– Sprinkler er faget som påvirkes av alle andre

Det var budskapet da Sandmæl, daglig leder i FPA AS, holdt innlegg om sprinkler som fag på VVS-dagene. Han har selv hatt ansvar for prosjektering og montasje av sprinkleranlegg i bygg på til sammen over én million kvadratmeter, og har kontrollert enda mer. I tillegg jobber han med forsikringssaker der anlegg ikke har fungert som de skulle, enten det dreier seg om frost, brann eller andre skader.

Annonsørinnhold

Hva gjør de som lykkes i et tøft marked?

Byggenæringen er i omstilling. Nye markedsforhold, sirkularitet, digitale produktpass og kunstig intelligens endrer spillereglene. NOBB-konferansen samler bransjen i Oslo for å finne ut hvordan endringene kan bli en fordel i stedet for en byrde.

Spredt på for mange firmaer

Sandmæl sammenlignet det norske markedet med Sverige og Danmark, der sprinkler er forbeholdt rene spesialfirmaer.

– Der jobber ikke vanlige rørleggere med sprinkler. Det er kanskje en god del av årsaken til frustrasjonen i markedet i dag, sa han.

Utgangspunktet i nye bygg er enkelt, påpekte han: Brannrådgiveren krever et sprinkleranlegg i henhold til standard, eieren forventer å få det, totalentreprenøren ønsker å levere det, og forsikringsselskapet forsikrer bygget nettopp fordi anlegget skal fungere.

– Er ikke det det alle egentlig har betalt for? Kjøper du en ny bil, er du ikke fornøyd hvis lakken har riper, speilet henger og slenger og matten mangler. Det handler om å få det man har bestilt, påpeker Sandmæl.

Erklæringen ingen leser

Kjernen i innlegget var slutterklæringen. Ifølge Sandmæl er dette et krav som har stått i sprinklerstandarden i mange år, men som i praksis ofte ikke blir levert i henhold til det.

– Elektrikerne er flinke til å levere en erklæring hver gang de har gjort noe med det elektriske anlegget. Når brannrådgiveren har sagt at vi skal ha et anlegg i henhold til sprinklerstandarden, skal også denne erklæringen leveres. En av grunnene til at det ikke skjer, er at totalentreprenørene og byggherrene ikke kjøper standardene og ikke leser hva som står der, sa han.

At rådgivere vil signere en slutterklæring, tror han lite på. Rådgiveren prosjekterer anlegget og sender det videre til rørleggeren, men engasjeres i liten grad til å følge opp på byggeplass. Og der skjer endringene.

– Sprinkler er det faget som påvirkes av alle andre. Hvis ventilasjonen ikke følger tegningen, maleren dekker til sprinklerhodene eller vegger flyttes, får det konsekvenser for sprinkleranlegget.

Dermed havner signaturen hos rørleggeren.

– Hvor lysten er man på å bekrefte at anlegget er uten feil og mangler? Man kan gjøre det ukritisk, men den signaturen kan slå tilbake når kontrollrapporten kommer og viser at mye ikke var riktig, sa Sandmæl, og pekte på prosjekter der tre, fem eller sju rørleggere har vært borti anlegget:

– Hva vet egentlig prosjektlederen som får jobben med å signere?

Tre godkjenninger, én slange

Som eksempel på forskjellen mellom kunnskap og kompetanse trakk han fram fleksible sprinklerslanger.

– Jeg spør rørleggere om de bruker fleksible slanger. Ja, selvfølgelig. Hvilken godkjenning ligger til grunn for montasjen? Da ser de bare rart på meg, fortalte han.

Databladet til en slik slange viser gjerne tre godkjenninger – en tysk, en engelsk og en amerikansk – som ikke er enige om tillatt bøyeradius og antall bøyer.

– Rørleggeren skal vite hvilken godkjenning som ligger til grunn for arbeidet sitt. Det er en del av det han skal dokumentere når han sier at dette er montert riktig.

Sertifikat som dokumentasjon

Sertifisering er i utgangspunktet ikke et krav for å jobbe med sprinkler, understreket Sandmæl. Men sertifikatet blir stadig oftere etterspurt som dokumentasjon på kompetanse. Han siterte et LinkedIn-innlegg som oppsummerer poenget:

– Det er ikke hva du har gjort som betyr noe, det er hva du kan dokumentere at du har gjort. Hvis det blir en lekkasje, en feil eller en reklamasjon, er spørsmålet hva som skjedde og hvorfor.

Han viste også til OBOS, som skal skifte ut sprinkleranlegg i parkeringshus, og som stiller krav om at alle i prosjektet skal dokumentere kompetansen sin med sertifikat.

Historisk har FG-sertifiseringen hatt tilnærmet monopol på sprinklerkompetanse. Sandmæl mente mange ikke er klar over at ordningen i praksis åpner for at ett sertifisert firma med én person med sertifikat, som kontrollerer alle andre, er nok.

– Jeg tror ikke det er realistisk at den ene personen, gjerne en prosjektleder, klarer å fange opp alt som skjer der ute.

– Gutta blir mer selvgående

FPA - Fire Protection Academy`s sprinkleropplæring er ifølge Sandmæl utviklet i samarbeid med eiendomsbransjen og entreprenørbransjen, som ønsket mer sprinklerkompetanse ut i markedet.

Nils, prosjektleder i Bærum Rørleggerbedrift, fortalte i et videoinnslag hvordan sprinklerjobben ofte ble gjort før:

– Du fikk en tegning og la røret litt ukritisk. Du visste egentlig ikke hva du bygde. Og så har man alltid en gammel ringrev som sier at sånn skal det være.

Etter opplæringen merker han forskjell:

– Gutta har blitt enda mer selvgående. De fanger opp feil og avvik tidligere og diskuterer problemene seg imellom, til og med i lunsjen. Før ringte de prosjektlederen og sa at de hadde et problem. Nå kommer de med problemet og en løsning. Da sparer du tid og mange e-poster, og du slipper at produksjonen stopper og at andre står og venter på deg.

Eierne blir mer bevisste

Sandmæl tror presset framover særlig vil komme fra eiendomsbransjen, som sitter med ansvaret for brannsikkerheten når byggene er overtatt. FPA har inngått samarbeid med en leverandør av FDV-system som bygger opp oversikter over hvilken dokumentasjon eierne skal ha for de ulike branntekniske installasjonene. Dette skal også brukes i opplæring av driftspersonell.

– I dag er eiendomsbransjen altfor godtroende til at det de har fått, er det de trenger. Når FDV-systemet synliggjør hva de skal ha, blir det også klart hva de faktisk har fått, sa han.

Det mener han er bra for alle som jobber seriøst:

– De som tar snarveier, vil med større sannsynlighet bli avdekket og fulgt opp.

Et marked i endring

Sandmæl erkjente at markedet er tøft, men mente sprinkler er et godt satsingsområde fordi svært mange bygg har anlegg som skal følges opp. Han understreket betydningen av styringssystemer, og av å gjøre ting riktig første gang for å unngå reklamasjoner og vannskader som bare koster penger.

Han var også åpen om at intet anlegg i praksis er helt i tråd med standarden.

– Men da må man levere en dokumentasjon som fanger opp fravikene og bekrefter at funksjonen er ivaretatt. Uansett om det er et krav eller ikke, skal slutterklæringen leveres, og den skal stå seg den dagen kontrolløren kommer, for han sjekker de samme tingene som rørleggeren har bekreftet.

Rørleggerne som investerer i kompetanse, ønsker ifølge Sandmæl at eiere og entreprenører begynner å etterspørre den, slik at den får en verdi i markedet.

– Da får vi kanskje et bedre skille mellom hvem som har kompetanse til å jobbe med sprinkler, og hvem som kanskje ikke bør gjøre det, sa han, og la til at forsikringsselskapene kan bidra til det samme hvis de blir flinkere til å følge opp når skader oppstår. Forsikringsselskapene ser verdien av sprinkler i forhold til personsikkerhet, men vannskadene fra sprinkler, gir store konsekvenser og kostnader.