Marineholmen Ocean Energy ble satt i drift juni 2011 og forsyner i dag flere bygg på Marineholmen og i Solheimsviken med kjøling fra sjøvann. Vannet pumpes inn fra Byfjordens dyp i Bergen..
Marineholmen Ocean Energy ble satt i drift juni 2011 og forsyner i dag flere bygg på Marineholmen og i Solheimsviken med kjøling fra sjøvann. Vannet pumpes inn fra Byfjordens dyp i Bergen..

Avlaster strømnettet med sjøvanns-kjøling til næringsområde i Bergen

MOE er en forkortelse for Marineholmen Ocean Energy og tilfører byggene i området med frikjøling direkte fra byfjorden. Foreløpig er 400 millioner kroner investert i forskningsrelatert infrastruktur på Marineholmen. Området er en del av Innovasjonsdistriktet i Bergen hvor blant annet flere av verdens mest kompetente marine fagmiljø holder til.

Publisert

Faktaboks

Marineholmen Ocean Energy:
Den ble satt i drift juni 2011 og forsyner i dag flere bygg på Marineholmen og i Solheimsviken med kjøling fra sjøvann. Vannet pumpes inn fra Byfjordens dyp.

1 kWh inn og 30 kWh ut. Dette er effekten ved bruk av sjøvann fra 100 meters dyp (6-8 C). Til sammenligning er forholdet 1 til 3 for konvensjonell kjøling. Det vil si at for hver kilowatt man putter inn får man 3 kilowatt ut igjen.

Sjøvannet tas inn gjennom en 2,5 km lang plastledning med en diameter på 1,2 meter. Ledningen er senket i sjøen fra Marineholmen og ut i Byfjorden på 100 meters dyp.

Sjøvannsledningen tar inn ca. 500 liter vann per sekund. Ved å bruke dette vannet til kjøling sparer vi ca. 1,5 mill. kWh per år i forhold til vanlig kjøleteknologi.

Det kalde vannet blir primært brukt til kjøling av byggene og til vann til fiskeforsøk. Man vurderer også å bruke det til oppvarming ved hjelp av varmepumpeteknologi.

– Anlegget ble satt i drift juni 2011 og forsyner i dag nesten alle byggene på Marineholmen og i Solheimsviken med kjøling fra sjøvann. Bakgrunnen for prosjektet var ønsket om energieffektiv kjøling til de nye byggeprosjektene Slippen og BI-bygget på Marineholmen. Det kalde vannet blir primært brukt til kjøling av byggene og til vann til fiskeforsøk. Det er også blitt vurdert å bruke det til oppvarming ved hjelp av varmepumpeteknologi, sier Kjersti Fosso, ingeniør energi og miljø i GC Rieber. Selskapet er en ledende aktør innen eiendomsutvikling, samt eiendomsdrift og forvaltning sentralt i Bergen. I dag har selskapet til sammen omtrent 200 000 kvadratmeter utleieareal og rundt 400 ulike leietakere fordelt på Marineholmen, Solheimsviken og Bontelabo. Eiendomsselskapet investerte omtrent 60 millioner i prosjektet i 2011 og har investert ytterligere i utvidelser til flere eiendommer. Nå jobber selskapet med å erstatte tradisjonelle kjølemaskiner både på Merkantilen, Beddingen og Motorhallen.

Vurderer sjøvannsvarmepumpe

Hun forteller at sjøvannet, med en tilnærmet konstant temperatur på rundt 7 grader året rundt, er perfekt temperatur for en sjøvannsvarmepumpe. – Dersom det blir aktuelt med en sjøvannsvarmepumpe ville nok valget falt på en ammoniakk-varmepumpe der sjøvannet går rett inn på varmepumpen. Muligheten til å bruke anlegget til oppvarming har vært oppe til diskusjon flere ganger, men vi faller vanligvis tilbake på fjernvarme som beste løsning. Dels fordi vi ligger innenfor konsesjonsområdet, men også fordi en varmepumpe krever elektrisk energi. – I lys av dagens situasjon med overbelastet strømnett og ny energimerkeordning som fremdeles er på høring, ønsker vi å beholde fjernvarme som oppvarmingskilde inntil videre. Fjernvarme i Bergen har lave utslipp, er stabilt og krever lite ressurser til drift og vedlikehold, sier Fosso. I fjor leverte MOE over 2 000 000 kWh kjøling til byggene på Marineholmen og i Solheimsviken. - Dette kategoriseres som fornybart fordi 1 kW pumpeforbruk gir 30 kW utslippsfri kjøleeffekt. Og det er ingen bruk av farlige kjølegasser, kun naturlig kaldt vann fra 100 meters dyp i Byfjorden, understreker Fosso. Saken fortsetter under bildet:

Bildet: Samlestokkene hvor rørføringene kommer inn.

Utnyttet mulighetene

Gunnar Hernborg, prosjektdirektør i GC Rieber Eiendom, forteller at utgangspunktet for prosjektet var ønsket om å utnytte den heldig tomteplassering ved vannkanten, rett ved uendelige mengder fornybar termisk energi. – Selv om dette var en stor investering valgte vi å «gutse» på dette prosjektet, og er veldig glad for det i dag. Nå er nesten alle byggene både på Marineholmen og i Solheimsviken koblet til MOE. Det gjør at våre leietakere kan nyte godt av et behagelig inneklima, i tillegg til å kunne rapportere utslippsfri og fornybar kjøling i sine egne miljøregnskap. Anlegget pumper omtrent 500 liter sjøvann per sekund fra Byfjorden og inn til kjøleanleggene gjennom en 2,5 kilometer lang plastledning med en diameter på 1,2 meter. Ledningen er senket i sjøen fra Marineholmen og ut i Byfjorden på 100 meters dyp. – Anlegget bruker 1 kWh inn og gir 30 kWh ut. Dette er effekten ved bruk av sjøvann fra 100 meters dyp med en temperatur mellom 6 og 8 grader. Til sammenligning er forholdet 1:3 for konvensjonell kjøling. Ved å bruke sjøvannet til kjøling sparer vi omtrent 1,5 millioner kWh per år i forhold til vanlig kjøleteknologi, sier Hernborg. Ved hjelp av frikjøling fra byfjorden har selskapet spart strømnettet for omtrent 730 000 kWh i 2022, noe som tilsvarer omtrent 12 tonn CO2e.

Stort potensial

Lars Hemre, driftsleder i MOE, forteller at prosjektet har gitt viktig erfaring med sjøvannskjøling. – Foreløpig har vi veldig gode erfaringer med anlegget. Den viktigste lærepengen er å velge riktig utstyr som tåler påkjenninger fra saltvann. Samtidig ser vi at MOE krever betydelig mindre drift og vedlikehold sammenlignet med tradisjonelle kjølemaskiner. Vi ser også at energisentralen har stor kapasitet som potensielt kan dekke kjølebehovet til alle planlagte eiendommer både på Marineholmen og i Solheimsviken. Saken fortsetter under bildet:

GC Rieber-2.jpg

Bildet: Driftsleder Lars Hemre, forklarer teknologien bak MOE til FN-studentene som var på besøk hos GC Rieber i vinter.

Hvordan vil dere ta erfaringene videre i andre prosjekter? – I dag er vi glade for investeringen vi har gjort. Både fordi vi har sikret fornybar kjølekapasitet til alle vår eksisterende og fremtidige bygg, og fordi vi slipper vedlikehold av desentraliserte og ulike kjølesystemer, avslutter Hernborg.

Powered by Labrador CMS