– Det er mye bra i tiltakspakken, men skal regjeringens målsettinger om store kutt i de innenlandske utslippene nås innen 2020, må det mye sterkere lut til enn dette, sier Pål Prestrud.
– Regjeringen skal gjennomføre store investeringer i offentlig bygningsstruktur, og det kreves at disse skal følge de nye byggeforskriftene som skal gjelde fra 1. august. Dette er svakt. Vi VET at selv de nye byggeforskriftene er altfor svake i forhold til hva vi vil trenge, og regjeringen burde stille enda strengere krav til effektiv energibruk og fornybare energikilder i disse bygningene enn det som kreves i forskriften.
Ifølge regjeringen har den nye tiltakspakken en klar miljøprofil. Først og fremst skal Enova styrkes med nesten 1,2 milliarder kroner gjennom Energifondet. Dette er 80 prosent mer enn det som opprinnelig ble budsjettert for 2009. Innsatsen i Energifondet retter seg særlig mot utbygging av fornybare oppvarmingsløsninger og energieffektive løsninger i industri, bygg og anlegg.
Også klimaforskningen skal styrkes. Det skal bevilges 75 millioner kroner mer til slik forskning. Her fremhever regjeringen forskning på havvindmøller spesielt.
Prestrud er fornøyd med at regjeringen legger opp til en sterkere satsing på enøk og vindmøller og han synes det er positivt med mer penger til klimaforskning.
– Innenfor klimaforskningen trengs det mer midler til samfunnsvitenskapelig forskning og forskning på tilpasning til klimaendringer. Bevilgningene til Forskningsrådets programmer på disse områdene ligger godt etter behovene. I tillegg trenger vi mer teknologisk forskning, sier Prestrud.
