– Vi tegner det som blir bygd, i stedet for å bygge det som var tegnet

Annonsørinnhold

Hva gjør de som lykkes i et tøft marked?

Byggenæringen er i omstilling. Nye markedsforhold, sirkularitet, digitale produktpass og kunstig intelligens endrer spillereglene. NOBB-konferansen samler bransjen i Oslo for å finne ut hvordan endringene kan bli en fordel i stedet for en byrde.

- Byggekostnadene har steget kraftig de siste årene, og er en utfordring for byggebransjen og bygging av bolig- og næringsbygg. Hverken materialpriser eller lønnskostnader ser ut til å gå ned med det første. Det tvinger bransjen til å tenke nytt, mener Bakke.

– Vi må faktisk gjøre noe annerledes. Det er lite sannsynlig at folk skal ha mindre betalt, og at materiellet blir så mye billigere, sier han.

Etterlyser standardisering og prefabrikkering

Bakke peker på at mye av prosjekteringsarbeidet i dag gjøres på nytt for hvert enkelt bygg, selv om løsningene i praksis ligner på mye av det som tidligere har blitt bygd og prosjektert.

– Skal vi få ned bygningskostnadene, tror jeg det handler om standardisering og mer prefabrikkering, sier han.

Som eksempel trekker han fram arbeidet som har blitt gjort i et sjaktutvalg i regi av Rørentreprenørene Norge, der flere aktører deltok aktivt for å definere og forenkle standardiserte sjaktløsninger.

– Det er en måte å sikre at vi kan bygge enklere på, hvis sjaktene er definert og like, og vi ikke diskuterer størrelsen på dem hver eneste gang, sier han.

Samtidig erkjenner han at det er krevende å utfordre etablert praksis.

– Det krever at du tørr å analysere og dokumentere nye løsninger. Jeg tror kanskje vi som bransje er for dårlig på det. Det blir gjerne som vi gjorde sist.

Vil ha færre og enklere regelverkskrav

Bakke trekker frem at ulike krav fra kommune til kommune også er en driver for høye prosjekteringskostnader. Med dagens tekniske forskrifter burde vi kunne gjøre tekniske bytter.

– Kan sprinkler faktisk erstatte noen av de andre kravene i bygget? Vi må tenke helhetlig hvis vi skal få ned kostnadene, sier han.
- Antall stikkontakter og datauttak i dagens elektrokrav, samt lydkrav og støykrav på yttervegg, som eksempler på krav som etter hans mening bør vurderes.

– Hvis alle forsvarer sine egne krav hver gang man skal se på forenklinger, og tviholder på sine særinteresser, blir det akkurat som det har vært hele tiden og byggene blir ikke bygget, påpeker Bakke.

Han er lite optimistisk til at endringer kommer raskt fra myndighetshold. Byggenæringen har levert inn 72 forslag til forenklinger av TEK17 og andre regler, men veien fra faglig behandling i direktoratet til politisk vedtak og iverksettelse tar tid.

– Det går år. Og saksbehandlingstiden i kommunen kan i verste fall være åtte–ni år for en reguleringssak. Skal man gjøre noe på byggetider og få fort gang i behandlingstider, må det skje noe drastisk. Det begynner virkelig å haste for en byggebransje som sliter, og det er ingen varslede store oppturer på gang ifølge prognosemakerne, sier han.

Samspill må bety mer enn lavest pris

Bakke er kritisk til samspillkontrakter som i praksis kun premierer lavest påslag og laveste målpris. Det er ikke det som skal være utgangspunktet for godt samspill.

– Det er ikke en modell som er bærekraftig over tid. Da får du verken innovasjon eller bedrifter med tyngde til å utvikle seg, sier han.

Han trekker fram byggingen av sykehuset i Tønsberg, en IPD-kontrakt med Skanska, som et positivt eksempel.

– Fokuset var å gjennomføre et godt prosjekt og levere et bra bygg, ikke på hvem som hadde lavest pris og lavest påslag på materiell. I ettertid har rapporter vist at det ble et billigere bygg med høy kvalitet, bygget i tide og uten konflikter, sier Bakke.

Ny selskapskonstruksjon for datasenterprosjekt

Bravida har i 2026 etablert et nytt samarbeid med hovedentreprenøren Backe om et datasenterprosjekt i Stavanger. Bravida og Backe har etablert et felles aksjeselskap.

– Datasentre er mer komplekse å bygge, mye teknikk, avansert kjøling, sikkerhet og store tekniske grensesnitt. Ved å organisere oss som ett selskap får vi til et bedre samarbeid, og styrker samhandlingen på samme tid, sier Bakke.

Han peker på at Bravida har prøvd lignende modeller i mindre skala tidligere, blant annet gjennom Team Veidekke-samarbeidet på leilighetsprosjektene på Ulven.

– Vi ser at det blir billigere. Det handler om at verdikjeden endres, og at man tenker litt annerledes, sier han.

Prosjektering og digitalisering: uforløst potensial

Bakke mener bransjen har mye å hente på bedre digital prosjektering og mer presise BIM-modeller.

– I dag prosjekter og tegner man underveis i byggeperioden, i stedet for å bygge det som var tegnet. Hvis vi kunne brukt de digitale modellene helt rett ut, og bestilt varer og produkter direkte fra spesifikasjonene, hadde vi spart enormt mye, både i tid og penger, sier han.

Bedre prosjektering ville også kunnet gi mer prefabrikkering, bedre planlagt innkjøp og produksjon – og dermed kortere byggetid.

– For en byggherre handler det også om å få inntjening raskere. Bygger du på 2,5 år i stedet for 4, kommer leietakerne inn tidligere, og kostnadene reduseres, sier Bakke.

Bekymret for rekruttering til bransjen

- Byggebransjen er i en lavkonjunktur for tiden, men vi må være forsiktig med å «svartmale». Vi vet at det er behov for kapasitet i fremtiden og advarer mot konsekvensene av at færre søker seg til byggfagene.

– Om lag 15.000 bygningsarbeidere har forlatt bransjen de siste årene. Noen utenlandske har reist hjem, andre har gått over til andre næringer. Hvis vi ikke rekrutterer og utdanner nye folk nå, får vi et kjempeproblem når markedet kommer tilbake, sier han.

Han peker på datasentre, forsvarsanlegg og infrastrukturprosjekter som områder med økende behov for arbeidskraft framover, i tillegg til en aldrende befolkning vil føre til mer kamp om arbeidskraften.

– Boligbygging er også et offentlig ansvar

Bakke reagerer på at de tekniske fagene, og rørfaget spesielt, ofte blir pekt ut som synderen når byggekostnader diskuteres.

– Det er lett å skylde på de tekniske fagene. Men det er ikke det som avgjør om noen har råd til å kjøpe en leilighet. Man må se helheten, sier han.

Han mener boligbygging må ses som et samfunnsansvar bransjen deler med det offentlige, og etterlyser mer offentlig satsing. Virkemidler som økte rammer for husbanken og for eksempel reduksjon av infrastrukturkostnader vil få mer fart på boilgbyggingen.

- Også innenfor andre områder kan det offentlige hjelpe en næring med store utfordringer. Et forslag kan være oppgradering av skolebygg som har dårlig inneklima, gammel belysning, høyt energiforbruk, mangelfull isolasjon, lav automatiseringsgrad osv. Fine prosjekter som ville gitt samfunnsmessig gevinster og lokal aktivitet. I slike prosjekter kunne man satt krav om en høy lærling andel for å sikre rekruttering.

– Da hadde vi fått fart i byggenæringen, lært opp en ny generasjon, og fått mer bærekraftige bygg samtidig, sier Bakke.

– Redd det tar for lang tid

Bakke mener byggenæringen har vært tydelig i sin påvirkning overfor politikerne, men frykter at endringene uteblir eller kommer for sent.

– Jeg er redd det kan ta så innmari lang tid. De prater og prater, sier han.

Han peker på at byggenæringen bærer en uforholdsmessig stor del av den økonomiske nedturen, mens resten av norsk næringsliv, med lav arbeidsledighet og en sterk eksportindustri, har klart seg bedre.

– Det er byggenæringen som har fått blø. Vi har konkurser og store utfordringer, mens man i resten av samfunnet kanskje ikke helt forstår alvoret i situasjonen, sier Bakke, avslutningsvis.