få mer vind i seilene i årene som kommer. Ifølge de nye byggeforskriftene skal alle bygg over vanlig enebolig-størrelse installere en fornybar energikilde som dekker minimum 40 prosent av energibehovet til oppvarming.

- Dette vil sannsynligvis stimulere interessen for geoenergi, og vi ser da også at flere bedrifter og teknologimiljøer begynner å satse på området, sier hun.

Firmaet Rock Energy lanserte nylig planer om å bore hele 5500 meter ned i grunnen under Oslo og etablere et geoenergi-system bestående av mer enn 30 km med brønner. Vannet som kommer opp fra dypet er ventet å ha en temperatur på rundt 90 grader.

Les mer om geoenergi på Forskning.no