Magnar Berge fra Høgskulen på Vestlandet har undersøkt hvordan beboerne i passivhus oppfatter luftkvalitet og temperatur. Mange beboere synes det blir for hett på soverommet.

Varme soverom er en utfordring i passivhus

NASJONAL INNEKLIMAKONFERANSE:

0

Han har tatt doktorgrad i temaet inneklima i lavenergi- og passivhusboliger.

Passivhus er boliger som har et betydelig redusert energibehov gjennom bedre isolasjon, ventilasjon med varmegjenvinning og færre luftlekkasjer enn tradisjonelle bygg. Passivhus skal sikre lavere energikostnader, god luftkvalitet gjennom ventilasjonsanlegget og økt termisk komfort ved at boligene holder bedre på varmen.

Undersøkelser viser at beboere stort sett er fornøyd med luftkvaliteten og setter pris på muligheten for høyere temperaturer i stuen og på badet. Det viser seg imidlertid at det kan bli for mye av det gode, spesielt på soverommet, der mange gjerne skulle hatt lavere temperaturer. Ventilasjonsanlegget fjerner effektivt forurensninger fra mennesker, materialer og aktiviteter, men temperaturdifferensieringen blir vanskeligere i passivhus når både luft og varme blir tilført gjennom ventilasjonsanlegget.

Magnar Berge tok doktorgraden på inneklima i passivhus ved The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) ved NTNU, hvor han sammenliknet Løvåshagen i Fyllingsdalen og Granåsen i Trondheim med eldre boliger og andre studier, blant annet en stor svensk undersøkelse.

Hvordan spiller brukeratferd inn?

Det er gjennomført beboerundersøkelser i passivhusene og montert måleutstyr for måling av formålsdelt energibruk og inneklima, herunder CO2-nivåene, romtemperaturer og relativ luftfuktighet. Målet var å øke kunnskapen om inneklima i passivhus, hva som påvirker den reelle energibruken i bygninger, og i hvilken grad brukeradferd påvirker energibruken og inneklima. Han undersøkte også hvordan beboerne selv opplever og styrer inneklimaet.

Konklusjonene er klare: Både målinger og beboerundersøkelsene viser at luftkvaliteten og temperaturforholdene i stue og på bad generelt er bedre i passivhus enn i eldre boliger, men en del beboere opplever uønsket høy temperatur på soverommet.

Når du sover mister kroppen litt av sin evne til å regulere kroppstemperaturen, noe som kan påvirke søvnkvaliteten vår.

– Konsekvensen av for høy temperatur på soverommene blir at mange beboerne åpner vinduer i oppvarmingssesongen. Det fører til økt varmetap, og det observerte omfanget av vinduslufting forklarer i alle fall delvis hvorfor mange passivhus bruker betydelig mer energi enn det opprinnelig var beregnet at de skulle gjøre, sier Berge.

Selv med vinduslufting viser det seg i en del tilfeller å være vanskelig å redusere temperaturen til et ønsket nivå på grunn av varmetilskudd fra tilstøtende rom og ventilasjonsanlegget.

Slik reduserer du behovet for vinduslufting om vinteren

I miljøbyen Granåsen i Trondheim oppgir omtrent halvparten av beboerne at de synes det er for varmt på soverommene om vinteren. Mange åpner derfor vinduene for å få et kjøligere soverom, det skjer ikke av gammel vane eller for å få friskere luft inn i rommene.

Berge fremmet flere forslag til forbedringer under den Nasjonale inneklimakonferansen, som gikk av stabelen i Oslo denne uken. Det å holde soveromsdøren lukket er f.eks. veldig enkelt å gjennomføre som en rutine.

– Skal energibruk og inneklima i passivhus fungere optimalt må vi tenke helhetlig. Brukerne må ta sin del av ansvaret, men i tillegg kreves det arkitektoniske, byggetekniske og installasjonstekniske tiltak, sier han.

Han mener vi bør ha gode planløsninger og isolere innerveggene mot soverommene bedre.

– Det bør også videreutvikles bedre ventilasjonsløsninger, for eksempel med bypass til soverommene, hvor man kan regulere varme og luftmengde uavhengig av de andre rommene i boligen. Dette vil gi både økt komfort og redusert energibruk.