Boligbyggere vil rydde i støy-, sprinkler- og energikrav

Annonsørinnhold

MIXIT gir bedre inneklima for barn i Espiras barnehager

På tvers av flere av Espiras barnehager i Norge har en ny tilnærming til gulvvarme gjort en merkbar forskjell. Ved å ta i bruk Grundfos MIXIT har Espira fått en enklere og mer energieffektiv drift, samtidig som innekomforten for både barn og ansatte er forbedret.

Regjeringen har som mål å gi tillatelse til 130.000 nye boliger innen 2030. I april i år la den fram tiltak for å forenkle byggereglene, blant annet for dagslys, lyd, ventilasjon og radon. Byggeindustrien har nå spurt boligbyggerne hvilke regler som bremser mest, og hva som må til for å få opp tempoet.

Støykrav kan koste 400.000 kroner per leilighet

Hilde Vatne, administrerende direktør i JM Norge, trekker fram de utvendige støykravene i retningslinje T-1442 som det største hinderet. Vatne påpeker at det bidrar til å begrense fortetting og byutvikling og tvinger fram kostbare fasadeløsninger.

– Potensialet ved regelendring er stort og kan gi 10 til 15 prosent flere boliger i urbane og støyutsatte strøk, sier hun til Byggeindustrien.

Vatne anslår at dette kan tilsvare rundt 400.000 kroner i besparelse per leilighet i slike prosjekter, og etterlyser tydeligere nasjonal styring og høyere utnyttelse der infrastrukturen allerede finnes.

Sprinkler – men også de gamle kravene

Brannsikkerhet er et annet område JM mener kan forenkles. Vatne viser til at nye boligblokker allerede har sprinkleranlegg, komfyrvakt og brannalarm, men at flere eldre krav til rømningsveier og trapperom likevel står ved lag. Hun mener Norge kan lære av Sverige, der gamle krav i større grad fjernes når nye innføres.

Hun advarer også mot at anbefalinger fra tunge fagmiljøer i praksis kan stenge for alternative og rimeligere løsninger.

JM sier selskapet har prosjekter de gjerne ville startet opp, men der regnestykket ikke går opp. Ifølge Vatne er det mulig å kutte kostnadene med mer enn 800.000 kroner per bolig dersom myndigheter og bransje drar i samme retning. Internt har JM startet et toårig kostnadsprogram med mål om å redusere kostnadene med 250.000 kroner per bolig.

OBOS: Differensier dagslyskravene

Ingunn Andersen Randa, konserndirektør for boligutvikling i storby i OBOS, peker på summen av krav – og særlig dagslys og støy – som avgjørende for hvordan boliger kan utformes og hvor mange som får plass på en tomt.

Hun mener dagslyskravene bør differensieres mellom ulike rom, og at støykravene bør tilpasses urbane områder bedre. I tillegg kritiserer hun kommuner som fortsatt innfører egne tekniske krav ut over det nasjonale regelverket.

– Hvert enkelt krav kan være godt ment, men samlet gjør de boligene dyrere og vanskeligere å realisere, sier Randa til Byggeindustrien.

OBOS ønsker tidsfrister for reguleringsprosesser, mindre detaljering i planene og en klarere arbeidsdeling der kommunene konsentrerer seg om arealbruk, mens tekniske krav håndteres nasjonalt.

Selvaag: Energikravene ga mer ventilasjon og høyere etasjer

Sverre Molvik, administrerende direktør i Selvaag Bolig, mener en av de største kostnadsdriverne er energikravene fra 2007, da man gikk fra U-verdiberegning til krav om maksimalt energibruk per kvadratmeter. Molvik mener dette har gitt dyrere tekniske anlegg, blant annet balansert ventilasjon, der kanaler og føringer krever mer plass og øker etasjehøyden.

– I våre prosjekter ser vi at vi i dag bygger om lag 15 til 20 prosent mer bygningsvolum per kvadratmeter salgbart boligareal enn tidligere, sier Molvik til Byggeindustrien.

Han mener også kravet til sprinkling bør vurderes på nytt, og ønsker flere små leiligheter i sentrale områder, mer fleksible krav til uteoppholdsareal og færre kommunale særkrav. Selvaag etterlyser i tillegg full og rask refusjon av merverdiavgift på offentlig infrastruktur som utbygger må finansiere gjennom rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler.