I Oslo er så og si alle tomtene med god avrenning brukt opp. Så når gress og trær må vike plassen for hustak, asfalt og steinheller, hvor i all verden skal regnvannet da gjøre av seg? Dessuten viser klimaprognosene at vi kommer til å få stadig mer nedbør. Dermed skal enda mer overflatevann svelges unna i fremtiden, forteller Fyen.

Hans Olav Hygen er seksjonsleder for klimainformasjon ved Meteorologisk Institutt. Der forventer de at nedbørsmønsteret vil endre seg i tiden fremover.

– Vi forventer ikke vesentlige endringer i de store flomsystemene, av typen Vesleofsen og Storofsen som går ned hele Østerdalen, sier Hygen. – Det kan faktisk hende at disse vil komme sjeldnere, fordi det generelt vil være mindre snø i fjellet ved vårløsningen.

– Derimot kan småflommer som skyldes kraftig regnvær i mindre eller større områder, gjøre mer skade, fortsetter han. – Slik som for eksempel ekstremværet Frida som herjet Nedre Eiker i august 2012. Drammenselva reagerte nesten ikke dengang. Flomskadene kom fra de mindre bekkene og vassdragene i kommunen, for regnværet la seg akkurat i feltet som fôrer disse bekkene.

– I tillegg ser vi allerede en klar økning av nedbørsmengdene; spesielt fra kraftige regnbyer som varer over kortere tid, fastslår Hygen. – Dette krever at vi som huseiere må være mer bevisste på å sikre eiendommene våre mot vann og tenke gjennom hvordan vi skal håndtere overvannet fra slike plutselige regnskyll.

Overvannet må håndteres lokalt på eiendommen din

Hvis ikke overflatevannet blir ledet godt nok bort, vil vannet bli stående i grunnen og presse på bygningene der. Dette fører i sin tur til fuktskader og i verste fall oversvømmelse i kjelleren.

Saken fortsetter under bildet:

Mer overvann øker faren for fuktskader og oversvømmelse

– De aller fleste kommunale avløpsnett makter ikke lenger å ta seg av disse ekstra vannmengdene, sier Fyen. – Derfor krever stadig flere kommuner at overvann må håndteres lokalt på eiendommen, og legger dermed ansvaret på huseieren. På nybygg her i Oslo er det kun vannet fra dreneringsledningen som får slippes ut i det kommunale avløpsnettet, og du får ikke lenger byggetillatelse uten å fremvise en plan for hvordan du skal behandle overvannet. Flere kommuner har innført de samme strenge reglene som Oslo. I noen tilfeller kan dette faktisk være enda strengere: Vi har nemlig sett krav fra vannverk hvor de forlanger at også drensvannet skal håndteres på egen grunn.

– Hvordan kan vi huseiere klare å håndtere alt dette vannet?

– Heldigvis finnes det gode metoder for overvannshåndtering, svarer Fyen beroligende.
– Noen graver en stor grop som deretter fylles med stein, og leder overvannet ned dit. Men en slik løsning består av 80% stein og bare 20% luft, så gropa må være ganske stor for å kunne gjøre nytten. I dag er Q-Bic overvannskassetter en langt bedre løsning. Da vil gropa bestå av 95% luft og 5% plast, så effekten er langt bedre. Faktisk behøver du bare tredjeparten så stor grop når du bruker Q-Bic.

– Men plast? Er det særlig solid da?

Her kommer Petter Lieth inn. Han er salgssjef VVS hos Norsk Wavin AS som produserer Q-Bic:

– Ja, det er mer enn solid nok, forsikrer han.
– Du kan kjøre 20 tonns aksellast oppå Q-Bic kassetter som har 1,2 meter overdekning, og dette er langt mer enn hva som er nødvendig i de aller fleste hager.

Overvannet ledes da ned i Q-Bic kassettene og går derfra videre ned i bakken. På den måten synker vannet ned i terrenget på en kontrollert og skånsom måte. Til slutt havner det i grunnvannet, og dette er jo en verdi i seg selv. At grunnvannet synker og forsvinner, er jo et problem mange steder.

– Du kan også legge en vanntett duk rundt Q-Bic kassettene. Da får du rett og slett et underjordisk basseng i hagen som du kan bruke til å vanne plenen og blomstene dine. Dette er jo spesielt praktisk på steder som har vannrestriksjoner om sommeren. Ta kontakt med rørleggeren din, så kan han løse overvannsproblemene på eiendommen din en gang for alle, oppfordrer Petter Lieth.