Slik ser Bergen ut på en dag hvor luftforurensningen ligger som et lokk over byen. Foto: Eirik Hagesæter

Slik var den lokale luftkvaliteten i 2016

Flere byer sliter fremdeles med for høy luftforurensning. I Oslo og Bergen var konsentrasjonen av nitrogendioksid (NO2) for høy i 2016. Andre byer hadde for mange dager med for mye svevestøv eller svoveldioksid.

0

Det viser en foreløpig oppsummering av den lokale luftkvaliteten i Norge i 2016. Måledataene fra 2016 er kvalitetssikret av kommunene, men skal også gjennomgås på nasjonalt nivå før de rapporteres til det europeiske miljøbyrået EEA.

I tillegg til Oslo og Bergen, der utfordringen særlig er NO2, viser oppsummeringen at Narvik og Tromsø hadde for mange dager med for mye svevestøv, mens Lillesand og Sør-Varanger opplevde for mange dager med for høye konsentrasjoner av svoveldioksid i lufta.

– Luftforurensning er et problem for folkehelsa. Langvarig lokal luftforurensning kan føre til at mennesker som er friske blir syke, og at folk som er syke, blir dårligere, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Dieselbilen
Hovedkilden til utslipp av nitrogendioksid (NO2) er veitrafikk, og er først og fremst et storbyproblem. Det har vært lite eller ingen reduksjon av konsentrasjonen av NO2 de siste årene. Det skyldes at antallet dieselbiler er høyt, og at utslippene fra nyere diesel personbiler har vist seg å være høyere enn forventet.

I 2016 var det høyeste målte årsgjennomsnittet av NO2 i Oslo på 55 mikrogram per kubikkmeter luft, og 41 mikrogram per kubikkmeter i Bergen. Grenseverdien, altså minimumskravet til lokal luftkvalitet, er et årsgjennomsnitt på 40 mikrogram per kubikkmeter.

De samme byene hadde i tillegg for mange timer i løpet av året med svært høye gjennomsnittskonsentrasjoner, over 200 mikrogram per kubikkmeter luft. Både Bergen og særlig Oslo har slitt med å overholde kravene til NO2 i flere år.

Svevestøv i nord
Veitrafikk er også hovedkilden til grovt svevestøv (PM10). Myndighetene har satt en grense på 30 døgn i året hvor man kan ha en gjennomsnittlig konsentrasjon av svevestøv over 50 mikrogram per kubikkmeter luft. I 2016 hadde Tromsø 37 og Narvik 32 døgn med for høye konsentrasjoner.

Årsakene til overskridelsene skal utredes nærmere av kommunene som er lokal forurensningsmyndighet. Det antas at veistøv er hovedkilden i Tromsø, mens det i Narvik også er industri- og havneaktivitet som bidrar i tillegg til veitrafikken. Målinger i nordnorske byer skilte seg ut med høye nivåer i 2016 som følge av lange perioder med tørt vær på våren og høsten.

Svovel fra industri
Både Lillesand og Sør-Varanger hadde for høye konsentrasjoner av svoveldioksid (SO2) i lufta i fjor. Overskridelsene i Lillesand skyldes utslipp fra industribedriften Saint Gobain.

I Sør-Varanger er det utslipp fra smelteverket i Nikel i Russland som er årsaken til overskridelsene. I Sør-Varanger ble både grensen for antall tillatte døgn og antall timer overskredet.

Langsiktige tiltak
Forbedring av luftkvaliteten krever tiltak både på kort og lang sikt. Det er mest effektivt, og minst kostbart å iverksette langsiktige tiltak som holder luftforurensingen på konstant lave nivåer. Langsiktige tiltak reduserer også antall hendelser der det blir nødvendig å iverksette strakstiltak.

Fakta:

Mål om trygg luft:
Grenseverdiene som omtales her er juridisk bindende grenseverdier som angir minimumskrav til kvaliteten på utendørsluft.

I tillegg har Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeidet kriterier for hvilke nivåer av luftforurensning som er trygge for de aller fleste, kalt luftkvalitetskriteriene. Disse er strengere enn grenseverdiene og er nivåer vi må etterstrebe å oppnå framover.

Det er et nasjonalt mål at luft i Norge skal være trygg, det vil si at nivåene er under luftkvalitetskriteriene.

Ansvar for lokal luftkvalitet:
Kommunen er forurensningsmyndighet og skal sørge for å utrede tiltak hvis luftkvaliteten er nær grenseverdiene. Tiltakene skal iverksettes for å unngå overskridelser både på kort og lang sikt.

Kommunene skal også sørge for at lufta måles der det er krav om dette. Innbyggerne i kommunen skal bli informert om luftkvaliteten.

Forurenser, eksempelvis Statens vegvesen som er ansvarlig for statlige veier, har et selvstendig ansvar for å redusere utslippene.

Miljødirektoratet kan stille krav til hvordan kommunene kartlegger luftkvaliteten og utreder tiltak.