Ser både muligheter og utfordringer for en mer bærekraftig byggebransje

– Som Norges fjerde største byggentreprenør er vi opptatt av hva som skal til for å nå klimamålene. Bransjen som helhet har gjort mye, og vi gjør i mange tilfeller mer enn hva regelverket tilsier. Vi gjør dette fordi regelverket vil strammes ytterligere inn, i tillegg er det et konkurransefortrinn å være blant de beste på miljøtiltak. Det er bakgrunnen for at vi jobber med ESG; forretningsstyring, folk og klima, sier Jon Vindal, utviklingssjef bærekraftige bygg i Consto.
Consto har drøyt 1 200 ansatte og har virksomhet i Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet, Østlandet og på Svalbard.

Vindal forteller at konsernet nå er inne i sitt tredje år med bærekraftsrapportering, og at de fortløpende vurderer ulike miljøtiltak. 

– Vi har sluttet oss til Norges mål om å være klimanøytral i 2050. Det krever at vi jobber med dette hver dag, og en viktig del av arbeidet er å måle våre utslipp. For å få dette til, er vi helt avhengig av å spille på lag med våre samarbeidspartnere. Vi kan eksempelvis ikke velge utslippsfri byggeplass om det ikke er mulig, eller om kunden ikke vil være med på å dekke kostnadene. 

Vindal utdyper:
– Vi har oppdrag på mindre plasser hvor infrastrukturen ikke alltid ligger til rette for å ha utslippsfrie byggeplasser, og vi er avhengig av at oppdragsgiver og underleverandørene er med. Selv om forutsetningene ikke alltid er til stede for at vi kan velge utslippsfri byggeplass, vil det alltid være noe vi vurderer.

Selskapet bruker også ressurser på å innhente EPD-er og foretar målinger på de mest vesentlige utslippene i Scope 3. 

– Vi kan ikke gjøre alt på en gang, men vi innhenter EPD-er på betong, stål, asfalt og mye annet. EPD-ene gir oss data til klimaregnskapet vårt. I dag er det EPD-er på det meste av byggematerialer, men det er fortsatt en del mangler innen tekniske fag.

Vindal forteller at selskapet jobber mye med å finne balansen mellom god økonomi og bærekraft.

– Vi jobber systematisk på konsernnivå med å finne ut hvor det er lønnsomt å være bærekraftig. Det kan eksempelvis være å kjøpe byggematerialer på terskelverdier. Det koster ikke nødvendigvis mer penger, men krever at vi gjør en innsats for å finne materialer med lavest utslipp. Dette er noe vi ofte gjør i store offentlige prosjekter og prosjekter med BREEAM-krav, sier han. 

Fra 2023 er det krav i TEK17 om at alle bygg som skal rives må gjennomføre ombrukskartlegging.

– Ombrukskartlegging innebærer at vi går inn i prosjektene for å kartlegge hvilke produkter som har restlevetid og som kan brukes igjen. Vi plukker ut utstyr, materialer og tekniske anlegg som kan brukes på nytt. Vi ser fordelene med ombruk, men samtidig er dette et nytt område og regelverket er umodent. 

– Dagens løsninger for ombruk er i en tidlig fase. Derimot har vi kommet lengre når det gjelder gjenbruk, der avfall fra byggeplasser leveres til gjenvinning og brukes på nytt eller i et annet produkt, sier Vindal.

Han tror bransjen må være forberedt på å bruke mer ressurser på opplæring for å nå klimamålene.

– Vi skal fortsette å jobbe med miljøtiltak, men er avhengig av kompetanse og ressurser for å gjennomføre det. Det forutsetter opplæring i hele verdikjeden. 
For oss handler det ikke bare om å redusere egne utslipp, men også å kunne hjelpe kundene med deres miljøambisjoner. 

– Vi ønsker å ligge foran i løypa når det kommer til klimatiltak, avslutter Vindal.