– Utgangspunktet for lønnsomhetsberegninger påvirker hele bildet, og dermed beslutningsgrunnlaget, poengterer sjefforsker Mads Mysen. Foto: Hilde Kari Nylund

Energieffektivisering: Bruk riktig utgangspunkt

For å vurdere lønnsomhet av energitiltak, holder det ikke å se på opprinnelig energibruk, ifølge Sintef Byggforsk. – Hvis du først gjør et minimum, er det gjerne lønnsomt å gå lengre, sier sjefforsker Mads Mysen.

0

Det kan være mange grunner til at en byggherre vurderer å oppgradere et bygg – som at det ikke er i bruk, at det ikke brukes som ønsket eller dårlig inneklima forårsaket av for dårlig ventilasjon.
– Da må vi gjøre en korrigert energianalyse, for eksempel ved å regne energibruk med økte luftmengder, poengterte Mysen på et seminar Sintef Byggforsk og Grønn Byggallianse arrangerte før ferien.

Bare ekstrainnsats skal analyseres
Et annet viktig poeng er hvor stor andel av en investeringskostnad som skal inngå i beregning av lønnsomhet.
– Vi må dele kostnadene mellom minimumsoppgradering og det vi kaller energifokusert oppgradering, sier Mysen. Som eksempel nevner han et bygg hvor vinduene uansett må skiftes på grunn av skader.
– Hvis byggherren ønsker å skifte til bedre U-verdi enn minstekravene, skal bare en andel av kostnaden med i lønnsomhetsanalysen, forklarer Mysen.

Dynamisk baseline
Dette utgangspunktet for lønnsomhetsanalyse – korrigert energibruk og det å dele energibesparelse og tiltakskostnad mellom minimumsoppgradering og energifokusert oppgradering – kaller Sintef-forskerne dynamisk baseline. Med dette utgangspunktet har de studert to norske eksempelbygg gjennom
EU-prosjektet Total Concept. Her bruker de oppgradering til dagens forskriftsnivå (TEK10) som minimum, ut fra følgende tolkning av Plan- og bygningslovens § 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk:
– Ved endringer som påvirker luftskiftet og energibehovet til en bygning, skal man oppgradere til dagens standard for nybygging, mener Mysen.

Rekkefølgen er viktig
For det ene eksempelbygget vurderte forskerne seks ulike (passivhus)tiltak samlet: å bytte vinduer og dører, etterisolere tak utvendig, installere behovsstyrt ventilasjon (DCV), behovsstyrt LED-lys, isolere og tette vegger utvending, og installere varmepumpe. Tiltakene ble analysert ut fra investeringskostnad, beregnet energisparing og tilhørende internrente. Rekkefølgen er viktig, fordi mange tiltak i praksis sparer den samme kilowattimen. Derfor må det mest lønnsomme tiltaket låses først.
– Vi må gå fram stegvis for å få dette riktig, understreker Mysen.

Stor forskjell med ulike baseline
Total Concept-prosjektet har et eget, gratis verktøy hvor de aktuelle tiltakene stables etter hverandre ut fra lønnsomheten.
– Hvis vi ser på tiltakene for eksempelbygget ut fra opprinnelig energibruk, er ingen lønnsomme, fastslår Mysen (se figuren, hvor krav til internrente er 4%). Han mener mange rådgivere vil stoppe der, og konkludere at man bør velge et minimum av tiltak. Men samme diagram med dynamisk baseline som utgangspunkt, viser at fem av tiltakene er lønnsomme.

Må vise potensialet
– Veldig mange byggherrer er interessert i å gjøre mest mulig med byggene sine. De vil ha moderne bygg, og god miljøprofil. De ville valgt disse tiltakene hvis det hadde vært synliggjort at det faktisk er lønnsomt, mener Mysen, som tror det er mye å hente på bedre synliggjøring. 


 
belokOpprinnelig.png

Med opprinnelig energibruk som utgangspunkt, blir ingen av tiltakene lønnsomme. (Internrente på 4% vist som rød strek). Kilde: Mads Mysen/Sintef Byggforsk.

 
Med dynamisk baseline klarer fem av seks tiltak kravet om internrente på minimum 4 %. Kilde: Mads Mysen/Sintef Byggforsk.