nasjonalmuseet-1
Nytt Nasjonalmuseum i Oslo skal være et forbildeprosjekt på klima og energi, og målet er 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp gjennom byggets levetid. Rambøll har vært rådgiver rådgiver innenfor fagene bygg, geoteknikk, elektro, VVS, brann og akustikk.

Taksonomi i Norge – er vi klare?

EU-taksonomien trer i kraft frajanuar 2022. Den stiller krav til at større børsnoterte selskaper og finansinstitusjoner må rapportere på det EU definerer som en bærekraftig økonomisk aktivitet. Indirekte vil også leverandører til slike selskaper bli omfattet av rapporteringen. Dette vil sannsynligvis gjelde mange selskaper innen norsk byggebransje, men er vi klare for dette? Og er et nødvendig, nasjonalt rammeverk på plass?For med de kriteriene som ligger i taksonomien i dag er det per i dag ikke mulig å dokumentere at et bygg eller byggeprosjekt er i henhold til EUs taksonomi og dermed kan definere som bærekraftig. I alle fall om man tar utgangspunkt i det som faktisk kreves i taksonomiens tekniske vedlegg.Kristian Bøe, miljørådgiver i Rambøll, avd. VVS, energi og miljø i bygg. Foto: privat.[/caption]Benytter begrep og metodikk som ikke er i bruk i NorgeTaksonomien benytter begreper og metoder som vi ikke bruker i Norge. Dette kan illustreres ved to konkrete eksempler.Det første eksempelet gjelder det vi på norsk kan oversette tilprimærenergibehov(Primary Energy Demand eller PED), som er EUs foretrukne indikator for å dokumentere klimagassutslipp fra en økonomisk aktivitet. Primærenergi er den samlede energien som blir benyttet til å produsere den leverte energien til bygningen. Dette er energi i sin opprinnelige, naturlige form, før konvertering. Primærenergibruk beregnes på bakgrunn av levert og eksportert mengde energi ved hjelp av primærenergifaktorer, en vektingsfaktor som inkluderer opprinnelig primærenergikilde og tar hensyn til virkningsgrad/tap i hele verdikjeden. Hvor hensiktsmessig og nyansert denne indikatoren er kan være tema for en egen artikkel.Primærenergibehov, og metoden for utregningen bak dette begrepet, er ikke noe som benyttes i Norge. Dette betyr at vi, i motsetning til de andre skandinaviske og europeiske landene, ikke har nasjonale vektingsfaktorer for å beregne primærenergibehov. Det nærmeste vi kommer er muligens vektingsfaktorer som oppgis i Futurebuilts nZEB-definisjon.Futurebuilt-definisjonener bygget opp rundt nasjonal metodikk for energiberegning iht. NS3031:2014 (tilbaketrukket) og passivhusstandard NS3700:2013/NS3701:2012, og forholder seg tilvektet levert energifremforprimærenergibehov. Den forholder seg dermed ikke til bygningsenergidirektivet som det henvises til i taksonomien. Ny TEK er på trappene, men høringsforslag til ny TEK følger heller ikke EUs Bygningsenergidirektiv eller CEN-standarder? for energiberegning. Bygningsenergidirektivet fra 2010 er foreløpig heller ikke innlemmet som en del av EØS-avtalen.Ulike regelverk gir betydelige tilleggsutfordringer knyttet til rapporteringDet er utfordrende at dette viktige rammeverket ikke er en del av norsk praksis og metodikk, da det gjennom taksonomien vil bli stilt krav til at alle nybygg og rehabiliteringsprosjekter vil bli målt på indikatoren primærenergibehov.Et annet eksempel som er verdt å trekke frem er kravet om at nybygg og rehabiliterte bygg ferdigstilt etter 31. desember 2020 skal energimerkes. Dagens energimerkeordninger basert på nivåene i TEK 10 og beregningsmetoden i NS3031:2014, men med reelle luftmengder. Ny energimerkeordning er under revisjon, og endringer vil kunne føre til endringer i energimerkeforskriften.Foreslåtte endringer omfatter eksempelvis inkludering av effekt med spesifikk vektingsfaktor mellom effekt og energi, tilrettelegging for et grønt finansmarked og felles merking av bolighus. Ny energimerkeordning må derfor tilpasses bygningsenergidirektivet og innføre primærenergi som indikator for å kunne benyttes til dokumentasjon i henhold til EUs rapporteringskrav. Alternativt må i større grad åpnes opp for nasjonale tilpasninger, spesielt for land som er tilknyttet EU gjennom EØS.Oppsummert henvises det til en terskelverdi etter en nasjonal definisjon vi ikke har, uttrykt med en indikator vi ikke benytter og ikke har nasjonale vektingsfaktorer for å beregne, og som er beregnet etter en metodikk som ikke er implementert i norsk praksis.Dette gir oss noen tilleggsutfordringer i en allerede omfattende rapporteringsprosess.Stille fra nasjonale myndigheterVed lansering av taksonomien og reviderte kriterier var det ventet at nasjonale myndigheter kom på banen for å tydeliggjøre en del av aspektene rundt taksonomiforordningen som ble oppfattet som utydelige eller lite forenelig med nasjonal praksis. Dette har ikke skjedd, og det virker ikke som det offentlige synes at dette haster like mye som de aktørene som direkte rammes av rapporteringskravet allerede i januar 2022.Ny versjon av BREEAM-NOR var ventet i slutten av 2021, men er utsatt til februar 2022. Ny versjon skal, blant andre større justeringer, innlemme taksonomikravene i et nivå av klassifisering. Dette kan være et godt verktøy for å sikre ivaretakelse av taksonomikrav, gitt at vi klarer å lande på en fornuftig gjennomføringsmodell.Det er dermed opp til oss rådgivere å på best mulig måte bistå våre kunder med veloverveide valg når det gjelder beregningsmetodikk og dokumentasjon, i påvente av nasjonale avklaringer fra offentlige myndigheter. Vi venter også i spenning på oppdatert versjon av BREEAM-NOR, og håper på diskusjon og erfaringsutveksling når det kommer til tolkning av krav og metodikk for gjennomføring og dokumentasjon.

Hopp til hovedmenyen på sidenHopp til hovedinnholdet på siden

if($('.listingpictext').text().length == 0){ $('.image-description').hide(); }

Taksonomi i Norge – er vi klare?

Publisert

<!-- function fbs_click() { u=location.href; t=document.title; window.open('http://www.facebook.com/sharer.php?u='+encodeURIComponent(u)+'&t='+encodeURIComponent(t),'sharer','toolbar=0,status=0,width=626,height=436');return false; } // --> <!-- function twitThis(T, C, U, L) { var targetUrl = 'http://twitter.com/home?status=' + encodeURIComponent(T) + '... ' + encodeURIComponent(U); window.open(targetUrl); return false; } function twitThisTwo(T, C, U, L) { // new method // https://developer.twitter.com/en/docs/twitter-for-websites/tweet-button/overview var targetUrl = 'http://twitter.com/intent/tweet?text=' + encodeURIComponent(T) + '&url=' + encodeURIComponent(U); window.open(targetUrl); return false; } // -->

function lns_click() { url = location.href; title = location.title; linkedinurl = "https://www.linkedin.com/shareArticle?mini=true&url="+encodeURIComponent(url)+"&title="+encodeURIComponent(title); window.open(linkedinurl, 'sharer', 'toolbar=0,status=0,width=626,height=436'); return false; }

Denne artikkelen er over 4 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

meta:subtitle: <div class="articlebody ck-content"><div class="innerbody">EU-taksonomien trer i kraft fra<strong> januar 2022</strong>. Den stiller krav til at større børsnoterte selskaper og finansinstitusjoner må rapportere på det EU definerer som en bærekraftig økonomisk aktivitet. Indirekte vil også leverandører til slike selskaper bli omfattet av rapporteringen. Dette vil sannsynligvis gjelde mange selskaper innen norsk byggebransje, men er vi klare for dette? Og er et nødvendig, nasjonalt rammeverk på plass?<br/><br/>For med de kriteriene som ligger i taksonomien i dag er det per i dag ikke mulig å dokumentere at et bygg eller byggeprosjekt er i henhold til EUs taksonomi og dermed kan definere som bærekraftig. I alle fall om man tar utgangspunkt i det som faktisk kreves i taksonomiens tekniske vedlegg.<br/><br/><img class="wp_image wp_imported_image" height="350" src="https://img1.custompublish.com/getfile.php/4957442.2971.qlnkiiumsbb7pu/350x350/Kristian-Boe-ramboll-1.jpg"/> Kristian Bøe, miljørådgiver i Rambøll, avd. VVS, energi og miljø i bygg. Foto: privat.[/caption]<br/><br/><strong>Benytter begrep og metodikk som ikke er i bruk i Norge<br/> </strong>Taksonomien benytter begreper og metoder som vi ikke bruker i Norge. Dette kan illustreres ved to konkrete eksempler.<strong><br/> </strong><br/><br/>Det første eksempelet gjelder det vi på norsk kan oversette til <strong>primærenergibehov</strong> (Primary Energy Demand eller PED), som er EUs foretrukne indikator for å dokumentere klimagassutslipp fra en økonomisk aktivitet. Primærenergi er den samlede energien som blir benyttet til å produsere den leverte energien til bygningen. Dette er energi i sin opprinnelige, naturlige form, før konvertering. Primærenergibruk beregnes på bakgrunn av levert og eksportert mengde energi ved hjelp av primærenergifaktorer, en vektingsfaktor som inkluderer opprinnelig primærenergikilde og tar hensyn til virkningsgrad/tap i hele verdikjeden. Hvor hensiktsmessig og nyansert denne indikatoren er kan være tema for en egen artikkel.<br/><br/>Primærenergibehov, og metoden for utregningen bak dette begrepet, er ikke noe som benyttes i Norge. Dette betyr at vi, i motsetning til de andre skandinaviske og europeiske landene, ikke har nasjonale vektingsfaktorer for å beregne primærenergibehov. Det nærmeste vi kommer er muligens vektingsfaktorer som oppgis i Futurebuilts nZEB-definisjon.<br/><br/><strong>Futurebuilt-definisjonen</strong> er bygget opp rundt nasjonal metodikk for energiberegning iht. NS3031:2014 (tilbaketrukket) og passivhusstandard NS3700:2013/NS3701:2012, og forholder seg til <em>vektet levert energi</em> fremfor <em>primærenergibehov</em>. Den forholder seg dermed ikke til bygningsenergidirektivet som det henvises til i taksonomien. Ny TEK er på trappene, men høringsforslag til ny TEK følger heller ikke EUs Bygningsenergidirektiv eller CEN-standarder? for energiberegning. Bygningsenergidirektivet fra 2010 er foreløpig heller ikke innlemmet som en del av EØS-avtalen.<br/><br/><strong>Ulike regelverk gir betydelige tilleggsutfordringer knyttet til rapportering<br/> </strong>Det er utfordrende at dette viktige rammeverket ikke er en del av norsk praksis og metodikk, da det gjennom taksonomien vil bli stilt krav til at alle nybygg og rehabiliteringsprosjekter vil bli målt på indikatoren primærenergibehov.<strong><br/> </strong><br/><br/>Et annet eksempel som er verdt å trekke frem er kravet om at nybygg og rehabiliterte bygg ferdigstilt etter 31. desember 2020 skal energimerkes. Dagens energimerkeordninger basert på nivåene i TEK 10 og beregningsmetoden i NS3031:2014, men med reelle luftmengder. Ny energimerkeordning er under revisjon, og endringer vil kunne føre til endringer i energimerkeforskriften.<br/><br/>Foreslåtte endringer omfatter eksempelvis inkludering av effekt med spesifikk vektingsfaktor mellom effekt og energi, tilrettelegging for et grønt finansmarked og felles merking av bolighus. Ny energimerkeordning må derfor tilpasses bygningsenergidirektivet og innføre primærenergi som indikator for å kunne benyttes til dokumentasjon i henhold til EUs rapporteringskrav. Alternativt må i større grad åpnes opp for nasjonale tilpasninger, spesielt for land som er tilknyttet EU gjennom EØS.<br/><br/><em>Oppsummert henvises det til en terskelverdi etter en nasjonal definisjon vi ikke har, uttrykt med en indikator vi ikke benytter og ikke har nasjonale vektingsfaktorer for å beregne, og som er beregnet etter en metodikk som ikke er implementert i norsk praksis</em>.<br/><br/>Dette gir oss noen tilleggsutfordringer i en allerede omfattende rapporteringsprosess.<br/><br/><strong>Stille fra nasjonale myndigheter<br/> </strong>Ved lansering av taksonomien og reviderte kriterier var det ventet at nasjonale myndigheter kom på banen for å tydeliggjøre en del av aspektene rundt taksonomiforordningen som ble oppfattet som utydelige eller lite forenelig med nasjonal praksis. Dette har ikke skjedd, og det virker ikke som det offentlige synes at dette haster like mye som de aktørene som direkte rammes av rapporteringskravet allerede i januar 2022.<br/><br/>Ny versjon av BREEAM-NOR var ventet i slutten av 2021, men er utsatt til februar 2022. Ny versjon skal, blant andre større justeringer, innlemme taksonomikravene i et nivå av klassifisering. Dette kan være et godt verktøy for å sikre ivaretakelse av taksonomikrav, gitt at vi klarer å lande på en fornuftig gjennomføringsmodell.<br/><br/>Det er dermed opp til oss rådgivere å på best mulig måte bistå våre kunder med veloverveide valg når det gjelder beregningsmetodikk og dokumentasjon, i påvente av nasjonale avklaringer fra offentlige myndigheter. Vi venter også i spenning på oppdatert versjon av BREEAM-NOR, og håper på diskusjon og erfaringsutveksling når det kommer til tolkning av krav og metodikk for gjennomføring og dokumentasjon.</div><div class="clearfix"></div></div> if ($('.articlebody').find('.articleparagraph').length >=2 ){ console.log('two or more paragraphs'); $('.bannerlocation52').insertAfter('.articleparagraph1'); } else { // console.log('Less than two paragraphs'); $('.bannerlocation52').remove(); } if ($('.articlebody').find('.articleparagraph').length >=3 ){ console.log('two or more paragraphs'); $('.bannerlocation53').insertAfter('.articleparagraph2'); } else { // console.log('Less than two paragraphs'); $('.bannerlocation53').remove(); }

/** * RECOMMENDED CONFIGURATION VARIABLES: EDIT AND UNCOMMENT THE SECTION BELOW TO INSERT DYNAMIC VALUES FROM YOUR PLATFORM OR CMS. * LEARN WHY DEFINING THESE VARIABLES IS IMPORTANT: https://disqus.com/admin/universalcode/#configuration-variables */ /* var disqus_config = function () { this.page.url = PAGE_URL; // Replace PAGE_URL with your page's canonical URL variable this.page.identifier = PAGE_IDENTIFIER; // Replace PAGE_IDENTIFIER with your page's unique identifier variable }; */ (function() { // DON'T EDIT BELOW THIS LINE var d = document, s = d.createElement('script'); s.src = 'https://vvsforum.disqus.com/embed.js'; s.setAttribute('data-timestamp', +new Date()); (d.head || d.body).appendChild(s); })();

Please enable JavaScript to view the comments powered by Disqus.

Flere artikler fra Innlegg

Korona luftsmitter, og vi kan gjøre noe med det!

Hvorfor legionellasikring av bygg?

Om rammeverk for bygningers energiytelse – myndighetskrav, standarder og frivillige ordninger

Enova fungerer ikke for forbrukerne

For gårdeier er problemet større enn noensinne - Hva slags teknologi skal det satses på?

if($('.morearticles>article').length == 0){ $('.smallheader').hide(); }

Digitale produktpass:

Start forberedelsene nå, ikke vent på kravene

Annonsørinnhold

Ledige stillinger

Vi søker en erfaren VVS-rådgiver (RIV)

Østlandske VVS AS søker servicerørleggere

Heidenreich søker Teknisk selger VVS

Se alle stillinger Annonser

const article = $(".articlebody").html(); const newArticle = article.replace(/–/g, "<div style='height:1rem;'></div>"); $(".articlebody").html(newArticle); $('.articleimage').each(function(){ let n = $(this).find($('.articleimagedesc')).text(); $(this).find($('.lightbox')).attr("data-sub-html", n); });

-->$(document).foundation(); $(document).ready(function() { $("#lightslider").lightSlider({ item: 3, autoWidth: false, slideMove: 1, // slidemove will be 1 if loop is true slideMargin: 10, addClass: '', mode: "slide", useCSS: true, cssEasing: 'ease', //'cubic-bezier(0.25, 0, 0.25, 1)',// easing: 'linear', //'for jquery animation',//// speed: 400, //ms' auto: true, loop: true, pauseOnHover: true, slideEndAnimation: true, pause: 2000, keyPress: false, controls: false, prevHtml: '', nextHtml: '', rtl:false, adaptiveHeight:true, vertical:false, verticalHeight:500, vThumbWidth:100, thumbItem:10, pager: false, gallery: false, galleryMargin: 5, thumbMargin: 5, currentPagerPosition: 'middle', enableTouch:true, enableDrag:true, freeMove:true, swipeThreshold: 40, responsive : [ { breakpoint:1024, settings: { item:2, slideMove:1, slideMargin:6, } }, { breakpoint:640, settings: { item:1, slideMove:1 } } ] }); $(".articlemediaimages").lightSlider({ item: 3, autoWidth: false, slideMove: 1, // slidemove will be 1 if loop is true slideMargin: 10, addClass: '', mode: "slide", useCSS: true, cssEasing: 'ease', //'cubic-bezier(0.25, 0, 0.25, 1)',// easing: 'linear', //'for jquery animation',//// speed: 400, //ms' auto: false, loop: true, pauseOnHover: true, slideEndAnimation: true, pause: 3000, rtl:false, adaptiveHeight:true, vertical:false, verticalHeight:500, vThumbWidth:100, pager: true, thumbMargin: 5, currentPagerPosition: 'middle', }); }); $('.menubutton').click(function(){ $('.menubutton').toggleClass("closeMenu"); $('.mainmenu').slideToggle(); }); // ACCORDION // convert extended article in dynamic mode to accordion-style content function extendedArtAccordion(el) { $(el).parent().parent().find('.is-active').not($(el).parent()).toggleClass('is-active'); $(el).parent().toggleClass('is-active'); } jQuery(document).ready(function($) { $('.articleparagraphdynamic').find('.paragraphheadline').on('click', function(){ extendedArtAccordion($(this)); }); }); $(".viewarea").lightGallery({ selector: 'a.lightbox', subHtmlSelectorRelative: true }); $(document).foundation(); console.log("2971"); window.dataLayer = window.dataLayer || []; function gtag(){dataLayer.push(arguments);} gtag('js', new Date()); gtag('config', 'UA-30140093-1');

Powered by Labrador CMS