Hva blir fremtidens sjaktløsning for tappevann?

Annonsørinnhold

Hva gjør de som lykkes i et tøft marked?

Byggenæringen er i omstilling. Nye markedsforhold, sirkularitet, digitale produktpass og kunstig intelligens endrer spillereglene. NOBB-konferansen samler bransjen i Oslo for å finne ut hvordan endringene kan bli en fordel i stedet for en byrde.

Å holde kaldtvannet kaldt og varmtvannet varmt nok høres enkelt ut. I praksis er det en av de mer krevende utfordringene i rørsjakter i leilighetsbygg, mente Arvid Aalen i LK Systems da han holdt innlegg om tappevann og sjaktløsninger på Scene 1 under VVS-dagene.

– Å holde kaldtvannet kaldt, unngå varmesmitte og holde varmtvannet varmt nok med å redusere varmetap er viktig, sa Aalen innledningsvis i sitt foredrag.

Vanntette sjakter er lettere sagt enn gjort

Aalen viste til at regelverket og løsningene i Norge og Sverige er svært like. I begge land skal rørkoblinger på tappevannsledninger plasseres i rom med vanntett gulv og sluk, eller i et fordelerskap. I Norge stiller TEK17 krav om at installasjoner skal være tilrettelagt for vedlikehold og lett tilgjengelige, og at lekkasjer skal kunne oppdages enkelt uten å føre til skade på bygningsdeler.

Saken fortsetter under bildet:

Å plassbygge vanntette sjaktgulv med drenering ut i hver etasje ser kanskje greit ut i teorien, ifølge Aalen.

– Men i praksis er det ganske komplisert å få det til. Flere yrkesgrupper må involveres for å få det vanntett og få drenasje ut av sjakten, sa han.

Bekymringen bak norsk og svensk regelverk er rørkoblingene. Den bekymringen deler ikke Aalen

– Når du bruker rørsystemer med høy kvalitet og gjør faglig gode installasjoner, så har du heller ingen problemer med lekkasjer, sa han, og viste til at moderne flerlags pressrørsystemer har en «upresset utett»-funksjon som avslører feilmonterte koblinger under trykktesting. Å følge rett trykktesting prosedyrer gir sikkerhet for rørleggere og byggherre, påpekte Aalen i sitt innlegg.

Gjennomgående rør gir varmesmitte

Kjernen i innlegget var varmesmitte. Dagens bransjepraksis i Norge favoriserer heltrukne rør fra skap til skap, slik at alle koblinger samles i fordelerskapet. Det betyr at varmtvann med varmtvannssirkulasjon går opp gjennom skapet – side om side med kaldtvannsrøret.

– Det er vannskadesikkert, men det er en dårlig løsning med tanke på varmesmitte og legionella, sa Aalen.

Ulempene er ifølge ham trange skap, lite eller ingen plass til isolasjon og konstant varmetilførsel fra sirkulasjonsledningen. Verst blir det i kombiskap der både tappevann og romoppvarmingsrør går gjennom samme skap. Dette påpekte også Sintef i flere artikler i 2023, påpekte Aalen.

Les også artikkel fra 2023:
Legionella koser seg i kombiskap – derfor vil ikke Sintef godkjenne | nemitek.no

– Da blir det trangt, lite plass til isolasjon, og du får oppvarming av komponenter som gir en uheldig situasjon i skapet. Dette avhenger av størrelsen på rørdimensjoner, komponenter osv.

Over 30 grader i kaldtvannet

Aalen viste til målinger fra SINTEF av temperaturer i slike skap. Med stigerør for varmtvann i skapet steg kaldtvannstemperaturen til over 30 grader de første timene etter tapping, og endte på 32 grader. Da familien i boligen reiste på helgetur, holdt kaldtvannet seg på 32–34 grader i mer enn to døgn.

– Vann som står stille over tid, vil alltid få samme temperatur som omgivelsene, påpekte Aalen. Er det for eksempel 28 grader i rommet eller i veggen vil stillestående vann få samme temperatur selv om de er godt isolerte eller ikke.

Han etterlyste tydeligere norske retningslinjer. I Sverige har en klar anbefaling at stillestående kaldtvann ikke skal overstige 24 grader i løpet av åtte timer.

– Sverige har stort fokus på legionella forebygging noe vi også har krav om i Norge, sa han.

Skill kaldt fra varmt

Aalens klare råd er å skille kaldtvannet fysisk fra alt som avgir varme. Det kan gjøres med en termisk isolert skillevegg i sjakten, slik at kaldtvann går på én side, mens tur- og returledninger for varme, varmtvann og sirkulasjon ligger på den andre.

LK Systems har flere sjaktskap og våtromskasset løsninger bygget på samme prinsipp:

• Doble skap («side by side»), der varmt og kaldt vann har hvert sitt skap, med felles frontluke. Ifølge Aalen har løsningen hatt god suksess i det svenske markedet.

• Skap kun for kaldtvann, der bare kaldtvannets stigerør går gjennom skapet.

• LK IsoMax, et spesialskap der hovedrørføringene til varmtvann og sirkulasjon separeres fra kaldtvannet og føres utenfor fordelerskapet i stedet for gjennom det.

– Da slipper man problemet med varmesmitte fra varmtvann over til kaldtvann, sa Aalen.

Hovedrørføringen i LK IsoMax skapet blir isolert med 50 millimeter isolasjon, som også gjelder i hele sjakten og skapene er utformet slik at komponenter kan skiftes ut uten problemer. Ulike frontluker gir tilkomst til rør og koblinger.

Saken fortsetter under bildet:

– Det må ikke bli så trangt i skapet at man ikke kommer til for å skifte komponenter. Det har vi ivaretatt, sa han.

Løsningen finnes også for varme, med varianter for gulvvarme og radiatorer med ulike antall kurser.

Dryppsikring under skapet

At rørene går utenfor skapet, betyr at det finnes rørkoblinger / skjøter i fri luft i sjakten. Det er ikke Aalen bekymret for. Løsningen har en sjaktbunn som fanger opp eventuelt lekkasjevann fra hovedrørføringene og leder det ut via et rør til en siklemikk, slik at en eventuell lekkasje blir synliggjort. Tilgang til rørene sikres via frontluker. Sjaktbunnene er testet av det svenske forskningsinstituttet RISE.

Aalen erkjente at det her finnes en forskjell mellom landene:

– I Sverige sier bransjereglene at det er tilstrekkelig å sikre mot drypplekkasje. I det norske markedet skal vi tydeligvis også ta hensyn til sprutlekkasje.

Løsningen er installert i en rekke leilighetsbygg i Sverige, og LK Systems ønsker nå å fremme den i Norge for å forebygge varmesmitte og legionella, samt minimere energitap.