Illustrasjonsfoto.

Gjennomføringen av yrkesfag i bunnsjiktet i OECD

SSB: Norge kommer dårlig ut i ny rapport fra OECD

0

Norge er blant de svakeste landene når det gjelder gjennomføring av yrkesfaglig videregående opplæring i løpet av normert tid, ifølge en fersk rapport fra OECD.

Rapporten Education at a Glance 2017 viser at kun 38 prosent av elevene som begynner på yrkesfaglig videregående opplæring i Norge, gjennomfører i løpet av normert tid.

Tilsvarende tall for Sverige er 67 prosent og 65 prosent for Finland. Gjennomsnittet for OECD-landene med tilgjengelige data er på 58 prosent, og Norge havner derfor et godt stykke under.

To år etter normert tid har imidlertid 63 prosent av samme årskull gjennomført, mot et gjennomsnitt på 69 prosent. Dermed ligger Norge fremdeles noe under gjennomsnittet, men forskjellen er ikke på langt nær like stor som etter normert tid.

Det blir imidlertid bemerket i rapporten at graden av gjennomføring kan være mindre i land der alle har tilgang til videregående opplæring sammenlignet med land hvor det er vanskelig å komme inn. Dette gjelder også for gjennomføring på normert tid.

Yrkesfag-elever tar studiespesialiserin
Norge skiller seg også ut ved at en større andel av elevene som begynner på yrkesfag ender opp med å gjennomføre studiespesialiserende enn andelen som begynner på studiespesialiserende som gjennomfører yrkesfag, noe som er motsatt av situasjonen i de fleste andre OECD-land som har data på dette.

To år etter normert tid har 21 prosent av elevene som begynner på yrkesfag i Norge, isteden gått over til og gjennomført studiespesialiserende utdanningsprogram. OECD-gjennomsnittet er 4 prosent. Blant dem som begynner på studiespesialiserende utdanningsprogram er det kun 1 prosent av elevene i Norge som etter samme tidsperiode har gått over til og gjennomført yrkesfag, mot et gjennomsnitt innenfor OECD på 6 prosent.

Norske elever eldre når de fullfører
Ser vi på de elevene som fullførte yrkesfag i 2014/2015, kommer det fram av rapporten at Norge er blant landene hvor de som fullfører, er eldst. Her til lands var gjennomsnittsalderen 27 år, noe som var fem år mer enn OECD-gjennomsnittet.

I underkant av 60 prosent av dem som fullførte yrkesfaglig videregående opplæring i Norge, var 24 år eller yngre. OECD-gjennomsnittet for andelen som var under 25 år var i overkant av 80 prosent. Det påpekes i rapporten at en stor andel eldre som fullfører, kan tyde på at det er tilrettelagt for kombinasjon av arbeid og skolegang.

Utdanning lønner seg ikke like mye i Norge
Rapporten fra OECD viser at Norge er ett av de tre OECD-landene der høyere utdanning lønner seg minst i form av yrkesinntekt.

I Norge har en person i aldersgruppen 25–64 år med yrkesinntekt og høyere utdanning 28 prosent mer i yrkesinntekt enn en person med videregående skole som høyeste utdanning. De eneste OECD-landene hvor det er lavere lønnsutbytte av høyere utdanning enn i Norge, er Estland og Sverige, der tilsvarende tall er 24 og 17 prosent.

OECD-gjennomsnittet ligger 28 prosentpoeng høyere enn i Norge, men i enkelte OECD-land, for eksempel Ungarn, tjener personer med høyere utdanning dobbelt så mye eller mer av det en med kun fullført videregående opplæring gjør. Sammenligningen av andel av befolkning med høy utdanning og lønnsutbytte gjort i rapporten, viser at det ser ut til å være en negativ sammenheng, slik at i land hvor det er få med høyere utdanning tjener de med høyere utdanning mer i forhold til de uten.