Mannen bak ordet:

Isaac Newton ble født 25. desember 1642 i Woolsthorpe, Lincolnshire. Han døde i London 20. mars 1728 (4. januar 1843 til 31. mars 1727 etter den nye kalenderen).

   Isaac Newton var sønn av en forholdsvis velstående bonde som døde før Isaac ble født. Da han var to år giftet moren seg med en pastor og flyttet til nabolandsbyen – uten å ta med seg Isaac. Han så henne sjelden igjen og hadde en svært ulykkelig barndom. Det var også en ulykkelig tid for England, som var herjet av en blodig borgerkrig.

    Mannen som regnes for å være en av tidenes største genier, var ikke særlig flink på skolen. På Grantham skole ble han regnet som lat, men han hadde en spesiell forståelse for praktisk geometri og ble kjent for sine evner til å lage modeller av maskiner, som klokker og vindmøller.

    I 1661 ble han innskrevet ved Cambridge college som såkalt sizar. Det innebar at han slapp å betale for studiene mot å være en slags tjener for andre studenter. Han hadde opprinnelig tenkt å studere jus, men i 1663 skiftet han til matematikk og fysikk. Det var den berømte matematikeren Isaac Barrow (1630 - 1677) som fikk øynene opp for Newtons evner og ble hans mentor.

I pestens tid
I 1665 brøt det ut pest på Cambridge og universitetet ble stengt i 18 måneder. Newton dro hjem til Woolsthorpe og fortsatte sine studier. Det var her i Woolsthorpe den unge Newton utviklet integral- og differensialregning og gjorde sine første notater om tyngdeloven.

    Den berømte historien om eplet stammer fra denne tiden, nærmer bestemt 15. mai 1666. Det sies at synet av et eple som falt ned i morens have satte ham på ideen om tyngdekraften. Det skulle imidlertid gå 21 år før hans notater fra denne tiden ble publisert.

    I 1667 var Newton tilbake på Cambridge, der han i 1669 ble utnevnt til Lucas-professor i matematikk. Han var da 26 år gammel.

Principia
Newtons første store verk kom ut i 1687. Det het Philosophiae Naturalis Principia Mathematica, som på norsk blir naturfilosofiens matematiske prinsipper. Det var astronomen Edmund Halley (1656-1742), han med Halleys komet, som oppmuntret Newton til å utgi boken og bekostet utgivelsen.

    Boken refereres vanligvis bare til som Principia og regnes som en milepæl i vitenskapshistorien. Det er her Newton presenterer sin teori om tyngdekraften. Hans andre storverk er Opticks, om hans viktige studier av lys, farger og optikk, kom ut i 1704. Det var Newton som oppfant speilteleskopet.

Geniet og mennesket
Isaac Newton var medlem av parlamentet i to perioder, 1689 - 1690 og 1701 - 1705. I 1696 ble han sjef for det britiske myntvesenet – The Royal Mint – som på denne tiden var så plaget av falskmyntneri at det var truet av kollaps. Newton klarte ikke bare å snu utviklingen, han ble også anerkjent for sine nyskapende administrative grep.

    Newton giftet seg aldri og det er usikkert om han noen gang hadde et intimt forhold til en kvinne (eller mann). Da han døde i 1727, 84 år gammel, var han rik og berømt og nøt en anseelse som bare kan sammenliknes med Aristoteles i de to foregående årtusener. I 1705 var han den første som ble adlet for sitt bidrag til vitenskapen.

På kjempers skuldre
Isaac Newton er berømt for sin uttalelse: Hvis jeg har sett lengre, er det fordi jeg har stått på kjempers skulde.

    Blant disse kjempene er Nikolaus Kopernicus (1473 - 1543) som plasserte solen der den hører hjemme, i sentrum av vårt solsystem. Den neste kjempen var dansken Tycho Brahe (1546 - 1601), som gjorde de mest omfattende og nøyaktige astronomiske observasjoner før teleskopet kom i bruk. En bydel i Oslo er oppkalt etter Tycho Brahes slott og første observatorium, Uranienborg på øya Ven.

    Uten Tycho Brahes observasjoner ville det ikke vært mulig for Johannes Kepler (1571 - 1630) å finne det som nå kalles de keplerske planetlover. Og uten de keplerske planetlover ville det (antakelig) ikke vært mulig for Newton å finne tyngdelovene. Det er særlig Keplers tredje lov som peker mot gravitasjonsteorien: Kvadratet av planetens omløpstid er proporsjonal med middelavstanden til solen i tredje potens.

Enhet for kraft: 1 newton er den kraft som gir et legeme på 1 kilo en akselerasjon på 1 meter i skundet.

Newton er også kjent for sine tre lover:

Newtons 1. lov
Treghetsloven. Kraft = 0, når farten er konstant. En gjenstand som ligger stille vil fortsette å ligge stille så lenge ingen krefter påvirker den, eller så lenge kreftene oppveier hverandre. En gjenstand som er i bevegelse, vil fortsette å bevege seg, så lenge ingen krefter påvirker den.

Newtons 2. lov.
Bevegelseslærens grunnlov. Kraft = masse x akselerasjon. For å endre fart eller retning på en gjenstand, trengs det krefter.

Newtons 3. lov
Loven om kraft og motkraft- Kraft = motkraft. Hver kraft har en motkraft. Denne loven forklarer hvorfor en rakett stiger oppover når gassen spruter nedover.