– Som mindre aktør må du bygge opp referansene dine. Det er litt som å komme inn i kjøledisken i dagligvarebutikken som et nytt ølmerke, før du kommer på kjøledisken, må du bevise at folk kjøper produktet ditt når det står varmt. På samme måte må vi bevise overfor entreprenørene at vi har gjennomføringsevnen og at vi er en profesjonell underentreprenør å jobbe med, sier daglig leder i Rørleggerhuset AS, Henrik Plaum.

Daglig leder Henrik Plaum, Rørleggerhuset AS: 

– Vi trives med å krige hver dag

Høye renter og byggekostnader bremser prosjektmarkedet, og stadig flere rørleggerbedrifter blir kjøpt opp. Rørleggerhuset AS har ingen planer om å selge. – Vi vil skape norske verdier, sier daglig leder Henrik Plaum.

Publisert Sist oppdatert

Rørleggerhuset har de siste årene gått fra mindre oppdrag til krevende prosjekter innen blant annet sykehus- og skolebygg. Samtidig kjenner bedriften, som resten av bransjen, på et marked der byggherrene bruker lengre tid før de tar beslutninger.

– Vi merker at vi får flere tidligfasekontrakter med prosjektering og bunnledninger. Det hjelper, for hvis prosjektet går videre, kommer resten av kontrakten etter, sier Plaum.

Renter og kostnader stopper boligprosjekter

Plaum sier det tar lengre tid fra en byggherre planlegger et prosjekt til det faktisk blir realisert. Mange ser etter besparelser og kostnadsreduksjoner i alle ledd, anbud blir trukket og lagt ut flere ganger og da går det selvsagt lengre tid.

– Jeg ser byggherrer som prøver å finne løsninger for å realisere boligprosjektene sine, men jeg tror det er veldig vanskelig. Med så høy rente som nå, blir fort kapitalkostnadene for høye, og når byggekostnadene er på det nivået det er nå, da blir leilighetene for dyre for dem som skal kjøpe, sier han.

Presset merkes også hos leverandørene, som ifølge Plaum gjør det de kan for å holde prisene nede. Rørleggerhuset jobber selv med å effektivisere, blant annet for å kunne ha færre montører på byggeplassen, der det er mulig.

– Vi ser på muligheter for å gjøre besparinger, og på hvordan vi kan løse ting bedre i prosjektene for å spare penger. Det handler om effektivitet, fremme prestasjonskultur og vurdere mer prefabrikkering for å redusere bemanningstopper, sier han.

Kortere byggetid, men samme materialmengde

Plaum forteller at flere entreprenører nå er opptatt av å korte ned byggetiden. Det krever bedre samarbeid mellom fagene og god planlegging i både prosjekt- og byggefasen. Men han påpeker at kortere byggetid ikke fjerner de største kostnadene.

– Det går med samme mengde materialer, og det er faste kostnader som ikke blir borte selv om man bygger raskere. Du skal putte det samme inn i bygget uansett, sier han. Men man ser selvfølgelig etter muligheter for å få til samme funksjoner som vi skal avgi med redusert mengde arbeid og materialer der det er mulig.

Heller ikke Rørleggerhuset har gått helt klar av markedssvingningene. Rundt sommerferien ble tre ansatte midlertidig permittert.

– I prosjektmarkedet er det ofte mange måneder mellom tilbud og oppstart. Det er ikke gitt at ting treffer perfekt i tid. Enten har man for lite å gjøre, eller for mye – det er vanskelig å havne midt imellom, sier han.

Fem måneder på et svar

En av de største utfordringene i større prosjekter er uklare beskrivelser og trege avklaringer i plan og bygningsetatene. Plaum trekker fram et eksempel der byggherren bedriften sendte inn dokumentasjon for avklaring.

– Det tok fem måneder å få svar. Da var vi halvveis i byggeperioden. Hva har de gjort i fem måneder? spør han.

Plaum mener løsningen er å ta avklaringene tidlig og sette press på at leveransen blir korrekt første gang. Det koster mer å gjøre ting to ganger

– Beskrivelser er ofte åpne for tolkning. Da er det viktig å avklare tidlig hva byggherren faktisk ønsker, slik at man slipper tvister og diskusjoner i etterkant når ting allerede er montert, sier han.

Han forteller om et varmepumpeprosjekt for en offentlig byggherre der nettopp tolkningen av beskrivelsen ble et stridstema.

– De beskrev noe som var veldig åpent for tolkning, og kom i etterkant med definisjonen av hva de mente. Det ble ekstremt vanskelig for oss. Til slutt fikk vi løst det på en grei måte, men dette bidrar til usikkerhet og risiko i våre prosjekter, sier Plaum.

«Som å komme inn i kjøledisken»

Veien fra en mindre rørleggerbedrift til en større aktør på komplekse prosjekter har ikke vært gjort i en håndvending. Rørleggerhuset har blant annet ansatt flere nye medarbeidere med solid kunnskap og kompetanse, for å styrke oss mot tyngre oppdrag.

Plaum sammenligner det med å lansere et nytt produkt i dagligvarebransjen.

– Som mindre aktør må du bygge opp referansene dine. Det er litt som å komme inn i kjøledisken i dagligvarebutikken som et nytt ølmerke – før du kommer på kjøledisken, må du bevise at folk kjøper produktet ditt når det står varmt. På samme måte må vi bevise overfor entreprenørene at vi har gjennomføringsevnen og at vi er en profesjonell underentreprenør å jobbe med, sier han.

– Jeg føler vi har kommet et godt stykke på vei, men det krever innsats hver dag.

Skilte ut baderomsvirksomheten

Rørleggerhuset hadde ifølge Plaum en kraftig vekst fra 2023 til 2024. I 2025 falt tallene noe, men det skyldes at bedriften skilte ut baderomsvirksomheten i et eget selskap som heter Baderomsgutta. Dit ble snekkere og nye prosjekter i privatmarkedet flyttet for å

rendyrke totalentreprenør for baderom samt at Rørleggerhuset kun skal bestå av rørleggertjenester

Baderomsselskapet har hatt en god utvikling, og Plaum forteller om en vekst på rundt 40 prosent. Samtidig har bedriften jobbet mye med interne prosesser og systemer.

– Vi har jobbet mye internt for å bli mer effektive, og det bidrar til bedre lønnsomhet og mer strømlinjeformede prosjekter, sier han.

Bekymret for oppkjøpsbølgen

Plaum ser en tydelig konsolidering i rørbransjen, og mener det blir stadig vanskeligere å være liten i byggebransjen. At mange norske bedrifter havner på svenske hender, synes han er synd.

– Det er synd at så mange selges til svenske equityfond. Jeg mener vi skal være stolte av norske eiere, og at myndighetene skal heie på oss, sier han.

Han beskriver en velkjent oppskrift: Fondet kjøper opp bedrifter, bygger en stor aktør og selger videre etter fem–seks år til en høyere verdsettelse.

– Om det er bra for markedet eller ikke, vet jeg ikke. Men det er en strategi, sier han.

Selv har Rørleggerhuset ingen planer om å selge.

– Vi trives med å krige hver dag for å holde oss oppe og skape norske verdier. Vi har gode innkjøpsbetingelser gjennom VVS Eksperten, og det gjør oss konkurransedyktige på innkjøp. Så vi liker å være en bedrift som utvikler oss hver dag, og det viktigste oppe i alt, er at vi har det gøy på jobb, selv med de vanlige utfordringene, som en bedrift på vår størrelse har, avslutter Henrik Plaum.

Powered by Labrador CMS