Diskusjon om kuldemedier i Norge, men EU setter standard
Diskusjon rundt kuldemedier foregår i Norge, men vi har nok liten innflytelse på hva som til sist blir løsningen. EU derimot setter standarden og lager regler som produsentene må følge. Men EU ønsker heller ikke industridød så de sier at målene skal forskyves i tid hvis de ikke er teknisk mulig, skriver Trond Kristensen, Novema kulde AS i denne fagartikkelen.Nye medier skal også testes ut over tid før det slippes til markedet og for en produsent av aggregater er det ikke bare å skifte medie. Alt må beregnes på nytt og mange komponenter må ofte skiftes.Medie må også produseres i slike mengder at man kan få tak i det og kompressorleverandørene må godkjenne.EU har også i det siste gitt signaler om at det ikke bare er lav GWP som gjelder men også energieffektivitet. Det hjelper lite med lav GWP hvis det må bygges flere kraftverk. CO2 er derfor ingen løsning i EU for airconditioning.I Norge dominerer kompressorleverandører som Bitzer og Copeland, før de har valg et fremtidig medie så er det bare å vente.Regler og oppfatning av disse endres hele tiden, men her er status pr februar 2017 slik våre leverandører ser det.Hva er status i dagSmå splitter R32Det sikreste er at splitt leverandørene vil skifte til R32 det neste året. R32 har vært patentert av Daikin, men disse patentene er nå frigitt. R32 har vært solgt i Japan i mange år og 14 millioner enheter er i drift. Små splitter kommer i 2017 og større splitter opp til 25 kW i løpet av 2018. På en liten splitt vil mindre fyllinger og lavere avgift fort gi en tusenlapp i mindre kostnad. Innfasing av nye R32 modeller forsinkes av store lager i enkelte land, dessverre er et "gammelt" kuldemedie dødt så fort det kommer noe nytt. Land i Sør-Europa med store lager ville derfor gå konkurs hvis R410a ble skiftet ut for raskt. Lageret må tømmes førstAircondition med scrollPå større luftkjølte aggregat fra 15 kW er det enda ingen erstatning for R410a og det er enda det som fungerer best. Hverken Copeland eller Bitzer lager noe alternativ her.R134aHer er det en liten bevegelse, men usikkerheten om veivalg er stor. R1234ze kan leveres, men passer dårlig på varmepumper grunnet lavt trykk under 0 °C, kapasiteten er 30 % lavere en for R134a, energiforbruket er det samme COP/EER, men aggregatene blir 30 % større og tyngre. R1234yz er bedre men lages i for lite volum og koster for mye. (se tabell under) Det man ser på nå er R513a som har samme kapasitet som R134a, Johnson Control/Hitachi har lansert R513A i USA og her tror vi det kan skje noe. En av de større leverandører av kompressorer har teste R513a i mange år.Co2 og PropanHar også blitt vurdert men mange regler og hindringer gjør at ingen store fabrikker tror på det, propan stoppe av mange forbud mot større volum innendørs og Co2 krever for mye energi og gir alt for dyre aggregat. Ammoniakkanlegg med fare for lekkasjer og forgiftning blir nok neppe noe alternativ. Men så lenge Copeland og Bitzer ikke har valgt noe for fremtiden så vil nok R410a være best for scroll og R134a for skruer, med muligens en endring til R513A i nær fremtid.BrannfareMange av de nye mediene er svakt brannfarlig A2L, det skal mye til før de antenner og de brenner sakte, men krav til lekkasjevakt og ventilasjon av tekniske rom kommer nokKjøl/frysPå siste messe i Tyskland viste nesten alle leverandører produkter med R452A, i Norge leveres R449A som også ble vist på messen. GWP skal ned og derfor har EU satt denne for ønsket om videre fremdrift. Denne berører hovedsakelig kjøl frys og splitter først i 2025, men med nye medier ligger vi alt langt under.Medie og avgifterHer er en oversikt over de mest brukte medier på det norske markedet. Som dere ser så faller avgiften mye og på enkelte er den 0 kr. Men mediene blir dyrere så ikke alle er attraktive for fabrikkene. Trolig vil et medie som blir valgt for fremtiden bli billigere da det vil produseres i større kvanta.OrdbokHva er klimagasserBegrepet "klimagasser " refererer til en type gass som er i stand til å holde eller fange varme i atmosfæren. Med andre ord, drivhusgasser er typer av gasser som første absorberer infrarød stråling, og deretter sender ut varmestråling tilbake. Hele denne prosessen er det som forårsaker drivhuseffekten. Økning i mengden av drivhusgasser i atmosfæren fører til drivhuseffekten, som til slutt fører til global oppvarmingHva er F gasserFluorholdige klimagasser er menneskeskapte gasser som kan bor i atmosfæren i århundrer, og bidrar til en global drivhuseffekt. Begrepet "F-gasser" refererer til de gassene som er oppført i F-gass forordningen: hydrofluorkarboner (HFK) er en av dem.Hva er HFC?Hydrofluorkarboner (HFK) er drivhusgasser som vanligvis brukes i et bredt spekter av bruksområder, inkludert kjøling, aircondition, byggeisolasjon, slukkeanlegg, og aerosoler. HFK har høy Drivhuseffekt (GWP).Hva menes med GWP?Drivhuseffekt er et relativt mål på hvor mye varme en klimagass feller i atmosfæren. Den sammenligner mengden av varme fanget av en viss masse av den aktuelle gass til den mengde varme som er fanget av en tilsvarende masse av karbondioksid.Hva er F-Gass regler?EU har som mål å redusere miljøpåvirkningen av fluorholdige gasser via forskrifter. I et nøtteskall, F-gass forordningen: 1. Utslipp av F-gasser ved å kreve lekkasjekontroll, riktig service og vedlikehold av F-gass utstyr og gjenvinning av F- gasser på slutten av livet. 2. Innfører forbud mot bruk av F-gasser hvor mindre skadelige alternativer er tilgjengelige. 3. Begrenser den totale mengden av F-gasser, uttrykt i CO2-ekvivalenter, som kan selges i EU gjennom trinnvis nedbygging av import.Hva er planene for utfasing av HFC?Innfasingen ned er en gradvis reduksjon i mengden (uttrykt i CO2-ekvivalenter) av HFK som kan plasseres på EU-markedet. I henhold til F-gass forordningen, mengde nye HFC som kan plasseres på markedet synker fra år til år som starter 1. januar 2016. Utfasingen dekker også utstyr med HFK, som starter fra 1 januar 2017.Hvordan vil utfasingen virke2015 kvotene (i CO2 eq) er 100% av gjennomsnittlig volum av HFC plassert på markedet i årene 2009 - 2012. Fra 2015 og utover kvoten fordeles vil redusere. Inntil 2018 utfasingen er beskjeden. Det er imidlertid svært betydelige reduksjoner i 2018 (redusert til 63% av 2015 beløp) og igjen i 2021 (redusert til 45% av 2015 beløp). Utfasingen innebærer at i 2030 den årlige mengde HFK i CO2e plassert på markedet og tilgjengelig for operatører av utstyr som inneholder HFK vil bli redusert med 79% sammenlignet med 2015. Fasen ned vil presse bruk av alternative gasser med lavere GWP og vil føre til redusert tilgjengelighet av vanlige HFC med høy
Hopp til hovedmenyen på sidenHopp til hovedinnholdet på siden
if($('.listingpictext').text().length == 0){ $('.image-description').hide(); }
Diskusjon om kuldemedier i Norge, men EU setter standard
<!-- function fbs_click() { u=location.href; t=document.title; window.open('http://www.facebook.com/sharer.php?u='+encodeURIComponent(u)+'&t='+encodeURIComponent(t),'sharer','toolbar=0,status=0,width=626,height=436');return false; } // --> <!-- function twitThis(T, C, U, L) { var targetUrl = 'http://twitter.com/home?status=' + encodeURIComponent(T) + '... ' + encodeURIComponent(U); window.open(targetUrl); return false; } function twitThisTwo(T, C, U, L) { // new method // https://developer.twitter.com/en/docs/twitter-for-websites/tweet-button/overview var targetUrl = 'http://twitter.com/intent/tweet?text=' + encodeURIComponent(T) + '&url=' + encodeURIComponent(U); window.open(targetUrl); return false; } // -->
X Streamline Icon: https://streamlinehq.comXfunction lns_click() { url = location.href; title = location.title; linkedinurl = "https://www.linkedin.com/shareArticle?mini=true&url="+encodeURIComponent(url)+"&title="+encodeURIComponent(title); window.open(linkedinurl, 'sharer', 'toolbar=0,status=0,width=626,height=436'); return false; }
Denne artikkelen er over 9 år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
meta:subtitle: <div class="articlebody ck-content"><div class="innerbody"><strong>Diskusjon rundt kuldemedier foregår i Norge, men vi har nok liten innflytelse på hva som til sist blir løsningen. EU derimot setter standarden og lager regler som produsentene må følge. Men EU ønsker heller ikke industridød så de sier at målene skal forskyves i tid hvis de ikke er teknisk mulig, skriver Trond Kristensen, Novema kulde AS i denne fagartikkelen.</strong> Nye medier skal også testes ut over tid før det slippes til markedet og for en produsent av aggregater er det ikke bare å skifte medie. Alt må beregnes på nytt og mange komponenter må ofte skiftes. <strong>Medie må også produseres i slike mengder at man kan få tak i det og kompressorleverandørene må godkjenne.</strong> EU har også i det siste gitt signaler om at det ikke bare er lav GWP som gjelder men også energieffektivitet. Det hjelper lite med lav GWP hvis det må bygges flere kraftverk. CO2 er derfor ingen løsning i EU for airconditioning. <strong>I Norge dominerer kompressorleverandører som Bitzer og Copeland, før de har valg et fremtidig medie så er det bare å vente.</strong> Regler og oppfatning av disse endres hele tiden, men her er status pr februar 2017 slik våre leverandører ser det. <img alt="" class="newsImg" src="http://www.itbaktuelt.no/img/w650-h650/http://www.itbaktuelt.no/artimg/2017/08/v781285nv.jpg" width="650"/> <h1 style="text-align: center;">Hva er status i dag</h1> <strong>Små splitter R32</strong> Det sikreste er at splitt leverandørene vil skifte til R32 det neste året. R32 har vært patentert av Daikin, men disse patentene er nå frigitt. R32 har vært solgt i Japan i mange år og 14 millioner enheter er i drift. Små splitter kommer i 2017 og større splitter opp til 25 kW i løpet av 2018. På en liten splitt vil mindre fyllinger og lavere avgift fort gi en tusenlapp i mindre kostnad. Innfasing av nye R32 modeller forsinkes av store lager i enkelte land, dessverre er et "gammelt" kuldemedie dødt så fort det kommer noe nytt. Land i Sør-Europa med store lager ville derfor gå konkurs hvis R410a ble skiftet ut for raskt. Lageret må tømmes først <strong>Aircondition med scroll</strong> På større luftkjølte aggregat fra 15 kW er det enda ingen erstatning for R410a og det er enda det som fungerer best. Hverken Copeland eller Bitzer lager noe alternativ her. <strong>R134a</strong> Her er det en liten bevegelse, men usikkerheten om veivalg er stor. R1234ze kan leveres, men passer dårlig på varmepumper grunnet lavt trykk under 0 °C, kapasiteten er 30 % lavere en for R134a, energiforbruket er det samme COP/EER, men aggregatene blir 30 % større og tyngre. R1234yz er bedre men lages i for lite volum og koster for mye. (se tabell under) Det man ser på nå er R513a som har samme kapasitet som R134a, Johnson Control/Hitachi har lansert R513A i USA og her tror vi det kan skje noe. En av de større leverandører av kompressorer har teste R513a i mange år. <strong>Co2 og Propan</strong> Har også blitt vurdert men mange regler og hindringer gjør at ingen store fabrikker tror på det, propan stoppe av mange forbud mot større volum innendørs og Co2 krever for mye energi og gir alt for dyre aggregat. Ammoniakkanlegg med fare for lekkasjer og forgiftning blir nok neppe noe alternativ. Men så lenge Copeland og Bitzer ikke har valgt noe for fremtiden så vil nok R410a være best for scroll og R134a for skruer, med muligens en endring til R513A i nær fremtid. <strong>Brannfare</strong> Mange av de nye mediene er svakt brannfarlig A2L, det skal mye til før de antenner og de brenner sakte, men krav til lekkasjevakt og ventilasjon av tekniske rom kommer nok <strong>Kjøl/frys</strong> På siste messe i Tyskland viste nesten alle leverandører produkter med R452A, i Norge leveres R449A som også ble vist på messen. GWP skal ned og derfor har EU satt denne for ønsket om videre fremdrift. Denne berører hovedsakelig kjøl frys og splitter først i 2025, men med nye medier ligger vi alt langt under. <a href="https://www.flickr.com/photos/132806788@N02/32908212862/in/dateposted-public/" target="_blank"><img alt="" class="newsImg" src="http://www.itbaktuelt.no/img/w650-h650/http://www.itbaktuelt.no/artimg/2017/08/cnh1285tp1.jpg" width="650"/></a> <a href="https://www.flickr.com/photos/132806788@N02/33022767656/in/dateposted-public/" target="_blank"><img alt="" class="newsImg" src="http://www.itbaktuelt.no/img/w650-h650/http://www.itbaktuelt.no/artimg/2017/08/tv71285s2z.jpg" width="650"/></a> <strong>Medie og avgifter</strong> Her er en oversikt over de mest brukte medier på det norske markedet. Som dere ser så faller avgiften mye og på enkelte er den 0 kr. Men mediene blir dyrere så ikke alle er attraktive for fabrikkene. Trolig vil et medie som blir valgt for fremtiden bli billigere da det vil produseres i større kvanta. <a href="http://www.itbaktuelt.no/artikkel/1285/novema-kulde.html?preview=1&nocache=1#.WK5oMIXatT9" target="_blank"><img alt="" class="newsImg" src="http://www.itbaktuelt.no/img/w650-h650/http://www.itbaktuelt.no/artimg/2017/08/mcd1285w8h.jpg" width="650"/></a> <h1 style="text-align: center;">Ordbok</h1> <strong>Hva er klimagasser</strong> Begrepet "klimagasser " refererer til en type gass som er i stand til å holde eller fange varme i atmosfæren. Med andre ord, drivhusgasser er typer av gasser som første absorberer infrarød stråling, og deretter sender ut varmestråling tilbake. Hele denne prosessen er det som forårsaker drivhuseffekten. Økning i mengden av drivhusgasser i atmosfæren fører til drivhuseffekten, som til slutt fører til global oppvarming <strong>Hva er F gasser</strong> Fluorholdige klimagasser er menneskeskapte gasser som kan bor i atmosfæren i århundrer, og bidrar til en global drivhuseffekt. Begrepet "F-gasser" refererer til de gassene som er oppført i F-gass forordningen: hydrofluorkarboner (HFK) er en av dem. <strong>Hva er HFC?</strong> Hydrofluorkarboner (HFK) er drivhusgasser som vanligvis brukes i et bredt spekter av bruksområder, inkludert kjøling, aircondition, byggeisolasjon, slukkeanlegg, og aerosoler. HFK har høy Drivhuseffekt (GWP). <strong>Hva menes med GWP?</strong> Drivhuseffekt er et relativt mål på hvor mye varme en klimagass feller i atmosfæren. Den sammenligner mengden av varme fanget av en viss masse av den aktuelle gass til den mengde varme som er fanget av en tilsvarende masse av karbondioksid. <strong>Hva er F-Gass regler?</strong> EU har som mål å redusere miljøpåvirkningen av fluorholdige gasser via forskrifter. I et nøtteskall, F-gass forordningen: 1. Utslipp av F-gasser ved å kreve lekkasjekontroll, riktig service og vedlikehold av F-gass utstyr og gjenvinning av F- gasser på slutten av livet. 2. Innfører forbud mot bruk av F-gasser hvor mindre skadelige alternativer er tilgjengelige. 3. Begrenser den totale mengden av F-gasser, uttrykt i CO2-ekvivalenter, som kan selges i EU gjennom trinnvis nedbygging av import. <strong>Hva er planene for utfasing av HFC?</strong> Innfasingen ned er en gradvis reduksjon i mengden (uttrykt i CO2-ekvivalenter) av HFK som kan plasseres på EU-markedet. I henhold til F-gass forordningen, mengde nye HFC som kan plasseres på markedet synker fra år til år som starter 1. januar 2016. Utfasingen dekker også utstyr med HFK, som starter fra 1 januar 2017. <strong>Hvordan vil utfasingen virke</strong> 2015 kvotene (i CO2 eq) er 100% av gjennomsnittlig volum av HFC plassert på markedet i årene 2009 - 2012. Fra 2015 og utover kvoten fordeles vil redusere. Inntil 2018 utfasingen er beskjeden. Det er imidlertid svært betydelige reduksjoner i 2018 (redusert til 63% av 2015 beløp) og igjen i 2021 (redusert til 45% av 2015 beløp). Utfasingen innebærer at i 2030 den årlige mengde HFK i CO2e plassert på markedet og tilgjengelig for operatører av utstyr som inneholder HFK vil bli redusert med 79% sammenlignet med 2015. Fasen ned vil presse bruk av alternative gasser med lavere GWP og vil føre til redusert tilgjengelighet av vanlige HFC med høy</div><div class="clearfix"></div></div> if ($('.articlebody').find('.articleparagraph').length >=2 ){ console.log('two or more paragraphs'); $('.bannerlocation52').insertAfter('.articleparagraph1'); } else { // console.log('Less than two paragraphs'); $('.bannerlocation52').remove(); } if ($('.articlebody').find('.articleparagraph').length >=3 ){ console.log('two or more paragraphs'); $('.bannerlocation53').insertAfter('.articleparagraph2'); } else { // console.log('Less than two paragraphs'); $('.bannerlocation53').remove(); }
/** * RECOMMENDED CONFIGURATION VARIABLES: EDIT AND UNCOMMENT THE SECTION BELOW TO INSERT DYNAMIC VALUES FROM YOUR PLATFORM OR CMS. * LEARN WHY DEFINING THESE VARIABLES IS IMPORTANT: https://disqus.com/admin/universalcode/#configuration-variables */ /* var disqus_config = function () { this.page.url = PAGE_URL; // Replace PAGE_URL with your page's canonical URL variable this.page.identifier = PAGE_IDENTIFIER; // Replace PAGE_IDENTIFIER with your page's unique identifier variable }; */ (function() { // DON'T EDIT BELOW THIS LINE var d = document, s = d.createElement('script'); s.src = 'https://vvsforum.disqus.com/embed.js'; s.setAttribute('data-timestamp', +new Date()); (d.head || d.body).appendChild(s); })();
Please enable JavaScript to view the comments powered by Disqus.
Flere artikler fra Fagartikkel
Bruk av Integrerte Tekniske Bygnings-installasjoner - ITB
Unngå vannskader fra innbygde armaturer og klosett-sisterner
Bygg fuktsikre baderom med påstrykningsmembran
Mengdestyring i vannbærende energianlegg
if($('.morearticles>article').length == 0){ $('.smallheader').hide(); }
Digitale produktpass:
Start forberedelsene nå, ikke vent på kravene
Annonsørinnhold
Ledige stillinger
Vi søker en erfaren VVS-rådgiver (RIV)
Østlandske VVS AS søker servicerørleggere
Heidenreich søker Teknisk selger VVS
const article = $(".articlebody").html(); const newArticle = article.replace(//g, "<div style='height:1rem;'></div>"); $(".articlebody").html(newArticle); $('.articleimage').each(function(){ let n = $(this).find($('.articleimagedesc')).text(); $(this).find($('.lightbox')).attr("data-sub-html", n); });
-->$(document).foundation(); $(document).ready(function() { $("#lightslider").lightSlider({ item: 3, autoWidth: false, slideMove: 1, // slidemove will be 1 if loop is true slideMargin: 10, addClass: '', mode: "slide", useCSS: true, cssEasing: 'ease', //'cubic-bezier(0.25, 0, 0.25, 1)',// easing: 'linear', //'for jquery animation',//// speed: 400, //ms' auto: true, loop: true, pauseOnHover: true, slideEndAnimation: true, pause: 2000, keyPress: false, controls: false, prevHtml: '', nextHtml: '', rtl:false, adaptiveHeight:true, vertical:false, verticalHeight:500, vThumbWidth:100, thumbItem:10, pager: false, gallery: false, galleryMargin: 5, thumbMargin: 5, currentPagerPosition: 'middle', enableTouch:true, enableDrag:true, freeMove:true, swipeThreshold: 40, responsive : [ { breakpoint:1024, settings: { item:2, slideMove:1, slideMargin:6, } }, { breakpoint:640, settings: { item:1, slideMove:1 } } ] }); $(".articlemediaimages").lightSlider({ item: 3, autoWidth: false, slideMove: 1, // slidemove will be 1 if loop is true slideMargin: 10, addClass: '', mode: "slide", useCSS: true, cssEasing: 'ease', //'cubic-bezier(0.25, 0, 0.25, 1)',// easing: 'linear', //'for jquery animation',//// speed: 400, //ms' auto: false, loop: true, pauseOnHover: true, slideEndAnimation: true, pause: 3000, rtl:false, adaptiveHeight:true, vertical:false, verticalHeight:500, vThumbWidth:100, pager: true, thumbMargin: 5, currentPagerPosition: 'middle', }); }); $('.menubutton').click(function(){ $('.menubutton').toggleClass("closeMenu"); $('.mainmenu').slideToggle(); }); // ACCORDION // convert extended article in dynamic mode to accordion-style content function extendedArtAccordion(el) { $(el).parent().parent().find('.is-active').not($(el).parent()).toggleClass('is-active'); $(el).parent().toggleClass('is-active'); } jQuery(document).ready(function($) { $('.articleparagraphdynamic').find('.paragraphheadline').on('click', function(){ extendedArtAccordion($(this)); }); }); $(".viewarea").lightGallery({ selector: 'a.lightbox', subHtmlSelectorRelative: true }); $(document).foundation(); console.log("2971"); window.dataLayer = window.dataLayer || []; function gtag(){dataLayer.push(arguments);} gtag('js', new Date()); gtag('config', 'UA-30140093-1');