- Det er ikke vanskelig å få til gode løsninger for rørføringsveier i nye bygg. Men da må tiltakshaver og arkitekt både være klar over viktigheten av det og vite hvilke muligheter som finnes. I tillegg må byggherren være villig til å ta merkostnaden det kan føre med seg, sier Øivind Ask, daglig leder hos Oslo-Akershus Rørleggerbedrift AS.

- Når jeg påpeker overfor tiltakshavere at planløsningen for bygget ikke  tiltrekkelig ivaretar tekniske løsninger og kommer med forslag til hvordan det burde vært løst, får jeg nesten alltid et spørsmål tilbake som handler om kostnader: Er du klar over hvor mye en slik løsning koster? Det er med andre ord pengene som rår også på dette området. At risikoen for at det skjer svært kostbare fuktskader og feil i ettertid, blir ofte oversett, sier Ask, som har vært i bransjen i mer enn 30 år.

Les også: Sjakten til besvær!

- Samtidig er de aller fleste opptatt av at TEK skal følges. Når jeg hevder at den valgte løsningen ikke tilfredsstiller kravene i TEK 17 og samtidig ber om en skriftlig erklæring om at de likevel ønsker å gjennomføre det på ”sin” måte, får jeg som regel gehør.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

 

:
Eksempeler på rørføringer i bo!iqh!okk med rør-i-rør og sirkulasjon- Fig. 2.2 c, og rørføringer frem til fordelerskap i boligblokk[/caption]

VVS kommer ofte inn i prosjektet via totalentreprenør først når alle løsninger er valgt, som ofte er en utfordring for bransjen. - Det er likevel enkelte entreprenører som har begynt å sette sammen en tverrfaglig teknisk gruppe for forprosjekt som gjør at vi kan påvirke løsninger. Dette er en positiv utvikling!

Tenker kun profitt
 - Det er mange utbyggere som spekulerer i å selge raskt etter at leilighets- eller næringsbygget er ferdigstilt og fylt opp. På den måten er all fokus rettet mot arealutnyttelse, og det er andre som eventuelt må håndtere problemer som oppstår.

Er en slik kortsiktig profittjakt ekstra utfordring for VVS-bransjen, som må jobbe med rimelige løsninger og trange føringsveier?
- Ja, noen aktører i byggemarkedet tenker nok slik. Man gir eksempelvis lite rom for å bedre sjaktløsninger hvis det fordyrer prosjektet, man beregner minimalt med inspeksjonsluker da dette er udefinerbart, sluk droppes der det er mulig, automatisk vannstopp holdes på et minimum osv.

Bilde: Rørføringer i bøttekott[/caption]
- Det samme ser vi igjen på andre områder. I valget mellom gulvvarme med trådløs styring eller kabling, velges ofte den førstnevnte nettopp fordi det er rimeligst – selv om det kreves jevnlig batteriskifte. Tilsvarende ser vi når det gjelder energimålere.
- Samtidig må det bemerkes at det finnes flere aktører i markedet som har fokus på kvalitet. Oslo Kommune har eksempelvis i sin beskrivelse SKOK store krav på løsning og størrelse på sjakter noe som gir lettere vedlikehold og utvidelse i ettertid. Sjakter for føringer VVS Når det gjelder sjakter for ventilasjon og rør, er Ask klar på at de bør ligge uavhengig av hverandre.
- I større bygg med dårlig takhøyde bør ventilasjon og rørsjakter ligge langt fra hverandre, slik at krysning av rørinstallasjoner skjer der kanaler har minst mulig dimensjon. En slik løsning gjør det enkelt å jobbe seg ut i bygget. Alternativet er store fellessjakter med rister i dekke på etasjenivå  og med  dører i hver etasje, men dette er en løsning få ønsker pga store kostnader. Saken fortsetter under bildet:

For plassering av sjakt i næringsbygg, mener han følgende løsninger bør velges:
* Åpen rørføring med f.eks. sprinkler, kjøling, tappevann og varme på vegg i bøttekott. Bøttekott plasseres ved toalettkjerne. Det monteres fordelerskap over u-vask med drenering til u- vask. Sluk og belegg i oppbrett i bøttekott. * Større felles sjakter med dekke eller rister pr. etasje og dør inn til sjakt hvor vi har mulighet til krysninger av rør inne i sjakten * Ved ventilasjonsrom i hver etasje over hverandre kan hovedføringer for røranlegg legges her. Fordel at wc-rom tilgrenser ventilasjonsrom. Plassering av sjakt i boliger: Prosjektere bod og bad vegg i vegg, gjerne kombinert med kjøkken. * Røropplegg i bod med enkel innkassing. Vannrør legges i varerør fra skap til skap oppover i etasjene. Ventilasjon i vegg eller i innkassing i bod. * Alternativt sjakt utenfor leilighet i korridor med lett innkassing og mating inn til hver enkelt leilighet.

Ask påpeker at den ofte benyttede føringen av vann og avløp i vegg mellom kjøkken og bad, er en svært dårlig løsning. - Det gir lite tilgjengelig og krever store inngrep ved vannlekkasje. Tilsvarende ved sjakt i bad mot naboleilighet. Dette er en håpløs løsning som fører til at badet ofte må rives for utbedring.

Skjedd mye - men ikke nok
Selv om det har skjedd en utvikling både på metoder og produkter for å sikre trygg tilførsel av vann og luft i byggene, er han tydelig på at ikke alle av dagens produkter og løsninger holder vann bokstavelig talt! - Om vi går tilbake i tid, ble skjøtene på rørene loddet sammen i veggen. Så fikk vi rør-i-rør-løsninger med fordeler plassert i luke i vegg og i kjøkkenbenk. Deretter krav om rørfordelerskap eller fordeler plassert i rom med sluk.  De første skapene var delvis åpne , tetting i bunn hadde tape. Skapene skal nå være vanntette, men jeg synes at mange skap fremdeles har svakheter som aldri burde vært godkjent. Ikke minst plastpropper som tetting i bunn av skap som lett faller ut. - Dårlige løsninger og dårlige produkter som rammer de utførende irriterer meg! Og ikke minst leverandører som ikke tar selvkritikk.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

 

Illustrasjonen viser tur og retur gulvvarme som rør i rør fra leilighet til leilighet.[/caption]

Endrer uten godkjenning
Ikke sjelden opplever de at leverandører med sertifiserte systemer endrer produktet uten at dette godkjennes av f. eks Sintef og som de finner svakheter og feil på i ettertid. Produktet blir altså endret og forringet etter at det har fått  godkjenning!
- Det er i dag også mange ufaglærte som utfører rørleggerarbeid i Norge. Mange er også dyktige håndverkere og gjør en meget bra jobb uten å ha svennebrev, men dessverre er det mange som ikke helt vet hva de driver med . Når da en hovedentreprenør engasjerer ufaglærte direkte uten oppfølging, kan det gå veldig galt. - Det rimeligste anbudet blir nesten uten unntak valgt uten at det foreligger en grundig analyse av tilbudet til  utførende firma.

Tvetydig regelverk
Det er TEK 17 som definerer byggeforskriftene, men Ask mener det fortsatt mangler noen presiseringer og at det i for stor grad er rom for tolkninger.
- Det har blitt bedre med årene, men jeg er ikke sikker på at det bestandig er de rette personene som bestemmer ordlyden. Etter min mening bør Rørentreprenørene Norge få en mer sentral rolle i utarbeidelsen av forskriftene.
- I avsnittet om innvendig vanninstallasjon, står det at installasjoner skal tilrettelegges for framtidig vedlikehold og være lett utskiftbare. Hva menes egentlig med lett utskiftbare? - Videre står det at lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjon og bygningsdel.. Om du må skjære deg gjennom en tynn gipsvegg for å komme til installasjonen, mener jeg det bør være innenfor lett tilgjengelig, så lenge lekkasjevann ikke volder skade understreker han. Han trekker fram at Rørhåndboka er blitt et veldig bra verktøy og mener dette skyldes i stor grad Ole Larmeruds innsats.
- Denne bruker vi til å tolke forskriftene selv om det kan være enkelte punkter som noen mener kan stride mot intensjonene hos TEK. - Vi mener for øvrig at innstøping av sprinkler ikke burde godkjennes og kan ikke forstå annet enn at dette strider mot TEK. Men mange entreprenører skal ha dette da innkassing kan reduseres. Det er utrolig at dette er godkjent.

Færre lekkasjepunkter
Et viktig moment for å skape mindre risiko for vannlekkasjer, er å  begrense antall potensielle lekkasjepunkter. Det er et viktig utgangspunkt når løsninger skal skisseres, sier han, og mener at lekkasjedeteksjon på alle vannrør i rom uten sluk i næringsbygg virker litt håpløst.

- På næringsbygg kan toalettkjerner ha automatisk vannstopp når lyset i kjernen går av på fotocelle. Da står det ikke trykk på utstyr og vannrør når lokale er tomt. Dette generer også Breeam Nor-poeng. I boliger kan tilsvarende løsning velges med magnetventil på hovedstoppekran koblet opp mot  f. eks. alarm, påpeker han.

Hva kan gjøres ? Hva mener du bør gjøres for å bedre forholdene?
- Jeg synes at Bjørn Grimsrud (Fagrådet) og Lars Fiskum (SINTEF) gjør en meget bra jobb for bransjen. De er flinke til å skrive om problemstillinger og holde kurs med god informasjon. Det som er viktig fremover er hvordan rørbransjen kan påvirke byggebransjen til å få større fokus på vannskader som kan oppstå i ettertid og ikke bare i garantitiden. Ask mener at arkitekter er en viktig gruppe som må få mer informasjon om hvilke løsninger som bør velges. Da er det opp til rørbransjen å klare å formidle dette budskapet.

- Det hjelper ikke at vi bare skriver om dårlige tekniske løsninger i bransjeblader, men dette må komme frem i andre byggetekniske blader og ikke minst i tidsskrifter som leses av arkitekter. - Veiledning TEK 17  Kap 15 veiledning til fjerde ledd punkt C bør kunne si noe mer om krav til tilgjengelighet av installasjoner som kan føre til lekkasje. Det burde foreligge en detaljtegning i TEK eller henvisning på hva som er akseptabel løsning ifm sjakter og plassering av disse . Entreprenørene er ofte ikke villig til å lage oppbygging og drenering ut av sjakter i samtlige etasjer da tolkning av drenering av sjakter og tilgjengelighet er noe diffus. Veiledning til TEK har i dag mange tegninger med mål og krav, og bør ved neste utgave kunne belyse skisser og krav til plassering av sjakter.

- Jeg synes likevel at Veiledning til TEK er et blitt et bra verktøy og beskriver mange krav og løsninger på en bra måte, understreker  Øivind Ask.