Dette kom frem da Astma- og Allergiforbundet og Helsedirektoratet arrangerte fagdag om inneklima tidligere denne måneden.

Her møttest representanter fra miljørettet helsevern i kommuner, helsevesenet, interesseorganisasjoner og byggebransjen. Tema var helsevennlige bygg.

Overlege Jan Vilhelm Bakke representerte Arbeidstilsynet og han kom inn på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av dårlig inneklima.

– Mange kommuner sier at det er dyrt å vedlikeholde. Men det er dyrere ikke å vedlikeholde. Det kan fort bli tre ganger så dyrt per år, mener Bakke. Han påpekte at situasjonen i norske offentlige bygg er kritisk. Det er beregnet et vedlikeholdsetterslep på 148 milliarder kroner, av dette er 60 milliarder akutt. Halvparten av dette er i skolene, og det står i følge Bakke like dårlig til med norske sykehusbygg.

Bakke viste til at i følge SSB er sykehus den delen av statens bygninger som bruker mest energi per kvadratmeter (304 kWh/m2) per år. Samtidig har de det dårligste inneklimaet. Det er helseskadelig og grov sløsing med fellesskapets ressurser, mener han.

Han viste også til at Riksrevisjonen refser driften av norske sykehusbygg, og at leder for Riksrevisjonen Jørgen Kosmo har påpekt at sykehusbygg sliter med sopp, vannskader, dårlig tak og fuktighet.

– Sykepleiere på sykehus er de som har det dårligste inneklimaet i Norge, sier Bakke.

Han mener sykehusene er et godt eksempel på et område der sterkt redusert energiforbruk kan kombineres med betydelig bedring av inneklima og helse både hos arbeidstakere og pasienter og viste til hovedbudskapet i WHO – Healt in the Green Economy. Riktige valg i bygg- og boligsektoren kan fremme både helse og miljø, noe som er mulig med dagens kunnskaper, ifølge Bakke.

I Healt in the Green Economy står det at riktige valg i bygg†og boligsektoren kan fremme både helse og miljø, herunder at hjertesykdom og slag, skader, astma og annen luftveissykdom kan reduseres ved tiltak som reduserer eksponering for sterk varme og kulde, mugg og fukt og at boliger gis bedre ventilasjon. I tette og energieffektive bygg er god ventilasjon avgjørende for helse. Likeså kan smittsomme sykdommer forebygges ved god ventilasjon, rent drikkevann og sanitære forhold.

Bakke sa at de begrensede norske data gir ikke grunnlag for å fravike de internasjonale analysene. Hvis fukt av betydning forekommer i 50% av norske boliger medfører det 50% økt risiko for allergiske og ikkeâ€allergiske luftveissykdom, inkludert astma, bronkitt, KOLS og alle luftveisinfeksjoner i disse boligene.

Det vil representere et nasjonalt forebyggende potensial på 20 prosent dersom forholdene utbedres. I USA har man funnet at byggfukt er årsak til 21 % av astmatilfellene i landet.

Seniorforsker Rune Becher ved avdeling for Luftforurensing i Folkehelseinstituttet sier at det skjer mye forskning på inneklimafeltet, slik at det faglige grunnlaget bak normene fra 1998 til en viss grad er for gammelt. Det er også gjort befolkningsundersøkelser som bidrar med ny kunnskap om sammenhenger mellom helse og eksponering for fukt, muggsopp og svevestøv, forteller Becher.

Nå skal det komme nye normer i løpet av våren, og i de reviderte normene er at fuktproblemer og muggsopp, samt partikler blir mer vektlagt, sier han.

Parallelt med revideringen av ”Anbefalte faglige normer for inneklima”, er det også arbeid i gang med å revidere forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager.

Statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet uttalte på Inneklimadagen at praksisen med midlertidig godkjenning av skoler og barnehager er feil og ikke skal fortsette. I dag drives 12 prosent av norske skoler og barnehager med midlertidig godkjenning.

Finn Martinsen i avdeling for lokalt folkehelsearbeid i Helsedirektoratet sier at arbeidet med å revidere ”Veileder til forskrift for miljørettet helsevern i skoler og barnehager” ble påbegynt høsten 2011. Dette er en bred prosess, der direktoratet jobber i samarbeid med andre fagmyndigheter og kommune-/fylkesnivå. Håpet er at den nye veilederen skal være ferdig våren 2013.

Det hjelper imidlertid lite med regler, forskrifter og veiledere, dersom disse ikke blir fulgt opp rundt omkring i kommunene og de tilhørende virksomhetene. Generalsekretær Guro Birkeland i Norsk Pasientforening mener dårlig inneklima i skoler og barnehager fører til dårligere læring for den enkelte elev og et generelt dårligere læringsmiljø i en klasse.

– Vi vet at barn som stiller svakest pedagogisk er særlig utsatt. Dårlig innemiljø kan føre til at disse blir ”problemelever”, som igjen fører til negativt læringsmiljø for de andre elevene, sier Birkeland.

Hun mener kommunene trenger å få tilført penger for å få bedret inneklimaet på barns læringsarenaer, men også ikke minst kompetanse og veiledning i sine valg.

– Mange kommuner har gjort tiltak som ikke har hatt særlig effekt, på grunn av dårlig veiledning. De har for eksempel bygd nye, dyre skoler, mens de heller kunne oppgradert gamle skoler, sier hun.

Sverre Holøs ved Sintef er en av dem som mener lavenergibygg kan løse klimautfordringer uten at dette går ut over inneklimaet.

– Det er en myte at alt var bedre før. Kritikken mot passivhus er at de er for tette. Men svært mange eldre norske hus er også svært lufttette, uten at de har systemer for luftutskifting, slik passivhusene har, sa han.

Derimot var generalsekretær Geir Endregaard i NAAF en av skeptikerne til passivhus under Inneklimadagen. Han mener det er på høy tid at folks behov og helse settes først når det bygges hus.

– Folk bygger ikke hus for å spare strøm, de bygger dem for å bo i, sa han. Han er redd for at vi er i gang med et gedigent eksperiment: Positiv energigevinst gir negativ helseeffekt.

– Det vi vet er at dårlig inneklima gjør de som er plaget sykere. Det kan utløse livslange plager, også alvorlig. Dårlig inneklima reduserer produktivitet og trivsel. Samlet gir dette elendig samfunnsøkonomi, fastslo NAAFs generalsekretær.

SI DIN MENING HER: