Den tidligere politispaneren som fortsatt jakter bevis og dokumentasjon

Annonsørinnhold

Hva gjør de som lykkes i et tøft marked?

Byggenæringen er i omstilling. Nye markedsforhold, sirkularitet, digitale produktpass og kunstig intelligens endrer spillereglene. NOBB-konferansen samler bransjen i Oslo for å finne ut hvordan endringene kan bli en fordel i stedet for en byrde.

Nå gjør han seg klar til NOBB konferansen i Oslo 12.november.

For ikke så lenge siden traff Tor Strand Jacobsen en gammel kompis fra politiet. Han fortalte begeistret at jobben hans handler om å få VVS/VA-bransjen til å samarbeide om å dokumentere produktdata riktig, og digitalt.

– Det første han sa, var at det hørtes både tørt og veldig kjedelig ut, ler Jacobsen.

Selv mener han det motsatte.

– Jeg har opplevd fantastisk mye hyggelig i rollene jeg har hatt opp gjennom årene , ikke minst i VVS-bransjen. Men trivselen har aldri vært så høy som de siste fire årene. Og det mener jeg er fordi jeg er tilbake ved det jeg startet med som 20-åring.

Dokumentasjon fra dag én

Tor Strand Jacobsen startet rett etter plikttjenesten i forsvaret, på Politihøyskolen.

– Jeg startet faktisk som lærling, bare i en helt annen bransje. Dagene den gang startet med de enkle tingene med å hjelpe folk som stod midt oppe i alvorlige saker. Og allerede da ble jeg konfrontert med ordet: Dokumentasjon. Hva som har skjedd, hvor man fant en gjenstand og så videre.

Han fant ut at etterforskning var «rasende interessant», nettopp fordi det fantes tydelige og klare regler for hvordan alt skulle dokumenteres.

– Enten det var et «mindre alvorlig nnbrudd» eller de mest alvorlige sakene, gjaldt nøyaktig de samme reglene for å dokumentere alt fra bevis til hendelsesforløp. I politiet lærte jeg at hvis det som gjøres ikke er dokumentert, så eksisterer det ikke. I VA/VVS-bransjen relatert til dokumentasjon har vi vært altfor rause på det motsatte.

– Klipp håret og få deg en ordentlig jobb

Etter mange år som spaner i Politiet ble han pappa. Det preget ham, ikke bare utseendemessig.

– Jeg kunne ikke fly rundt med langt hår og jakte på kjeltringer i skjul. Det var ikke sunt for familielivet.

Svaret kom på en brødrekveld. Alle tre brødrene jobbet med logistikk og varehandel, eldstebror med innkjøp i Forsvaret, neste eldstebroren i Saint-Gobain-systemet, og den mest kjente for VVS-bransjen, tvillingbror Knut i Brødrene Dahl. Rådet fra brødrene var klart og enstemmig, og kom uten betenkningstid.

– Tor, skal du ikke rett og slett klippe håret og få deg en ordentlig jobb? Du kan fungere både som selger og relasjonsbygger du.

Kuriositeten som visste hva en kobling var

Tor Strand Jacobsen tok rådet fra brødrene, og begynte å lese stillingsannonser i Aftenposten. Han søkte på jobb hos Mabo, i dag Pipelife. De lette etter en VVS-ingeniør eller rørlegger.

– Allerede i det første intervjuet tenkte jeg at de nok bare hadde kalt meg inn av nysgjerrighet, som en kuriositet, sier han.

Men salgsdirektøren hadde lest søknaden nøye, ikke minst delen om hobbyen Jacobsen hadde hatt siden tenårene, å skru på biler og båter.

– Han så at jeg ikke hadde noen formell bakgrunn, men fikk dokumentert at jeg kunne skru og hadde teknisk forståelse - og kanskje var riktig persontype.

Tre intervjuer senere var jobben hans. Noen uker etter var han allerede på veien og på sin første salgsturné på Østlandet, og nettverket begynte å vokse fra første dag.

– Uten at jeg var bevisst på det, fortsatte jeg å gjøre mye av det jeg hadde gjort som etterforsker og spaner. Kartlegge, observere, sortere og samhandle. Men jeg hadde ingenting i verktøykassa for å overtale folk. Det måtte bygge på sjarm og tillit, og etter hvert kom fagkunnskapen for å underbygge.

Låste døra til lunsjrommet

Neste stopp etter Pipelife, var grossisten Ahlsell, som da var nyetablert i Norge. Den første uka på jobb så han at ulike grupper av ansatte spiste lunsj på forskjellige rom.

– Det syntes jeg var trist å se på, så min første oppgave var å få dem til å samhandle. Én bedrift, ett lunsjrom. Ett av rommene måtte jeg faktisk låse døra til, så måtte jeg vise verdien av å snakke med hverandre og å bygge tillit. Tiltaket ble heldigvis godt mottatt.

Etter Ahlsell ble Tor leder for Hansgrohe i Norge. Der gikk mye av jobben ut på å oversette dansk-tyske planer til norsk virkelighet, både bokstavelig og i overført betydning.

– Jeg fikk aksept og ble nok tilgitt i mange sammenhenger, for planene måtte ofte tilpasses norske forhold. Det krevde noen friske diskusjoner, men så lenge vi kunne vise til resultater, så fant vi gode løsninger sammen.

Men så kom det en hyggelig telefon fra Gustavsberg og Villeroy & Boch, som ville ha ham på laget. Det ble fire–fem år med et sortiment som spente fra prosjektprodukter til det aller flotteste på badet.

Permer i tolvte time

Underveis i de ulike jobbene vokste bevisstheten om dokumentasjon. Han husker godt fra mange år tilbake da kunder etterlyste FDV-dokumentasjon.

– Jeg kjørte gjerne rundt på søndagskvelder for å levere en perm, fordi prosjektet skulle overleveres mandag morgen. Hauger med utskrifter trykket ut i tolvte time. Stadig flere var plutselig klar over behovet for underlag og produktdokumentasjon.

Da produktene også skulle selges til byggevarehus, møtte han NOBB, med åtte sifre i stedet for NRF-nummerets sju.

– Det var et system som allerede den gangen fremsto som større og mer omfattende. I langt større grad «må» og ikke «bør», som jeg vil si VVS-bransjen sto i. Og jeg kunne ikke lenger kjøre ut med en perm på søndagskvelden. Alt skulle ligge digitalt tilgjengelig.

For omtrent ti år siden meldte han seg på sin første NOBB-konferanse.

– Jeg følte meg ganske alene fra VVS-bransjen den gangen som deltager. Jeg er nok ganske gjennomsnittlig på mange måter, men når det gjelder nysgjerrighet, så krysser jeg av i alle bokser, sier markedssjefen med et smil.

Porsche-omveien

Så kom en telefon midt i koronaperioden. Var det ikke på tide at Tor tok en jobb i bilbransjen? Han havnet på Porsche Center Oslo med ansvar for VIP-kunder.

– Jeg havnet midt i godteposen, med motorlyd fra sju om morgenen til kvelden. Men det tok ikke lang tid før jeg sluttet å kose meg med bilannonser på Finn, og jeg sluttet å skru bil privat. Det var et signal om at det entusiasmen ble borte, og gleden rundt bilhobbyen forsvant midlertidig.

Lærdommen var todelt: Hobby og jobb bør ikke blandes, og møtet med forbrukerne ga større forståelse for rørleggerens hverdag.

– Det var faktisk mitt første møte i jobb direkte med forbrukere. Jeg fikk om mulig enda høyere respekt for rørleggeren som skal overlevere et ferdig produkt. Det holder ikke at han får dokumentasjonen i morgen, hvis forbrukeren forventer den i dag.

– Du antar

Så ringte en konsulent på vegne av Norsk Byggtjeneste. Jacobsen satt i en luftkjølt Porsche og hørte dårlig, men oppfattet «markedssjef» og «VVS».

– Jeg sa at jeg egentlig var ferdig med å markedsføre og selge produkter. Heldigvis slapp han meg ikke. Han sa: «Du antar.» Og det er jo riktig. Vi mennesker skal være forsiktige med å anta. Vi skal vite.

Så kom det magiske spørsmålet: Kjente han til NOBB?

Han visste godt hva han gikk til. Jacobsen forteller at han møtte betydelig skepsis til NOBB blant flere aktører i VA/VVS-bransjen.

– Flere av dem jeg snakket med, sa rett ut nei til å samarbeide. La byggevarer holde på med sitt, var holdningen jeg møtte fra enkelte. Det var også initiativer for alternative databaseløsninger i VVS-bransjen som man jobbet med.

Etterretning, ikke synsing

Oppskriften ble den samme som på et åsted.

– Det var tilbake til start, etterretningsjobbing. Hva mener egentlig en leverandør? Hva trenger en entreprenør? Riktig informasjon, og den må være korrekt. Ikke synsing og antagelser. Indisier er indisier, men fakta er det som faktisk må ligge i bunn.

Når Tor begynte å jobbe selektivt og målrettet, møtte han stort sett åpne dører. Takket være et nettverk bygget på tillit gjennom mange år i bransjen.

– Oppdraget var klart og jeg bygget videre på erfaringen jeg hadde med meg fra Politiet og et langt liv i salg. Innsikt, kontakt, dialog, lytte. Ingen skulle overkjøres. Her skulle alle sitte i samme båt. Men jeg må være ærlig på at uten et godt eksisterende nettverk hadde det ikke gått å få til den samhandlingen og innpass i bransjen i løpet av to–tre år slik vi sammen fikk til, sier han.

Kritiske og svært gode innspill fra bransjen førte også til at utviklingen av NOBB databasen ble tilpasset – Den prosessen var avgjørende for at vi er der vi er i dag, påpeker Strand Jacobsen.

Henter ikke dokumentasjon og bevis hos andre

I dag opplever Jacobsen stor oppslutning om felles varedata blant grossister, kjeder og entreprenører. Aktørene henter ut oppdatert produktinformasjon fra en felles kilde, med leverandørene som ansvarlige for innholdet.

– Kall det gjerne bevis og ikke indisier. Vi har direkte kontakt med dem som eier varedataene, nemlig hver enkelt leverandør. Vi går ikke inn i naboleiligheten og henter en ting som mangler for å fylle opp med dokumentasjon og bevis. Da får heller datafeltet stå tomt til leverandøren har fylt det inn riktig. Det er de som er sannhetskilden selv.

Neste sak: digitale produktpass

Det store neste kapittelet er digitale produktpass, og Byggtjeneste rigger seg nå til for å bli en tjenesteleverandør for DPP. EU legger opp til en gradvis innføring for ulike produktgrupper, blant annet gjennom økodesignforordningen og den nye byggevareforordningen. For produkter innen VVS og VA vil tidspunkt og innhold avhenge av hvilke regler som gjelder for den enkelte produktgruppen. Det er derfor ikke én felles frist for hele bransjen. Innføringen i Norge avhenger av flere pågående prosesser.

– Grunnprinsippet er at produktinformasjon skal bli lettere tilgjengelig digitalt, for eksempel ved å skanne en kode. Historien starter med noe så enkelt som: Hva er produktet laget av, og hvor kommer det fra?

Jacobsen mener leverandørene i NOBB-plattformen har et godt utgangspunkt:

– Vi mener Norsk Byggtjeneste med NOBB har et meget godt utgangspunkt for arbeidet med digitale produktpass. Nå bygger vi videre på plattformen og forbereder oss på rollen som tjenesteleverandør for digitale produktpass.

– Det koster å etablere, kvalitetssikre, vedlikeholde og distribuere varedata over tid, og å legge til rette for at man som kunde får presentert sine produkter på en plattform bransjen benytter.

Han tror heller ikke produktpasset gjør bransjedatabasen overflødig.

– Sagt på en enkel måte, en forbruker har ingen interesse av å vite hvor mye pallplass 10 paller tar. Men grossisten trenger det. Det vil alltid være behov for supplerende logistikk- og markedsdata for alle handelsleddene og de utførende.

Den tomme foreleggsblokka

Kanskje sier en historie fra politiårene mest om metodene til Tor. Da han leverte tilbake utstyret etter ti år, åpnet mannen på materiellkontoret den personlige foreleggsblokka hans og begynte å le. Blokka var fortsatt ubrukt.

– «Men Jacobsen, har du ikke skrevet et eneste forelegg?» Det hadde han aldri opplevd før. Jeg brukte ofte muligheten til å utvise skjønn, jeg likte å snakke med folk og heller forklare konsekvenser for de jeg traff på. De som var utenfor rekkevidden av dette, fikk heller en anmeldelse.

Foreleggsblokka leverte han altså tilbake, men troen på en god samtale tok han med seg videre.