Biokraftvarme er en fornybarvariant som vil kunne gi både ny fornybar varmeproduksjon og elektrisitet basert på biomasse, skriver han i en kommentar i Aftenbladet Energi.
Biokraftvarme utgjør en vesentlig del av Sveriges energiproduksjon på i alt 120 TWh. I Norge utgjør biokraftvarme bare en liten andel av Norges bioenergiproduksjon på 14,5 TWh.
Hvis man hadde organisert finansieringen med insentiver, både for varmeproduksjon og kraftproduksjon i ett og samme anlegg, så vil man kunne oppnå flere nye fornybare TWh og etablere en sterkere verdikjede for bioenergi i Norge.
En fornuftig sammensetning, basert på Enovas virkemidler, grønne skatter og grønne sertifikater vil kunne bidra til lønnsomhet i energiprosjektene og dermed utløse nye investeringer i ny fornybar energi.
Sverige har et system med grønne sertifikater. Dette har bidratt til økt tempo i utbyggingen av ny fornybar energi. Olje- og energidepartementet forhandler for tiden på vegne av den norske regjering med svenske myndigheter for å kunne etablere et felles marked for grønne sertifikater.
Forhandlingene omtales som krevende. Dette kan bety at det tar flere år før et slikt system er på plass. Mens vi venter på grønne sertifikater, så kan det etableres en feed-in ordning (produksjonsstøtte) for biokraftvarme på om lag 30-40 øre per kWh. Dette vil kunne gi fart i investeringene og dermed sikre en normal lønnsomhet i prosjektene.
Bioenergisektoren kan gi flere nye TWh i årene fremover hvis fornybarmarkedet og finansieringsløsningene innrettes på en mer ekspansiv måte. Etter at regjeringen la frem sin bioenergistrategi i april 2008, har de ekspansive virkemidlene latt vente på seg.
Målet om 14 nye TWh innen 2020 virker dessverre alt for fjernt slik som energipolitikken er innrettet i dag. Rammevilkårene for investeringer i ny fornybar energi må rett og slett bli bedre. Det kommer vi ikke utenom hvis vi skal oppnå mer fornybar energiproduksjon, skriver han.
