Sikkerhetsnettet endres

Start forberedelsene nå, ikke vent på kravene

Nye EU-krav om digitale produktpass (DPP) nærmer seg byggenæringen. Et nytt pilotprosjekt viser viktigheten av å ta kontroll over egne produktdata allerede nå.

Stortinget behandler i disse dager forslaget om arbeidsavklaringspenger. Etter planen vil arbeidsavklaringspenger innføres til våren og erstatte ordningene med attføringspenger, rehabiliteringspenger og midlertidig uførestønad. Inntektssikringene mellom syk og ufør vil med dette endres.

- Med denne lovendringen tar gjennomføringen av en ny politikk for arbeid og velferd et spennende skritt fremover, sier Sigrun Vågeng, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO.

- En felles inntektssikring i form av arbeidsavklaringspenger er en logisk oppfølging av den omlegging til et felles tiltak etter sykelønnsperioden som ble skissert i Stortingsmelding nr. 9 (2006-2007) Arbeid, velferd og inkludering. Omleggingen reflekterer også godt arbeidslinjeinnretningen i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Det nye felles tiltaket gis et konkret individuelt innhold gjennom arbeidsevnevurdering. Arbeidsevnevurdering blir NAVs grunnleggende arbeidsmetode.

Også vedtakslengden bør inngå i lovteksten. Dette vil synliggjøre arbeidslinjen på en bedre måte. Arbeidsavklaringspenger skal være en midlertidig ordning.

Det er viktig at inngangskriteriet til ordningen er at inntekts/arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten når ytelsen innvilges.

Adgangen til sanksjoner må benyttes. Forskning dokumenterer at selv milde sanksjoner har betydelig effekt.

Støtte til forslaget om at uførepensjon fra private tjenestepensjonsordninger skal begynne å løpe 12 måneder etter at inntektsevnen ble redusert.

Arbeidsavklaringspenger skal være erstatning for bortfall av arbeidsinntekt. Det bør derfor ikke gis barnetillegg i ordningen. Fordelingshensyn bør ivaretas på annen måte, for eksempel gjennom lavere skatt for lavinntektstakere.

Det er viktig at NAVs kompetanseoppbygging sikres.

Kilde.nho.no