Illustrasjonsfoto.Foto Erik Hagesæter

Lokal luftkvalitet kartlagt i utvalgte byer

Flere norske byer kan ha dårligere lokal luftkvalitet, enn det som fanges opp av dagens nettverk av målestasjoner.

0

Miljødirektoratet har satt i gang et arbeid for å kartlegge luftkvaliteten, i utvalgte byer, for å finne ut om det er behov for å etablere målinger av svevestøv og nitrogendioksid (NO2) i disse byene.

EUs luftkvalitetsdirektiv stiller minstekrav til utendørs luftkvalitet for å sikre god helse og trivsel i Europa. For å følge utviklingen i luftkvaliteten stiller direktivet krav om at landene, inkludert Norge, skal ha et landsdekkende målenettverk for lokal luftkvalitet.

Miljødirektoratet har ansvar for å sikre et tilfredsstillende norsk målenettverk.
Dagens nettverk er basert på vurderinger som ble gjort av lokal luftkvalitet ulike steder i landet, i år 2000. Transport på vei er en stor kilde til luftforurensning, og transportomfanget har økt mye, mange steder, de siste 10-15 årene.

– For å sikre at det måles der luftforurensingen kan være for høy, og at hele landet er godt nok dekket, gjennomfører Miljødirektoratet en ny vurdering av luftkvaliteten i utvalgte norske byer, sier seksjonsleder for transport og luftkvalitet, Siri Sorteberg i Miljødirektoratet.

Norsk institutt for luftforskning (NILU) gjennomførte i 2014 en grov kartlegging av luftkvaliteten i 60 norske byer. Rapporten pekte på ni byer som kan ha utfordringer med å holde forurensningsnivåene av nitrogendioksid (NO2) og/eller svevestøv (PM10 ) under grenseverdiene for luftforurensing.

På oppdrag fra Miljødirektoratet har konsulentselskapet COWI gjennomført en kartlegging av luftkvaliteten i byene: Harstad, Mo i Rana, Mosjøen, Bodø, Brumunddal, Halden, Moss, Tønsberg og Sandefjord.

Usikkerhet

COWI kartla nivåene av NO2 og/eller svevestøv (PM10) i de ni byene fra sommeren 2015 til sommeren 2016. Etablering av standard målestasjoner er kostbart derfor ble en ny og rimeligere teknologi, såkalte mikrosensorer, benyttet i denne første kartleggingen. Mikrosensorer følger ikke europeiske kvalitetskrav, og er heftet med større usikkerhet.

– Resultatene gir ikke et endelig svar, men en indikasjon på om konsentrasjonene av svevestøv og NO2 i disse byene er for høye i forhold til kravene til god lokal luftkvalitet. Dette er nyttig kunnskap i vårt videre arbeid med å sikre et tilfredsstillende målenettverk, sier Siri Sorteberg.

Resultater

Resultatene fra karleggingen av luftkvaliteten i de ni byene indikerer at Sandefjord og Mosjøen har lave nivåer av nitrogendioksid (NO2) og svevestøv (PM10).

Mye tyder på at Moss og Halden har utfordring med svevestøv, mens Brumunddal, Bodø og Harstad kan ha en utfordring med NO2.

I tillegg kan Tønsberg ha en utfordring med både svevestøv og NO2. Når det gjelder Mo i Rana, kan det være utfordringer med NO2 i tillegg til dagens svevestøvproblematikk.

Anbefalinger

COWI anbefaler at det gjennomføres midlertidige målinger i fire av de ni byene, og permanente målinger i tre av byene.

– I første omgang vil vi vurdere om noen av byene bør gjøre midlertidige målinger, i ett år. Vi kommer ikke til å kreve permanente målinger basert på denne kartleggingen, fordi metoden og dataene ikke er sikre nok. I tillegg oppfordrer vi kommunene til å gjøre selvstendige vurderinger av luftkvaliteten i sin kommune, sier Siri Sorteberg.

Miljødirektoratet skal bruke rapportene fra NILU og COWI for å vurdere om Norge har målenettverk som gjør det mulig å følge med på om den lokale luftkvaliteten er god nok der folk bor og oppholder seg.

Kartlegging av mikrosensorer

EU planlegger et prosjekt som i 2017 skal teste ulike mikrosensorer mot etablerte måleinstrumenter i europeiske byer. Dette vil bidra med mer kunnskap om datakvaliteten fra mikrosensorene.

Grenseverdier for lokal luftkvalitet


Fakta:

Svevestøv og NO2
I Norge er det i hovedsak svevestøv (partikler, PM10 og PM2,5) og nitrogendioksid (NO2) som forringer den lokale luftkvaliteten.

Nitrogendioksid (NO2): Hovedkilden til utslipp av nitrogendioksid (NO2) er veitrafikk. NO2 slippes blant annet ut fra biler med forbrenningsmotorer.

Svevestøv (PM10, PM2,5): Svevestøv virvles opp fra veidekket. Veitrafikk er den største kilden til dannelse av grovt svevestøv (PM10). I vinterhalvåret er vedfyring en viktig kilde til fint svevestøv (PM2.5).

Kilde: Miljødirektoratet