Bjørn Øyvind Kronstad er svært opptatt av rørleggeryrket. Han mener noe må gjøres i forhold til fagutdanningen, ellers kommer det til å bli mange som dropper rørleggeryrket på sikt.

Rørleggere opprørt over skolepensum

Den som vil bli rørlegger bør så fort som mulig komme seg ut av videregående skole. Det er herskende oppfatning blant rørleggerbedrifter og nyutdannede rørleggere. Flere mener tiden på videregående skole er bortkastet.

0

Flere rørleggere står nå fram med skarp kritikk av den offentlige yrkesopplæringen. Den unge rørleggeren og tidligere Norgesmester i rørleggerfaget, Bjørn Øyvind Kronstad roper nå varsku fordi han håper dette kan være med på å hjelpe fagutdanningen i fremtiden. 

– Det første året på videregående var vi innom 8 ulike byggfag, med fem uker av gangen. Vi hadde maling, forskaling, snekring og tømring, foruten rørfag osv. Jeg fikk dermed fordypning i rørfag kun 1 dag i uken pluss de fem ukene. Av de andre fagene lærte jeg ikke noe av betydning, sier den unge rørleggeren Bjørn Øyvind Kronstad (22) til Vvsforum

Kronstad roper nå varsku fordi han håper dette kan være med på å hjelpe fagutdanningen i fremtiden. Han er ikke alene om å vitne om et overstyrt utdanningssystem som har gått seg totalt vill i korridorene.

Økende kritikk
Nylig gikk opplæringsleder for yrkesfag i Trøndelag, Ove Hanstad ut med en skarp kritikk av Kunnskapsdepartementets arbeid, gjennom et intervju i VVSforum.

I ettertid har mange gitt sin støtte til Hanstad. Det er tydelig frustrasjon og forbannelse å merke i kommentarerene på nettet hos VVSforum. 


Mens det er øredøvende stillhet fra byråkratene i Oslo.

BNL og NRL har for et år siden sendt brev til Kunnskapsdepartementet med uttrykk for bekymring for yrkesfagene. Rørleggerfaget er blant de som har vært verst utsatt i Kunnskapsløftet. Departementet har ikke klart å skrive et svar på brevet.

Nå står altså nyutdannede rørleggere fram.

Bjørn Øyvind Kronstad er forøvrig tidligere norgesmester i rørleggerfag.


– Da jeg leste læreplanene så jeg tidlig tegningen. Jeg forsøkte faktisk å slippe det første året. Men det var umulig, sier Kronstad, som likevel berømmer den regionale yrkesopplæringen.

– Det andre og tredje året gikk jeg på skolen en dag pr. uke. Det tredje året var det kun opplæringskontoret jeg forholdt meg til. Det var noe helt annet. De la alt til rette, og jeg lærte enormt, sier Kronstad, som samtidig berømmer jobben Eli Heyerdal Eide ved yrkesopplæringen i Buskerud gjør.


Tidlig ute
Kronstad er dag 22 år og svært tilfreds med sitt yrkesvalg. Men han forstår ennå ikke hvorfor han måtte drive med ulike yrker for å bli rørlegger.

– Jeg hadde tidlig bestemt meg for yrkesvei, blant annet gjennom å prøve meg som hjelpearbeider i faget. Takket være venner og kjente fikk jeg jobb i ulike firmare i helger og ferier. Allerede da jeg gikk i 8. Klasse begynte jeg å tenke rørfag, sier han til VVSforum.


At han slapp å gå det andre året på videregående, og dermed unngikk opplæring i taktekking og blikkenslageri kan han kun takke seg selv for. 


– Heldigvis klarte jeg å få utplasseringsplass etter å ha spurt rund omkring i et halvt år, Dermed fikk jeg i hvertfall jobbet med rør en hel dag i uka ute i bedrift. Jeg lærte mye, sier Kronstad.


Han mener elever som vil bli rørleggere trenger all den tiden de kan få på skolen til å konsentrere seg om det faget de interesserer seg for.

– Dette bør endres så ikke mer og mer av faget bare forsvinner! Det var ikke før jeg kom under opplæringskontorets vinger at jeg virkelig fikk lære noe, sier Kronstad til VVSforum.