Mer enn 70% av verdens energirelaterte klimagassutslipp er tilknyttet byer. Byggesektoren bruker halvparten av total elektrisitetsbruk i fastlands Norge. Det er derfor rimelig tydelig at utfordringer tilknyttet klima ligger i planleggingen og bruken av byene – men også løsningene. Med disse fakta som bakteppe kan byer anses som et naturlig utgangspunkt i en solid klimahandlingsplan for å oppnå et nullutslippssamfunn. I de siste tiår er det satt stort fokus på å redusere klimagassutslipp fra byggesektoren og transport, hvorav enkelt bygg blitt ansett som byggeklossen for byer. Myndighetene har brukt store ressurser for å redusere både energi og klimagassutslipps på bygningsnivå. En av disse store satsningene har vært støtte til forskningssenteret for miljøvennlige energi, Zero Emission Building (FME ZEB). Sentret har hevet bransjens kompetanse innenfor ZEB, og klart å sette nullutslippsbygning på dagsorden. Flere eksempler og løsninger på nullutslippsbygg er rullet ut. Samtidig viser senteret at det er teknisk umulig å oppnå nullutslippsnivå for hvert enkelt bygg, fordi byggene påvirkes av flere faktorer som ligger utenfor byggets systemgrenser. Materialbruk, mobilitet, arealbruk, avfall og ikke minst brukerens perspektiv, er noen av temaene som har vært hyppig diskutert. Diskusjonene peker på at nullutslippsmål må ses i et større perspektiv. Det anses at fokus på nabolagsnivå kan danne et bedre utgangspunkt, for å løse disse komplekse og sammensatte problemstillingene, enn å fokusere på individuelle bygninger. Det ble i fjor bevilget støtte til forskning og utvikling på temaet for ytterligere åtte nye år. Flere industripartnere jobber tett sammen med nasjonale og internasjonale forsknings- og fagmiljøer for å utvikle og utforme fremtidige løsninger for «Zero Emission Neighbourhoods». Det er en kompleks og sammensatt oppgave. Det skapes felles kunnskap og at kunnskapen deles med bransjen. Sweco Norge var i fjor involvert i blant annet det første prosjektet av sin type, nemlig «klimanøytral bydel Lillehammer» og «selvforsynt energi område Spelhaugen i Bergen». Sweco er opptatt av å dele erfaringer med bransjen og tydeliggjøre muligheter og barrierer, for å påvirke en positiv utvikling. I arbeidet har vi systematisert problemstillingen og begynt å utvikle metoder, og har sett på noen av løsningene som kunne hjelpe til å nå klimanøytralitet ambisjon. Saken fortsetter under bildet: Illustrasjon: Spelhaugen i Bergen.[/caption] Denne artikkelen er første av tre artikler rundt dette temaet. Her forklarer vi hvorfor det er viktig å se veien til klimamål på nabolagsnivå.
  1. Det er tilknyttet stor direkte og indirekte klimagassutslipps til aktivitet i et nabolag og som ikke er så enkelt å knytte til et bygg. Ved å se klimanøytralitet på nabolagsnivå, er det enkelt å se klimagassutslippene tilknyttet all type aktivitet innenfor et nabolag, samt å finne helhetlige løsninger på nabolagsnivå framfor sub-optimale løsninger på bygningsnivå. Samtidig gjør dette det mulig å koble opp disse målene til nasjonale klimamål og strategier.
  2. Arkitektur som bidrar til et bedre bomiljø med høy grad av trivsel fremmer en klimanøytral levestil som kjennetegnes gjennom mindre konsum og økt sambruk av ressurser. Her kan arkitekturen spille på lag. Bygningene kan skape fysisk rammeverk som utgangspunkt for å ta i bruk passive løsninger: lav skygge, refleksjoner, dagslys. Samtidig oppleves bygninger i sammengerng. Det må derfor finnes en balanse mellom fortetting og grønne arealer i et helhetlig bilde.
  3. Samtidig vet vi at en samordnet arealplanlegging er nøkkelen for å redusere transportbehovene. I et område hvor plassering av viktige samfunnsfunksjoner som barnehager, skoler, butikker med mer er mer integrert i bosoner, bidrar til en bedre hverdagslogistikk. Tanken om nærhetsbyen og 10-minuttersbyen må følges opp på flere nivåer med fokus på gående og syklende. Mer kompakte bystrukturer kan bidra til å bevare og øke muligheten til å kompensere gjennom CO2-opptak, og gjennom (tilbakeføring av) landsbrukendringer og skog.
  4. Boområder bør være fleksible og kunne tilpasses variasjoner i fysiske og sosial behov også over tid. Flerbruksareal og arealdeling kan bidra til å motvirke økende arealforbruk gjennom en mer effektiv bruk av bebyggelsen. Valg av byggematerialer og konstruksjonssystemer kan bidra positivt til å få til disse nye bygningstypologier og nabolagssturkturer.
  5. Aggregere flere bygninger sammen kan føre til bedre energiløsninger. Ulike type bygninger med forskjellige funksjoner, brukstid og bruksmønster fører til et bedre samspill og muliggjør høyere utnyttelse av lokal fornybar energiproduksjon som f.eks. solenergi produksjon. Nabolagets energisystemer vil kunne utnytte «diversity factor» i effektbehov mellom flere bygninger, slik at behov for installert effekt på nabolag er mindre for å levere samme mengde energi. Løsninger på nabolagsnivå muliggjør utnyttelse av synergier mellom bygninger, slik at hvis et forretningsbygg har kjølebehov, men et boligbygg har varmebehov, vil spillvarme kunne benyttes til bolig, slik at man slipper å kaste den vekk. Utnyttelse av disse synergiene vil føre til velfungerende, men også kostnadseffektive energiløsninger.
  6. Beboernes mobilitet kunne anses som en integrert del av nabolaget, og plassering av samfunnsfunksjoner samt transportmidler kunne påvirkes. Et tidlig inngrep på byplansnivå har stor betydning for framtidig mobilitet og transport. Videre ligger det flere muligheter rundt elektrifisering av transport og fleksibilitet, de kan tilby energisystemer på nabolagsnivå som er lite forutsigbart på enkelt byggnivå.
  7. Det tilknyttes store klimagassutslipp tilknyttet til avfall gjennom deponering og forbrenning. Ved å fokusere på klimanøytralitet på nabolagsnivå kunne avfall anses som en resurs. Strategier til å redusere råvarebruk, gjenbruke det til andre formål f.eks. energi eller evt. resirkulere avfall, slik at inntak og avkast av resurs fra nabolagsgrenser minimeres.
Vi ser at i framtiden vil det være et større behov for en integrert designprosess mellom arkitekt, arealplanlegger, og tekniske fag.  Viktigheten av enkelte valg og deres påvirkning på andre fag, må vurderes i et større perspektiv og det må jobbes for å finne robuste og helhetlige løsninger. Løsningene må sikres ved å etablere et levende kvalitetsprogram som utbyggere og kommunene skal kunne benytte som et verktøy for å sikre ambisjoner. Sist men ikke minst må løsningene implementeres gjennom kommunale føringer, og gjennomføres i praksis for at klimanøytralitet skal bli en realitet. Fagartikkel av: Usman Dar, PhD, Energi og miljørådgver og Barbara Ascher, Dip. Ark MNAL, Arealplanlegger , Sweco Norge