- Sammen med flere kollegaer, og spesielt Marius Bowitz og Ole Gunnar Honningsøy har vi jobbet målbevisst og tett med aktører i VAVVS-bransjen det siste året med innsiktsarbeid og samarbeidsprosjekter. Dette vil selvfølgelig være et stadig pågående arbeide der vi gjennom tilstedeværelse på alle nivåer konstant lytter og utvikler oss sammen med bransjens ønsker og behov.

- På nært hold har jeg gjennom mange år selv vært bruker og fulgt utviklingen av den opprinnelige NRF-basen. Jeg fulgte også prosessen med interesse da ansvaret for basen ble tatt over av Byggtjeneste. Planene for videre utvikling er nå lagt, og mye vil skje gjennom 2023, påpeker Jacobsen.

Prioriteringer og ressurser

Han forteller at prioriteringer og ressurser er nøkkelord i arbeidet som leverandørene har med basen. Det er ulike oppfatninger om hva som er viktigst, avhengig av hvilken aktør man spør.  
- Vi må akseptere og anerkjenne at det er ulikt fokus på hva som må og kan prioriteres, og hvor mye ressurser den enkelte leverandør og produsent har mulighet til å legge i arbeidet med å tilføre databasen nødvendig data, sier han til VVSforum.  

Kan du nevne noen eksempler på de ulike meningene?
- Noen svarer at miljøaspektet er aller viktigst. Andre beskriver logistikkdata som viktigst, mens andre igjen trekker fram produktinformasjon, sertifikater, godkjenninger, Sintef-dokumentasjon og FVD-er som det aller viktigste. EPD`er og GWP-verdier etterspørres stadig oftere av stadig flere. Her legges det ned mye innsats og ressurser hos mange leverandører. Mange brukere etterspør mye av det samme, men det kan være veldig stor forskjell på hvor fokuset og behovet ligger. Våre databaser vil uansett spille en svært viktig, framtidig rolle som felles kilde til produktdata for rørbransjen også på dette feltet.

- Det har en voldsom dybde og bredde, og må sees i flere dimensjoner. Og vi må alle erkjenne at det er en pågående prosess for å tilfredsstille alles ønsker og behov. Innholdsbygging av databasene vil være en utrolig viktig prioritering for å holde tritt med utviklingen, påpeker Jacobsen.

Det som også gjenspeiler prosessen ifølge han, er at det i noen tilfeller kan være store forskjeller mellom leverandører, produsenter, og hvor langt de er kommet i dette møysommelige arbeidet. Noen har i mange år lagt mye ressurser i å produsere og ivareta rikholdige miljødata som gjøres tilgjengelig, mens andre er i startgropa i et slikt arbeide. 
- Den forståelsen er det viktig at vi i Byggtjeneste har.  

Norsk Byggtjeneste`s hovedoppgave er å samle, systematisere, kvalitetssikre, tilgjengeliggjøre og videreformidle produkt- og miljødata som kreves og etterspørres både for enkelte uttrekk og til sømløse digitale systemer.

Stor respekt for VAVVS produsentene og leverandørene

- Det er over 400 leverandører i NOBB VAVVS-basen. Alle skal og må hensyntas på en god måte. Han understreker at de har høy respekt for alle som leverer data inn i VAVVS-basen, og har forståelse for at det er sprik i ressursene som avsettes til arbeidet, sier Tor. 

En leverandør på det norske markedet som omsetter for et sted fra noen ti-talls opp til et par hundre millioner kroner har ofte bare en håndfull ansatte i Norge. De skal håndtere et stadig økende krav til dokumentasjon generelt. Ikke bare å tilby komplette og rikholdige produktdata, men også å framskaffe EPD-er. (Environmental Product Declaration). Slike leverandører kan ha sin produksjon eller hovedkontorer andre steder i verden der fokuset ikke er det samme som i Norge og det kan være en utfordring internt for en del leverandører.

- Den totale forventningen på hver enkelt leverandør er betydelig og detaljrik, det krever tydelig fokus, ressurser og gode rutiner. Hos de største leverandørene er det ofte egne dedikerte ansatte som vedlikeholder, foredler og oversender produktdata – gjerne via digitale og sømløse integrasjonssystemer. De har full kontroll på masterdata. 

- Men hos mange leverandører er det ikke lokalt dedikerte ansatte til denne oppgaven, det må gjøres innimellom alt annet.  Hvis leverandøren heller ikke har et egnet PIM-system (Product Information Management System), eller andre gode digitale integrasjonsverktøy, betyr dette mye manuell jobbing for å komplettere og oversende data.

Derfor har Strand Jacobsen og sektoransvarlig Marius Bowitz et prosjekt gående , hvor de har en-til-en-møter med de mellomstore og mindre leverandørene, rett og slett for å høre om det er noe de kan bistå med, samt motivere de til å oppdatere og berike basen - til tross for  knapphet på ressurser. 

- Vi har muligheter for å tilby timebasert konsulentbistand om det er leverandører som trenger ekstra bistand. Vi oppfordrer de det måtte gjelde til å ta kontakt med oss.

Dagens retningslinjer og regelverk for hvilke produktdata som kreves i NOBB VAVVS-basen har foreløpig ikke blitt gitt tilbakevirkende kraft. Endel eldre etablerte produkter kan derfor ha mangelfullt innhold på data ut fra dagens forventninger fra kunder. Her er det viktig at handelsaktørene er bevisste på å stille fornuftige og motiverende handelskrav til de produsentene og produktene det gjelder, slik at også disse eldre produktene i basen berikes med korrekt informasjon. 

- Er det en trussel for arbeidet med digitalisering og framdriften at det er så store variasjoner og ulike ståsteder for de ulike aktørene? 

- Her må vi gå i takt med hva produsentene, bransjeorganisasjonene og alle handelsaktørene etterlyser og hva som det er enighet om. Hvis det er slik at handelsaktørene ikke kan akseptere kvalitetsnivået på produktdata fra en leverandør og de det gjelder ikke beriker og følger opp forventningene om innhold i basen, så må andre leverandører prioriteres – de som har all dokumentasjon på stell.

Strand Jacobsen påpeker et annet viktig grunnprinsipp, hver enkelt produsent eier og har ansvar for sine produktdata, logistikkdata, dokumentasjon, sertifikater og miljødata. 
- All den tid det er NOBB-VAVVS som samler og tilgjengeliggjør data for alle, påligger det en høy motivasjon for oss å foreta kvalitetskontroller av det som legges inn i basen. Det handler ikke bare om å ta stikkprøver, men også å bruke ressurser på å kontrollere informasjonen.

Bruk av API-er, sømløs databaseintegrasjon

En veldig klar trend er den meget raske utviklingen på bruk av API-er (Sømløse digitale integrasjoner der databasene snakker sammen)

- For kort tid tilbake var det bare noen få som hadde sømløse integrasjoner inn mot databasen vår. Nå er det et tredvetalls aktører, et antall som akselererer raskt. De tilbakemeldingene vi får fra systemleverandørene generelt, er at de alle har svært mange leads på nye leverandører og brukere av data som ønsker slike integrasjoner med NOBB VAVVS-basen. Grossistene har dette på plass, flere av VVS-kjedene og entreprenører. Dette er viktig å merke seg for de leverandørene som vet de har mangelfulle produktdata, dette vil nå bli enda mer synlig og tydelig på grunn av økt fokus og enda mer effektiv bruk av basens innhold. Det er viktig at utviklingen har kommet dit den er i dag, og fortsetter i en ønsket retning. Det er heller ikke forsvarlig at hver enkelt leverandør skal måtte berike mange databaser, plattformer og produktportaler hver for seg manuelt èn til èn – det er totalt unødvendig tid- og ressurskrevende. Har man alt på plass i NOBB VAVVS-basen, så henter handelsaktørene alt fra basen, påpeker sjefen for VAVVS-basen i Norsk Byggtjeneste. 

- Det er mange flere tilbydere av systemløsninger i dag som har gjort programmer og integrasjoner mye rimeligere enn for bare få år siden. I tillegg til alle ressursene man sparer, blir kvaliteten på produkt- og miljødata mye høyere siden den oppdateres dynamisk også på «gamle» produkter. Som igjen brukere av utdata kan nyte godt av i sine systemer.

PDT Norge, NRF-nummeret og ny teknisk plattform VAVVS

- I samarbeid med oss i Byggtjeneste, og gjennom vår rolle i Byggstand har det gjennom vinteren vært et tett samarbeid med PDT Norge. Et av flere resultater fra dette arbeidet er at fremtidens PDT`er (Produktdatamaler) etter alt å dømme vil basere seg på ETIM-egenskaper – med nødvendige, ønskede og korrekte utvidelser til standarder og annet. Vi setter stor pris på at vi er en bidragsyter i dette viktige arbeidet, og at ønsket om samarbeid med oss er stort. Vi har selv et uttalt mål om at vi skal være den foretrukne partneren for å tilby tilknyttede og egnede systemer for alle slike strukturer både på kort og lang sikt.

- NRF-numrene vil definitivt bestå. Dette er noe både grossistene og storbrukerne av data er tydelige på, behovet vil være der i all overskuelig fremtid for både logistikk- og handelspartnere. Dette er slått fast tydelig i Kvalitetsforum og Standardiseringsutvalget. 
- GTIN vil i tillegg være den universale bærer av produktets informasjon – det er meget viktig at alle er klar over viktigheten av dette, GTIN på minste forpakningsenhet er jo også et krav i dag når produkter legges inn i handelssystemer og i NOBB VAVVS-basen. Leverandørene må ha fokus på at svært mange aktører etterlyser GTIN, også på alle øvrige relevante forpakningsstørrelser. Det er viktig å lytte til FON (Foreningen VVS-organisasjonene Norge), entreprenørselskaper og andre som etterlyser fokus på dette. Det blir altså ikke “enten eller”, det blir “ja takk begge deler” til slike nummerserier og identifikatorer.

- I løpet av 2023 vil dagens VAVVS-base løftes over på en ny teknisk plattform, den samme velutviklede og fremtidsrettede løsningen som nylig er tatt i bruk for NOBB Byggvare-databasen. Dette er et av mange steg vi tar for å nettopp være i stand til å utvikle oss i takt med forventninger og krav som stilles til oss. Parallelt fortsetter prosjektarbeidet hvor målet er å implementere en helt ny felles varegruppestruktur. Det er veldig viktig å påpeke at alle våre tjenester, produkter og baser er typisk kundeorienterte produkter. Vi forholder oss rett og slett til hva brukerne ønsker og trenger, sier Strand Jacobsen 

Hva skal legges inn av data i VAVVS-basen, hvem bestemmer det?

Byggtjeneste er sekretariat og møteleder for de utvalgene Kvalitetsforum og Standardiseringsutvalget som kommer frem i faktaboksene under.

- Utvalgene gir oss vår aller viktigste input. Sammen med all den verdifulle informasjon vi innhenter gjennom tett deltagelse, engasjement og samarbeid vi har med alle øvrige aktører i bransjen sikrer dette for oss en solid oversikt og kunnskap. Dette gjør at vår drift, utvikling, og retningslinjer ivaretas også for fremtidig ønsker og behov. Vi er veldig takknemlige for at vi har så mange kontakter og ressurspersoner som utfordrer oss, har forventninger og ønsker å samarbeide med oss, avslutter Strand Jacobsen.