Positivt for energieffektivisering, svakt for yrkesfag

Start forberedelsene nå, ikke vent på kravene

Nye EU-krav om digitale produktpass (DPP) nærmer seg byggenæringen. Et nytt pilotprosjekt viser viktigheten av å ta kontroll over egne produktdata allerede nå.

Avskrivningssatsen for bygg og anlegg med kort levetid er foreslått økt. Driftsmidler i saldogruppen for bygg og anlegg skal kunne avskrives med en forhøyet sats på 10 prosent dersom brukstiden ikke må anses å overstige 20 år, skriver BNL i en pressemelding.

Videre presiseres det i skatteloven at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i industrianlegg mv. skal avskrives i bygg- og anleggsgruppen.

– Regjeringen har lyttet til næringen og tilpasset regelverket industriens behov, sier Ketil Lyng, administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening – BNL.

Regjeringen foreslår å endre reglene for eiendomsskatten slik at det kan innføres eiendomskatt på boliger uten at det samtidig må innføres for næringslivet. - BNL er fortsatt sterkt kritisk til deler av eiendomsskatten på verk og bruk, men denne endringen gir i det minste kommunene større handlefrihet til å legge til rette for lokalt næringsliv og utvikling, sier Lyng.

- Det er viktig at kommunene bruker denne muligheten til å prioritere rammebetingelsene for lokalt næringsliv sier Lyng.

Pendlerfradraget heves. Dette er positivt. - Byggenæringen har et betydelig innslag av pendlere samtidig som det kan bidra til å lette presset på boligmarkedet, spesielt i byområdene, avslutter Lyng.

BNL skriver at det var fryktet at innføring av el-sertifikater kunne føre til at Enova fikk kuttet sine bevilgninger. Dette har ikke skjedd. Regjeringen har valgt å styrke satsingen på energieffektivisering, varme og nye teknologier i budsjettet for 2012.

Dette er i tråd med regjeringens egen Soria Moria II-erklæring der det stadfestes at Enova skal opprettholdes “som vårt viktigste verktøy for å støtte fornybar energi og energieffektivisering. Ved opprettelse av et felles sertifikatmarked skal Enovas innsats særlig rettes mot energieffektivisering, varme og utprøving av umodne teknologier. Regjeringen vil i den forbindelse utarbeide nye resultatmål for Enova.”

I august 2010 la Arnstadutvalget fram et forslag til en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering av bygg for Kommunal- og regionaldepartementet. Det er, i følge Arnstadutvalget, behov for investeringer på 1,4 til 2 Mrd årlig om Norge skal nå et mål om å energieffektivisere bygningsmassen med 10 TWh i 2020.

Energieffektivisering av bygninger er svært viktig for forsyningssikkerheten og klimagassreduksjoner. Investering i energieffektivisering vil gi store inntekter til staten i form av moms og skatt i tillegg til at det er et viktig bidrag til å opprettholde aktiviteten i norsk byggevareindustri i en usikker tid.

BNL håper at energieffektivisering av bygninger vil bli et høyt prioritert område for Enova framover, og at det legges vekt på å utløse det store potensialet på 8 TWh som kan spares i eksisterende bygg innen utgangen av 2020.

-I dag er det ikke mulig for vanlige husholdninger og små prosjekter å få støtte til energieffektivisering. Det burde det ligge godt til rette for nå, sier administrerende direktør i Byggenæringens Landsforening, Ketil Lyng.

Regjeringen satser stort på bedre gjennomføring i videregående skole, men heller ikke i år tar de skrittet fullt ut, mener BNL.

Allerede i 1994 var intensjonen at tilskuddet til bedriftene skulle være det samme som ett år med skoleplass. Tilskuddet er fortsatt 30 000 lavere enn en offentlig skoleplass. – Det er ikke akseptabelt for våre bedrifter, sier Jørgen Leegaard kompetansedirektør i BNL.

Statsbudsjettet inneholder tilsynelatende ingen økning av tilskuddet. I en tid med økonomisk usikkerhet og ustabile markeder, ville økt tilskudd være et viktig insentiv for bedrifter til å ta inn lærlinger. - Skal vi få nok læreplasser, må tilskuddet opp til samme nivå som en skoleplass nå!

BNL er fornøyd med at satsningen på basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) videreføres og økes med 3,1 %. - BKA spiller en viktig rolle, både i forhold til kompetanseheving og en mer produktiv byggenæring, sier Leegaard.

Økte kunnskaper i basisferdighetene gjør at flere blir stående lengre i jobb.

- BNL arbeider for at BKA- opplæringen i fremtiden også skal inngå i et system for videreutdanning i lærefagene, sier Leegaard.

BNL er fornøyd med at regjeringen ytterliggere satser på god gjennomføring i videregående skole, og særlig yrkesfagene.

- Vi støtter alle tiltak som gir elevene en god skole hvor de opplever mestring, men det er viktig at dette gjøres i et tett samarbeid med arbeidslivet og BNL, understreker Leegaard.

BNL er videre godt fornøyd med satsningen på valgfag og en mer praktisk undervisning i ungdomsskolen. Det er viktig for samfunnet og elevene at de får god innsikt i arbeidslivet og de praktiske yrkene, og ikke minst byggenæringens betydning for samfunnet.

- Praktisk læring gir mestring, sier Leegaard.BNL registrerer dessverre at regjerningen i altfor liten grad fokuserer på videre utvikling av yrkesfagene i Norge. Dagens fagutdanning er ikke godt tilpasset arbeidslivets behov, og det er derfor behov for læreplanrevisjoner og andre endringer i Kunnskapsløftet.

– Det er skuffende at regjeringen ikke prioriterer dette i statsbudsjettet. Selv om vi er godt fornøyd med valgfag og satsningen på Ny Giv, er dette ekstrabevilgninger som ikke går til kjernen av problemet.

- Hovedproblemet er at yrkesutdanningen ikke er relevant nok for bedriftene, avslutter Leegaard.

GI DIN KOMMENTAR HER: