Markedssjef Rune østvold, Xylem Norge AS mener man må bli flinkere til å prise de enkelte verdi kjede tjeneste riktig. - Bransjen må å utnytte verdikjeden til det den er best på.

– Må synliggjøre prisbildet i verdikjeden bedre

– Skal verdikjeden i VVS-bransjen fungere må alle ta sitt ansvar. Det betyr etter min mening at alle aktørene må gjøre det man er satt til gjøre, sier Rune Østvold, markedssjef i Xylem Norge AS

0

Tidligere i høst presenterte Menon Economic en situasjonsrapport om VA/VVS bransjen på bestilling fra VVP, Rørentreprenørene Norge og NRF.

Spørsmålet som Menon Economics stiller i sin rapport, er om dagens organisering av verdikjeden til VA- og VVS-bransjen er egnet til å møte morgendagens utfordringer.

Les også: – Vi fikk en bekreftelse på tilstanden i vår bransje

Den klassiske verdikjeden består av produsent, grossist og rørlegger. Bedriftene i verdikjeden er veldig forskjellig, der en produsent kan omsette for 100 millioner, en grossist for 1,7 milliarder kroner og rørleggerbedrift for 4 millioner kroner. Eierstrukturen er også ulik, mens produsentene og grossistene i hovedsak er utenlandsk eid, så er rørleggervirksomhetene primært norsk eide.

VVSforum har stilt en del leverandører, rørleggervirksomheter og grossister noen spørsmål om hvordan de ser på dagens- og fremtidens verdikjede i VVS-bransjen.

Først ut til å kommentere og svare, er markedssjef Rune Østvold i Xylem Norge AS.

1. Over lengre tid har det pågått en bransjeglidning, spesielt av synlige VVS-produkter i nettbutikker, byggvarehus, flisbutikker, Ikea osv. Dette skaper utfordringer for bransjens grossister, leverandører og rørleggere.
Spørsmål: Hvordan skal bransjen møte de nye salgskanalene for å være like konkurransedyktige ?
– Det må synliggjøres fordelene ved å benytte verdikjeden, vise til kvaliteter på produkt og tjeneste. Skyve frem håndverker – garantier – reklamasjoner osv. Samt at en må innstille seg på et mer riktig prisbilde.

2. Menon påpeker i sin situasjonsrapport at VVS-bransjen har et for komplisert prisbilde med bonuser/prissetting, som peker i mange ulike retninger.
Spørsmål: Hva er din kommentar til dette?
–  Det som det pekes på og som er litt i endring i enkelte ledd i kjeden for 2017,er og synliggjøre den riktige prisen for produktet. I dag er for mye skjult i en bonus som svært få kjenner til, og derav ikke kommer produktet til nytte i kampen mot nye salgskanaler.

Vi må bli flinkere til å prise de enkelte verdi kjede tjenestene riktig, utnytte verdikjeden til det den er best på.

3: Under debatten ved VA/VVS møteplass i september uttalte flere aktører at hele verdikjeden har et felles ansvar med å tilpasse seg det nye konkurransebildet i VVS-bransjen.
Spørsmål: Hvor skal det eventuelt kuttes?
–  Det må ikke nødvendigvis kuttes, men en mulighet er å flytte bonus over til rabatt – da er produktene konkurransedyktige mot for eksempel andre aktører. Få frem reell pris. Verdikjeden må ha aktiviteter som er kost/nytte, ikke bare prøve å samle flest mulige fagfolk.
Spørsmål: Er dette bare leverandørene og grossistenes ansvar, med å gjøre rørleggerne mer konkurransedyktig?
–  Nei , rørlegger må også prise sine produkter etter markedspris, så må de kunne ta riktig timepris på jobbene.

4: Rørleggerne mener at hvis ikke de som er i det siste leddet i verdikjeden skal kunne legge inn et fornuftig påslag på varene de selger, vil det få store konsekvenser for mange rørleggerbedrifter. Mange rørleggere etterlyser også mer åpenhet i bransjen rundt prissettingen av varene.
Spørsmål: Er dette et innspill og et problem slik du/dere ser det?
– Det er et problem med åpenhet – mange skjulte kostnader, mange er ikke lojale internt i samme kjede, grossist osv. Det er fortsatt en cowboy tendens. Ved påslag må det tas hensyn til bonus – det gjøres ikke i dag.

5: Menon-rapporten tar blant annet for seg spørsmålet om hvilke vekststrategier som kan sikre vekst for bransjen som helhet?
Spørsmål Hva kan ditt svar på det Menon-spørsmålet være?
–  Godkjennelsesordninger som favoriserer de riktige produktene som er i verdikjeden, varedatabaser blir mer benyttet på prosjekt.

6: Men stiller også spørsmålene om hvordan vil fremtidens VA og VVS bransjer se ut, hvilke utfordringer og muligheter finnes?
Spørsmål: Har du en oppfatning som kan gi et bilde av dette?
–   Her har jeg ikke noe godt svar. Jeg tror den vil forbli slik den er nå, men en større glidning mellom aktørene. Leverandørene vil kanskje levere mer direkte til sluttbruker, grossistene blir mer lik leverandørene, og blir konkurrenter til sine egne leverandører. Nettsalg vil ta mer over – det krever større fokus på prosjektgjennomføring – analyser av arbeidet – hvor bruker man tid på hva osv. Men gjør alle aktørene det de er satt til å gjøre, og rørleggerne kan være effektive i sin rolle, tror jeg vi kan få en effektiv verdikjede som tjener bransjen.

7: Konklusjonen er vel at det finnes flere uløste problemstillinger i VVS-bransjen som det må tas tak i.

Spørsmål: Mener du at bransjen er nok forberedt for å møte morgendagens utfordringer?
– Bransjen er «treg» og preges av mange som har vært der lenge. For å møte morgendagens krav må nye krefter og inspirasjon inn. Vi må se ting fra andre innfallsvinkler og se hvordan mer moderne bransjer driver i dag. Det gjøres litt, men mer må gjøres for å få yngre krefter og studenter mer interessert i VA/VVS, slik at vi henger med utviklingen som de yngre ser.