- Et reelt problem betyr ikke automatisk et marked

Da KEM-studentene Birger Sturtzel, Michael Ray Guttormsen og Rion Xhermajli ved Fagskolen i Oslo lanserte Byggmatch i 2025, var de optimistiske. Prosjektoppgaven var blitt til en konkret rekrutteringsplattform for rørleggerbransjen, med mål om å synliggjøre fagarbeideres reelle kompetanse og gi arbeidsgivere et bedre verktøy for rekruttering og kvalitetssikring.

Trioen har solid forankring i bransjen. Sturtzel er daglig leder og eier av Bedre VVS AS, Guttormsen er energiansvarlig for Oslo/Akershus i Brødrene Dahl, og Xhermajli er rørlegger hos Bravida Romerike.

Nå har de lagt prosjektet ned. Til tross for positiv respons på problemstillingen, viste det seg vanskelig å skape sterke nok insentiver til at løsningen faktisk ble tatt i bruk.

– Vi traff etter min vurdering en reell og interessant problemstilling, men klarte ikke å finne en kobling mellom problemet og løsningen som skapte sterk nok verdi og motivasjon for alle aktørene som måtte bidra for at modellen skulle fungere, sier Michael Ray Guttormsen.

Svennebrevet forteller lite

Utgangspunktet var en problemstilling de opplevde fikk mye positiv respons: Hvordan kan man få frem hele kompetansebildet til en fagarbeider?

– Et svennebrev forteller at noen er rørlegger, men relativt lite om hva personen faktisk har jobbet med gjennom karrieren og hvor spisskompetansen ligger. To rørleggere med samme svennebrev kan ha helt forskjellig erfaring, eksempelvis innen service, nybygg, sprinkler, varmeanlegg, sveising eller større entrepriseprosjekter, påpeker Guttormsen.

Flere arbeidsgivere kjente seg igjen i dette. For bedrifter som skal finne riktig fagperson til riktig oppdrag, gir faktisk erfaring et bedre beslutningsgrunnlag enn stillingstittel og svennebrev alene.

Tre nivåer – og et brudd mellom dem

Underveis så studentene at problemet eksisterer på tre nivåer. Fagarbeideren trenger å synliggjøre hva han eller hun faktisk kan. Arbeidsgiveren trenger et bedre grunnlag for å velge riktig person. Og bransjen som helhet trenger å forstå hvilken kompetanse som finnes, hvor den finnes og hvor det oppstår mangler.

– Det var særlig i overgangen mellom disse nivåene vi møtte utfordringen, forteller studentene. 

Paradokset i et stramt arbeidsmarked

Kjernen i problemet ligger i hvordan arbeidsmarkedet for rørleggere fungerer i dag. Etterspørselen etter fagfolk har lenge vært høy, og mange får ny jobb relativt enkelt – ofte gjennom direkte kontakt og et intervju, uten å måtte dokumentere tidligere prosjekter eller spisskompetanse i detalj.

– Dermed oppstår et interessant paradoks. Arbeidsgivere og bransjen generelt, kan ha stor nytte av bedre kompetansedata, samtidig som fagarbeideren selv ikke nødvendigvis har et sterkt nok insentiv til å bruke tid på å registrere og vedlikeholde denne informasjonen, påpeker studentene.

Det var derfor de etter hvert konkluderte med at løsningen, slik den opprinnelig var utformet, ikke passet godt nok med hvordan markedet faktisk fungerer.

– Det holder ikke at et problem eksisterer eller at mennesker synes en løsning er interessant. Det må også finnes sterke nok insentiver til at brukerne faktisk endrer adferd.

Behovet kan vokse

Selv om Byggmatch er lagt ned, mener studentene at den underliggende problemstillingen fortsatt er svært relevant. Med bedre data om hva fagarbeidere faktisk kan, kunne bransjen fått svar på hvor ulike typer kompetanse finnes, hvor mangel begynner å oppstå, hvilke fagområder man bør rekruttere mer til og hvor det bør investeres i opplæring og videreutdanning.

Behovet kan bli større dersom arbeidsmarkedet endrer seg, for eksempel ved lavere aktivitet i byggebransjen, tilgang på utenlandsk arbeidskraft eller nye tekniske krav som krever annen kompetanse enn i dag.

– Da blir det stadig viktigere å vite ikke bare hvor mange rørleggere man har, men hva disse rørleggerne faktisk kan, understreker Guttormsen. 

Problem, verdi og timing er forskjellige ting

Den viktigste lærdommen fra Byggmatch oppsummerer studentene slik:

– Vi fant en reell utfordring og fikk bekreftet at flere i bransjen så problemstillingen. Samtidig lærte vi at et reelt problem ikke automatisk betyr at det finnes et fungerende marked for løsningen akkurat nå. Problem, verdi, brukerinsentiver, betalingsvillighet og timing er forskjellige ting, sier Guttormsen.

– Med Byggmatch kunne man blant annet fått bedre svar på hvor kompetansen finnes, hvor det er kompetansemangel, hvilke fagområder det bør rekrutteres flere til, og hvor man bør investere mer i opplæring og videreutdanning, sier Guttormsen.

– Jeg mener spørsmålet vi startet med fortsatt er ubesvart: Hvordan kan bransjen få en bedre forståelse av hvilken kompetanse den faktisk har, og bruke den innsikten til å utvikle fagarbeiderne den trenger for å møte morgendagens behov? Byggmatch ble ikke løsningen på det, men prosjektet ga oss en langt bedre forståelse av hva som faktisk må være på plass for at en slik løsning skal fungere, avslutter Guttormsen.