- BVN 41.310 er sikkert gjennomførbart, men det er lite som minner om de løsninger vi praktiserer i dag. Eksemplene er teoretiske og baderommene ser sjelden ut slik de er skissert, sier K. Lunds tekniske sjef Lasse Antonsen om den reviderte utgaven av BVN. - I de fleste større prosjekter, både boligprosjekter og andre større bygg som næringsbygg, skole, sykehus, omsorgssenter etc, bygges våtrommene på en annen måte med tanke på sjakter etc. I tillegg er storparten av de større boligprosjektene levert med badekabiner og hvor sjaktene må tilpasses disse. BVN 41.310 minner mer om mindre prosjekter/bolig. Mange er kritiske Flere VVS-aktører har lenge vært kritiske til deler av innholdet i Byggebransjens våtromsnorm (BVN) – som beskriver føringsveier for tappevannsrør i nye og eksisterende bygninger. Kritikken har gjerne omhandlet at det er vanskelig å gjennomføre i praksis, gir for stort rom for tolkninger og at løsningene blir for kostbare for utbygger. I mai kom det en revidert utgave av BVN-bladet 41.310, som har ulike løsninger på føringsveier for tappevann. Det nye BVN-bladet erstatter detaljblad med samme nr. utgitt i 2003 og viser forslag til føringsveier i våtrom: Vannrør ført i installasjonsvegg, skjult i varerør (rør i rør) eller synlig på vegg. Bladet viser også plassering av inspeksjonsluke i sjakt, plassering av drensåpninger og bruk av fuktføler. Les også: Fortsatt mange spørsmål om Byggebransjens våtromsnorm Fordelingsledninger og koblingsledninger Lunds tekniske sjef mener det bør skilles på fordelingsledninger (tilførselsledninger) og koblingsledninger. - Fordelingsledninger ligger som oftest over himling og i sjakter. Disse skal være lett utskiftbar og lekkasje skal oppdages raskt. De er utskiftbare hvis de ligger over himling (himling er nesten alltid utskiftbar, gips er f.eks å betrakte som utskiftbar) og i sjakt som er tilgjengelig. Lekkasje vil oppdages raskt så lenge det er drensåpning. - For at det skal kunne dreneres ut av sjakta må bunnen være smurt med membran, trau eller lignende. Drenshullet er for å ta drypplekkasjer, ikke beregnet for blow out! I tillegg skal sjakta ha inspeksjonsmulighet. Som fordelingsledninger mener vi flere rørtyper kan tillates, eksempelvis kobber, alupex osv. Her ser vi ikke nødvendigheten av rør i rør da dette er å betrakte som en åpen rørføring med disse forutsetningene. Vannstoppeventiler bør ikke brukes i dette tilfellet. Koblingsledninger - Disse bør være som tidligere. Rør-i-rør fra skapet til utstyret og drensåpning fra skapet ned til rom med sluk. Vannstoppeventil i skapet kan tillates hvis det ikke er mulig å drenere til rom med sluk. Antonsen trekker fram også andre installasjoner som i praksis bør være omfattet av samme sak som over: - Innbyggingssisterner bør behandles på samme måte som ei sjakt. En drypplekkasje skal kunne oppdages rask ved at det er smurt membran, trau el l under sisterna. Og kravet bør være under sisterna, ikke over og rundt! Det bør ikke være krav til vannstoppeventil her, hverken i et våtrom eller Wc-rom. Sisterna bør være definert som utskiftbar så lenge den ikke er murt inn. Han påpeker at Våtromsnormens definisjon av våt sone rundt et wc bør forandres. Vi mener denne ikke behøver å være definert som våt sone. Dette gjelder også våt sone over sisterna, hvor det ofte sitter rør i rør-skap i dag. Definisjonen av våt sone i og rundt innbyggingssisterna skaper mange diskusjoner og konflikter i dag. Sjakt plassert adskilt fra våtrommet: - Er lekkasjesensorer eller fuktføler som stenger vanntilførselen nødvendig og en bra løsning i bunnen av hver rørsjakt, i hver etasje, når sjakt ikke er inntil våtrommet, slik som BVN bladet beskriver? - Nei! Hvilke erfaringer har dere med lekkasjestoppere? - En feilkilde som før eller siden må skiftes. Vi har ulike erfaringer og opplevelser med magnetspoler som har brent seg, automatikk som har kortsluttet, mm. Det å plassere en 230 V stikkontakt i en sjakt eller et wc-rom og med en vannstoppeventil, er ingen god løsning. Generelt vil vi ha minst mulig vannstoppeventiler. Disse bør ikke brukes i annet tilfelle enn der vanntilkoblet utstyr uten overløp er tilkoblet – som benkbereder, oppvaskmaskin, vanndispenser, kaffemaskin, side by side kjøleskap etc. Har utstyret godkjent vannstoppeventil er kravet oppfylt. For øvrig mener vi at sonen under kjøkkenvasken, oppvaskmaskinen og benkbereder bør defineres som våtsone. Her burde det vært krav om membran og hvor en drypplekkasje ledes til framkanten av kjøkkenbenken. Med denne løsningen vil man få synliggjort en vannlekkasje og man unngår samtidig skjulte bygningsmessige skader da en drypplekkasjen like ofte kan komme fra avløpet i kjøkkenbenken. Er vanntett «trau» eller «vanntett» sjaktbunn praktisk gjennomførbart og en løsning i byggene? - Ja. Sjakt plassert inntil våtrommet: Får dere rørleggere byggentrepenørene til å lage «vanntett» bunn i sjakt i hver etasje, og dreneringsspalter i vegg for synliggjøring av lekkasjevann til sluk ? Tja. I de fleste tilfeller får vi til dette. Dette bør bli en praksis hvor det er naturlig at dette er en del av hovedentreprenørens oppgave på lik linje med membran i våtrom. Dette er på lik linje med spikerslag etc, en del av hovedentreprenørens oppgave men med innspill fra rørlegger om omfang. Rørlegger er best på å legge rør, ikke smøre membran. Vil installasjonsvegg med gulv og veggmembran i rommet før installasjonsveggen blir montert, være gjennomførbart og en bra løsning slik BVN bladet beskriver?  Vil eventuelle vannlekkasjer ledes til sluk via drensåpninger ved gulvnivå ? -Ja Mer info om nye  BVN 41.310 Føringsveier for tappevann finnes her.