Forskjellsbehandling av ulike varmekilder i Enovas nye støtteprogram

Start forberedelsene nå, ikke vent på kravene

Nye EU-krav om digitale produktpass (DPP) nærmer seg byggenæringen. Et nytt pilotprosjekt viser viktigheten av å ta kontroll over egne produktdata allerede nå.

Fagsjef Knut Olav Knudsen i VVS-foreningen håper dette vil gjøre at flere ser mulighetene, og at mange flere virksomheter kan spare verdifulle kilowattimer og konvertere fra fossil til fornybar energi

- Vår agenda er å medvirke til mer fleksibel oppvarming, spesielt viktig er det når vi vet at strømmen er en mangelvare. Energi i seg selv er ikke en mangelvare, det handler mer om mangel på kompetanse og viljen til å ta i bruk de teknologiene vi allerede har sier Knudsen.

Maksimalt støttenivå på 100 000 kr. Investeringsstøtten begrenses av en øvre grense på 40 % av dokumenterte kostnader for varmepumpe eller biokjel. Kostnadene for boring inkluderes. Støttesatsene for flis, briketter, pellets er 1700, Varmepumpe (luft-vann) er 1100 og Varmepumpe (væske-vann) er 1600.

Hva synes du om Enova sin nye støtteordning ”Varmesentral Forenklet”?

- Jeg synes Enova gjør mye riktig når de forenkler prosessen slik at flere kommer på banen. Et enkelt søknadsskjema og svar innen to uker er bra. Målet må være å generere kWh fornybar varme, slik at strømmen kan brukes mer fornuftig. Det kanskje mest positive er at mange av de varmepumpeanleggene mellom 20-60 kW som ikke ble bevilget støtte til fordi de var for lønnsomme vil nå kunne få støtte helt uten krav til lønnsomhetskalkyle påpeker Knut Olav Knudsen .

Vedkjeler mangler

- Varmesentral Forenklet tilbyr investeringsstøtte til varmesentraler basert på flis, briketter, pellets, varmepumpe luft-vann og varmepumpe væske-vann. Hvorfor gis det ikke støtte til vedkjeler som kanskje er det mest kortreiste brenselet, er det bevist eller er det glemt undrer Knudsen.

Hvordan slår dette ut for de ulike varmekildene?

- Jeg lekt meg med noen tall som viser hvordan dette vil slå ut for de ulike teknologiene. Det er vanlig å dimensjonere en pelletskjel til ca 80 % av maks effektbehov mens det er vanlig å dimensjonere varmepumpen til ca 60 % så lenge den ikke har frekvensomformer på kompressoren. Jeg har også tatt med varmepumpe luft til vann opp til 80 % siden det er flere av de som har frekvensomformer, det kan da være fornuftig å dimensjonere den opp. Vi ser da raskt at pellets når raskere opp i maks støttebeløp mens varmepumpen når maks noe seinere.

- Jeg har selvfølgelig brukt satsene til Enova. Ved første øyekast kan det virke som om bio er blitt noe forfordelt. For varmepumpens sin del, så vil det bli mange flere som får støtte. Det er jo ikke til å legge skjul på at det er tross alt varmepumpene som oftest blir valgt når en ser på et snitt over hele landet. Et typisk væske vann varmepumpeanlegg, dimensjonert etter DUT med 60 % dekning på effekten vil utløse maks støtte når varmepumpen er på ca 100 kW. Husk at et godt varmepumpeanlegg som dette dekker ofte over 90 % av energibehovet. Noen velger å kjøpe en varmepumpe som dekker opp mot 70 % av effekten, da vil maks støtte slå til ved ca 90 kW (ikke med i tabellen) avslutter fagansvarlig i VVS-foreningen.