2021-04-27-skanska
Konsernsjef i Skanska Norge, Ståle Rød.

Systematisk kutt av klimagassutslipp gir resultater

Skanska skal lede an i det grønne skiftet og være klimanøytrale innen 2045. Selskapets klimaveikart viser hvordan de skal jobbe og hva de skal satse på for å gjøre ambisjonen til virkelighet.Som prosjektutvikler og entreprenør satser Skanska tungt på klima og miljø, og har realisert noen av verdens mest klimaambisiøse bygg og anlegg. Selskapet har gjennom flere år jobbet systematisk for å kutte klimagassutslippene. Dette arbeidet gir resultater og de siste fem årene har Skanska som konsern kuttet 34 prosent av utslippene fra egenutviklede prosjekter. Skanskas klimaambisjon sier at CO2-utslippene skal reduseres med 50 prosent innen 2030 og at selskapet skal være klimanøytrale innen 2045. En klar og tydelig ambisjon, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før målene er nådd. Klimaveikartet staker ut kursen, og peker på områdene og virkemidlene det skal satses på for å komme dit.Det grønne skiftet gir store muligheter15 prosent av klimagassutslippene i Norge kommer fra BAE-næringen. Utslippene må kuttes betydelig i årene som kommer hvis Norge skal klare å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 prosent, og opp mot 55 prosent, i 2030 sammenlignet med nivået i 1990.- Det er ingen hemmelighet at næringen vår står for en stor del av klimagassutslippene og ressursbruken, både i Norge og på verdensbasis. Men det betyr også at vi spiller en helt avgjørende rolle når det kommer til å bidra til utslippskutt. Dette gir oss store muligheter til å utvikle og realisere klimaambisiøse prosjekter som virkelig utgjør en forskjell. Kravet om et grønt skifte er tydelig, og vi i Skanska skal lede an, sier konsernsjef i Skanska Norge, Ståle Rød.Skanska-sjefen er klar på at det må være snakk om en klimadugnad hvis målene skal nås. Dette gjelder selskapets egne klima- og miljømål, og de felles målene Norge og andre land over hele kloden har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen.- Som selskap er vi på god vei til å klare de reduksjonene som er nødvendige for å nå målene vi har satt oss i 2030. Det blir derimot mye mer krevende å nå målet om klimanøytralitet innen 2045. I dag sitter vi ikke på løsningene, metodene eller teknologien som trengs for å nå dette målet. Derfor må vi trekke på all den kompetansen og erfaringen som finnes, både i Skanska, bransjen vår og resten av næringslivet. Vi klarer ikke dette alene, og vi må tenke nytt og samarbeide tettere hvis vi skal lykkes med å nå målene i Parisavtalen, fortsetter Rød.Fokusområder og muliggjørereKlimaveikartet peker på energieffektivitet, bruk av materialressurser, sirkulær økonomi, maskiner og transport, samt arealbruksendringer som de områdene hvor det er størst potensial for å kutte utslipp og redusere klima- og miljøbelastningen til Skanskas prosjekter.- Vi har sett på hele virksomheten vår og identifisert de områdene vi mener kan ha størst innvirkning på å redusere klimagassfotavtrykket vårt. Utvikler vi virksomheten vår innenfor disse fem områdene, når vi målet om 50 prosent reduksjon for våre egenutviklede prosjekter innen 2030, mens målet om karbonnøytralitet i 2045 er innen rekkevidde. Det blir ikke enkelt, og vil kreve stor evne og vilje til å omstille oss, men vi mener det er realistiske målsettinger, forklarer Randi Lekanger. Hun er direktør for bærekraft og miljø i Skanska Norge, og har ledet arbeidsgruppen som har jobbet frem hvilke områder det skal satses på og de konkrete tiltakene som skal gjennomføres.Veikartet trekker også frem fire muliggjørere. Dette er virkemidler som Skanska mener vil hjelpe dem med å nå målene, og utnytte klima- og miljøpotensialet som ligger i de ulike fokusområdene.- For å få størst mulig effekt ut av tiltakene vi iverksetter innenfor de fem områdene, trenger vi kunnskap, samarbeidsvilje og gode hjelpemidler. Vi må bli bedre til å dele kompetanse og erfaringer, både internt i Skanska og med eksterne samarbeidspartnere. Derfor kommer vi til å styrke vår satsning på innovasjon og FoU, samt inngå flere strategiske partnerskap i tiden fremover. Vi rigger oss nå for den neste etappen på vår reise mot lavutslippssamfunnet, sier Lekanger avslutningsvis.

Hopp til hovedmenyen på sidenHopp til hovedinnholdet på siden

meny

Søk

Forside/Eiendomsdrift

$('body').addClass("widefull");

if($('.listingpictext').text().length == 0){ $('.image-description').hide(); }

Systematisk kutt av klimagassutslipp gir resultater

Publisert

<!-- function fbs_click() { u=location.href; t=document.title; window.open('http://www.facebook.com/sharer.php?u='+encodeURIComponent(u)+'&t='+encodeURIComponent(t),'sharer','toolbar=0,status=0,width=626,height=436');return false; } // --> <!-- function twitThis(T, C, U, L) { var targetUrl = 'http://twitter.com/home?status=' + encodeURIComponent(T) + '... ' + encodeURIComponent(U); window.open(targetUrl); return false; } function twitThisTwo(T, C, U, L) { // new method // https://developer.twitter.com/en/docs/twitter-for-websites/tweet-button/overview var targetUrl = 'http://twitter.com/intent/tweet?text=' + encodeURIComponent(T) + '&url=' + encodeURIComponent(U); window.open(targetUrl); return false; } // -->

function lns_click() { url = location.href; title = location.title; linkedinurl = "https://www.linkedin.com/shareArticle?mini=true&url="+encodeURIComponent(url)+"&title="+encodeURIComponent(title); window.open(linkedinurl, 'sharer', 'toolbar=0,status=0,width=626,height=436'); return false; }

Denne artikkelen er over 5 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

meta:subtitle: <div class="articlebody ck-content"><div class="innerbody"><strong>Skanska skal lede an i det grønne skiftet og være klimanøytrale innen 2045. Selskapets klimaveikart viser hvordan de skal jobbe og hva de skal satse på for å gjøre ambisjonen til virkelighet.</strong><br/><br/>Som prosjektutvikler og entreprenør satser Skanska tungt på klima og miljø, og har realisert noen av verdens mest klimaambisiøse bygg og anlegg. Selskapet har gjennom flere år jobbet systematisk for å kutte klimagassutslippene. Dette arbeidet gir resultater og de siste fem årene har Skanska som konsern kuttet 34 prosent av utslippene fra egenutviklede prosjekter. Skanskas klimaambisjon sier at CO<sub>2</sub>-utslippene skal reduseres med 50 prosent innen 2030 og at selskapet skal være klimanøytrale innen 2045. En klar og tydelig ambisjon, men det gjenstår fortsatt mye arbeid før målene er nådd. Klimaveikartet staker ut kursen, og peker på områdene og virkemidlene det skal satses på for å komme dit.<br/><br/><strong>Det grønne skiftet gir store muligheter</strong><br/><br/>15 prosent av klimagassutslippene i Norge kommer fra BAE-næringen. Utslippene må kuttes betydelig i årene som kommer hvis Norge skal klare å redusere utslippene av klimagasser med minst 50 prosent, og opp mot 55 prosent, i 2030 sammenlignet med nivået i 1990.<br/><br/>- Det er ingen hemmelighet at næringen vår står for en stor del av klimagassutslippene og ressursbruken, både i Norge og på verdensbasis. Men det betyr også at vi spiller en helt avgjørende rolle når det kommer til å bidra til utslippskutt. Dette gir oss store muligheter til å utvikle og realisere klimaambisiøse prosjekter som virkelig utgjør en forskjell. Kravet om et grønt skifte er tydelig, og vi i Skanska skal lede an, sier konsernsjef i Skanska Norge, Ståle Rød.<br/><br/>Skanska-sjefen er klar på at det må være snakk om en klimadugnad hvis målene skal nås. Dette gjelder selskapets egne klima- og miljømål, og de felles målene Norge og andre land over hele kloden har forpliktet seg til gjennom Parisavtalen.<br/><br/>- Som selskap er vi på god vei til å klare de reduksjonene som er nødvendige for å nå målene vi har satt oss i 2030. Det blir derimot mye mer krevende å nå målet om klimanøytralitet innen 2045. I dag sitter vi ikke på løsningene, metodene eller teknologien som trengs for å nå dette målet. Derfor må vi trekke på all den kompetansen og erfaringen som finnes, både i Skanska, bransjen vår og resten av næringslivet. Vi klarer ikke dette alene, og vi må tenke nytt og samarbeide tettere hvis vi skal lykkes med å nå målene i Parisavtalen, fortsetter Rød.<br/><br/><strong>Fokusområder og muliggjørere</strong><br/><br/>Klimaveikartet peker på energieffektivitet, bruk av materialressurser, sirkulær økonomi, maskiner og transport, samt arealbruksendringer som de områdene hvor det er størst potensial for å kutte utslipp og redusere klima- og miljøbelastningen til Skanskas prosjekter.<br/><br/>- Vi har sett på hele virksomheten vår og identifisert de områdene vi mener kan ha størst innvirkning på å redusere klimagassfotavtrykket vårt. Utvikler vi virksomheten vår innenfor disse fem områdene, når vi målet om 50 prosent reduksjon for våre egenutviklede prosjekter innen 2030, mens målet om karbonnøytralitet i 2045 er innen rekkevidde. Det blir ikke enkelt, og vil kreve stor evne og vilje til å omstille oss, men vi mener det er realistiske målsettinger, forklarer Randi Lekanger. Hun er direktør for bærekraft og miljø i Skanska Norge, og har ledet arbeidsgruppen som har jobbet frem hvilke områder det skal satses på og de konkrete tiltakene som skal gjennomføres.<br/><br/>Veikartet trekker også frem fire muliggjørere. Dette er virkemidler som Skanska mener vil hjelpe dem med å nå målene, og utnytte klima- og miljøpotensialet som ligger i de ulike fokusområdene.<br/><br/>- For å få størst mulig effekt ut av tiltakene vi iverksetter innenfor de fem områdene, trenger vi kunnskap, samarbeidsvilje og gode hjelpemidler. Vi må bli bedre til å dele kompetanse og erfaringer, både internt i Skanska og med eksterne samarbeidspartnere. Derfor kommer vi til å styrke vår satsning på innovasjon og FoU, samt inngå flere strategiske partnerskap i tiden fremover. Vi rigger oss nå for den neste etappen på vår reise mot lavutslippssamfunnet, sier Lekanger avslutningsvis.</div><div class="clearfix"></div></div> if ($('.articlebody').find('.articleparagraph').length >=2 ){ console.log('two or more paragraphs'); $('.bannerlocation52').insertAfter('.articleparagraph1'); } else { // console.log('Less than two paragraphs'); $('.bannerlocation52').remove(); } if ($('.articlebody').find('.articleparagraph').length >=3 ){ console.log('two or more paragraphs'); $('.bannerlocation53').insertAfter('.articleparagraph2'); } else { // console.log('Less than two paragraphs'); $('.bannerlocation53').remove(); }

/** * RECOMMENDED CONFIGURATION VARIABLES: EDIT AND UNCOMMENT THE SECTION BELOW TO INSERT DYNAMIC VALUES FROM YOUR PLATFORM OR CMS. * LEARN WHY DEFINING THESE VARIABLES IS IMPORTANT: https://disqus.com/admin/universalcode/#configuration-variables */ /* var disqus_config = function () { this.page.url = PAGE_URL; // Replace PAGE_URL with your page's canonical URL variable this.page.identifier = PAGE_IDENTIFIER; // Replace PAGE_IDENTIFIER with your page's unique identifier variable }; */ (function() { // DON'T EDIT BELOW THIS LINE var d = document, s = d.createElement('script'); s.src = 'https://vvsforum.disqus.com/embed.js'; s.setAttribute('data-timestamp', +new Date()); (d.head || d.body).appendChild(s); })();

Please enable JavaScript to view the comments powered by Disqus.

Flere artikler fra Eiendomsdrift

Gårdeiere kan spare 664 millioner kroner med bedre byggdrift

Etablerer et av Oslos største eiendomsselskaper

OPF fikk Norges første sertifikat i BREEAM-NOR In-Use

Kan bety en enklere hverdag for bygg-, anlegg- og eiendomssektoren

Dette er finalistene til Årets grønne driftsteam 2025

if($('.morearticles>article').length == 0){ $('.smallheader').hide(); }

Fra brikker til helhet – Kiona forener kontrollsystemer med åpne løsninger

Annonsørinnhold

const article = $(".articlebody").html(); const newArticle = article.replace(/–/g, "<div style='height:1rem;'></div>"); $(".articlebody").html(newArticle); $('.articleimage').each(function(){ let n = $(this).find($('.articleimagedesc')).text(); $(this).find($('.lightbox')).attr("data-sub-html", n); });

$(document).foundation(); $(document).ready(function() { $("#lightslider").lightSlider({ item: 3, autoWidth: false, slideMove: 1, // slidemove will be 1 if loop is true slideMargin: 10, addClass: '', mode: "slide", useCSS: true, cssEasing: 'ease', //'cubic-bezier(0.25, 0, 0.25, 1)',// easing: 'linear', //'for jquery animation',//// speed: 400, //ms' auto: true, loop: true, pauseOnHover: true, slideEndAnimation: true, pause: 2000, keyPress: false, controls: false, prevHtml: '', nextHtml: '', rtl:false, adaptiveHeight:true, vertical:false, verticalHeight:500, vThumbWidth:100, thumbItem:10, pager: false, gallery: false, galleryMargin: 5, thumbMargin: 5, currentPagerPosition: 'middle', enableTouch:true, enableDrag:true, freeMove:true, swipeThreshold: 40, responsive : [ { breakpoint:1024, settings: { item:2, slideMove:1, slideMargin:6, } }, { breakpoint:640, settings: { item:1, slideMove:1 } } ] }); $(".articlemediaimages").lightSlider({ item: 3, autoWidth: false, slideMove: 1, // slidemove will be 1 if loop is true slideMargin: 10, addClass: '', mode: "slide", useCSS: true, cssEasing: 'ease', //'cubic-bezier(0.25, 0, 0.25, 1)',// easing: 'linear', //'for jquery animation',//// speed: 400, //ms' auto: false, loop: true, pauseOnHover: true, slideEndAnimation: true, pause: 3000, rtl:false, adaptiveHeight:true, vertical:false, verticalHeight:500, vThumbWidth:100, pager: true, thumbMargin: 5, currentPagerPosition: 'middle', }); }); $('.menubutton').click(function(){ $('.menubutton').toggleClass("closeMenu"); $('.mainmenu').slideToggle(); }); // ACCORDION // convert extended article in dynamic mode to accordion-style content function extendedArtAccordion(el) { $(el).parent().parent().find('.is-active').not($(el).parent()).toggleClass('is-active'); $(el).parent().toggleClass('is-active'); } jQuery(document).ready(function($) { $('.articleparagraphdynamic').find('.paragraphheadline').on('click', function(){ extendedArtAccordion($(this)); }); }); $(".viewarea").lightGallery({ selector: 'a.lightbox', subHtmlSelectorRelative: true }); $(document).foundation();

Powered by Labrador CMS