Økonomisk sikkerhetsstillelse i byggeprosjekter er derfor viktigere enn noen gang. Dette er også normalordningen i entrepriseforhold. Men mange er ikke klar over dette.

Dersom det er stilt sikkerhet for oppgjøret, f.eks. en bankgaranti, kan man kreve at banken betaler dersom kunden ikke er i stand til dette.

Når en entreprenør bygger bolig for en forbruker, plikter entreprenøren å stille sikkerhet. Det samme gjelder f.eks. også ved arbeider med tilbygg til boligformål (dvs. ikke f.eks. garasje) der kontraktsummen er over to ganger grunnbeløpet i folketrygden.  Dette er regulert i bustadoppføringslova § 12. Bestemmelsen gjelder for alle typer arbeider – f.eks. VVS og elektro.

Kravet til sikkerhetsstillelse er også normalordningen for næringsentreprisekontraktene til Norsk Standard (NS). Her gjelder dette begge veier ved at både entreprenøren og oppdragsgiveren plikter å stille sikkerhet, dersom ikke annet er avtalt.

Dersom en entreprenør ikke stiller pliktig sikkerhet, kan det skape en ubehagelige overraskelser senere. I bustadoppføringslova § 12, siste avsnitt står det at forbrukeren har rett til å holde tilbake alt vederlag frem til det er dokumentert at entreprenøren har stilt garantien loven krever. Av NS følger det at oppdragsgiveren ikke plikter å betale avdrag før sikkerheten er stilt. Dette kan skape en situasjon der man har brukt ressurser på å kreve inn betaling for utførte arbeider uten å ha rett til dette. Det finnes tilfeller der saker har gått til domstolene før det er oppdaget at det mangler pliktig sikkerhet og tapt saken på det grunnlaget

Dersom en oppdragsgiver ikke har stilt en forpliktet sikkerhet, og senere får betalingsproblemer eller går konkurs, kan det være grunnlag for personlig erstatningsansvar. Et eksempel på dette kan være erstatningskrav mot en daglig leder som har signert en kontrakt der det fremgår at det skal stilles sikkerhet.