Henry Ford, som var gründer og introduserte en ny type transportmiddel i Amerika, sa en gang: «Hvis jeg hadde spurt folk hva de ville, ville de sagt raskere hester». Det ble biler til slutt, mange av dem. I det siste nyhetsbrevet til Novema Kulde hevdes det at naturlige kuldemedier har fått en særstilling i Norge, selv om de er lite energieffektive og brukes lite internasjonalt. Det har fått en rekke aktører i bransjen, blant annet Norsk Kjøleteknisk Forening til å reagere: Spør du teknisk personell som vedlikeholder kjøle- eller klimaanlegg om hva de fokuserer på, så ligger ikke alltid helse- og miljøpåvirkning av selve arbeidsmediet i svarene. En del innkjøpere til prosjekter ser gjerne kun på prisen for å få et anlegg i drift og selve prosjektet overlevert. Les også: - Skivebom om kuldemedier fra de norske «ekspertene» Likevel ser vi i bransjen en tydelig trend; ansvarsfulle sluttbrukere på lag med oppdaterte konsulenter har forstått at de kan gjøre en forskjell ved å definere hvordan de varmepumpende anleggene ser ut. Rett og slett ved å spesifisere hvilke miljøpåvirkninger de er villige til å ta ansvar for når de overtar et kjøleanlegg eller en varmepumpe fra installatør. Det er i dag ikke mangel på alternativ teknologi og potensielle leverandører som oppfyller gjeldende reguleringer. Les også: – Min særinteresse er å bidra til reduksjon av global oppvarming Les også: – På tide å følge norsk lov! Gode beslutninger krever godt beslutningsgrunnlag Siden Norge var tidlig ute med å introdusere særavgifter for å håndtere klimaskadelige gasser, har vår bransje opparbeidet seg bred kunnskap for å imøtekomme kravene de forskjellige anleggstyper stiller til planlegging, bygging, igangkjøring og vedlikehold. For noen av de forskjellige applikasjonene der varmepumpende systemer brukes, har man kommet lengre enn i andre, blant annet fordi det fantes gode støtteordninger for å introdusere CO2 i butikkjøleanlegg. På den andre siden har bruken av naturlige arbeidsmedier for klimakjøling, dvs. isvannsmaskiner ikke fått like mye oppmerksomhet. Siden EU og verdenssamfunnet for øvrig nå innfører begrensinger på kvoter relatert til drivhusutslipp av kuldemedier, er det rimelig å anta at historien gjentar seg, og at det snart vil bli mer kostbart for sluttbrukere å kjøpe og vedlikeholde anlegg med HFK-medier. Har man ansvar for et anlegg med ikke brennbare kuldemedier med høyt drivhusgasspotensial (GWP) som har vært favorisert fra leverandører i mange år, og selve stoffet er ikke å få tak lenger, blir det utfordringer. Det blir ikke lett, eller nærmest umulig, å finne et erstatningsmedium som kan tilfredsstille alle krav slik at anlegget yter som før med tilsvarende energibruk. Konsekvensen for leverandører i bransjen kan være at kunden føler seg lurt, og velger andre leverandører fremover. Stadig ny kunnskap Norsk Kjøleteknisk Forening (NKF) hjelper sine medlemmer å holde seg faglig oppdatert og gjennomfører forskjellige arrangementer gjennom året. Under Norsk Kjøleteknisk Møte (NKM) har vi internasjonale eksperter som bidrar med kunnskapsoverføring, samt at våre nasjonale eksperter kan fortelle om sine erfaringer med alle typer anlegg over hele landet. Vi arrangerer kurs enten i egen regi (CO2 kurs i 2018–2019) eller sammen med NOVAP som for tiden oppdaterer bransjen med et prosjektlederkurs rundt bruk av brannfarlige kuldemedier. Vi arrangerer også kveldsmøter eller temakvelder der hele bransjen kan delta, da med et bredt spekter av tema fra juss til smøreolje og simulasjon-/beregningsverktøy på dagsorden. Siden vi nå er inne i et generasjonsskifte for fjerde gang, altså en ut- og innfasing av nye og gamle kuldemedier, er det viktig å formidle kunnskap til hele bransjen og myndigheter samt sluttbrukere. Sikkerheten til våre kolleger og de som bruker de anleggene vi overleverer, bør stå øverst på listen. Når ensidig fokus på selve drivhuspotensialet av kuldemediet neglisjerer andre miljøpåvirkninger, vil man på sikt ende opp med sluttbrukere som er meget skuffet når de oppdager hvilke miljøverstinger noen har solgt til dem. Det er meget sjelden at sluttbrukeren leser sikkerhetsdatabladet for kuldemediet som følger leveransen. Spesielt ille og farlig blir det når en forventer et ufarlig kuldemedium som viser seg å være lite stabilt og at nedbrytningsprosessen skaper store utfordringer for personer i nærkontakt og miljøet for øvrig. Siden de fleste kuldemedier i fremtiden er mer eller mindre brennbare, er det viktig å kunne håndtere dem på en forsvarlig måte. Bruk av disse stoffene krever strengere sikkerhetstiltak enn vi er vant til, og dermed noe mer omfattende risikovurderinger. Derfor støtter NKF slike kurs som gir trygghet til bransjen og gjør det mulig å være med i spissen av den globale utviklingen som skjer. Valg for fremtiden Den gode nyheten er at vår bransje på kort sikt klarer seg utmerket uten HFK-medier i nye anlegg. Disse erstatningsstoffene har vært brukt siden forrige generasjonsskifte, når vi måtte fikse ozonhullet, som kun vår bransje hadde ansvaret for. Hvorfor skal vi være med på enda en runde med ukjente stoffer som skaper stor risiko for våre medarbeidere og kunder når vi vet at det finnes alternativer? Ved hjelp av leverandører som har et fremtidsperspektiv, kan vi implementere miljøriktige og energieffektive varmepumpende anlegg for de forskjellige applikasjonene allerede nå. Vi som forening er nøytral med tanke på hvilke teknologier våre medlemmer skal bruke i de forskjellige prosjektene. Vi er opptatt at vår bransje på sikt skal skille seg ut med høyt kunnskapsnivå, og at våre medlemmer har kunder som kan oppnår sine miljømål. Kunnskap og utdanning i alle ledd er nøkkelen til at vi kan få meget energieffektive velfungerende varmepumpende anlegg i Norge, slik at samfunnet kan bruke energiressursene effektivt. Til syvende og sist er det ikke fabrikkene, men en vel informert sluttbruker som selv definerer hva slags anlegg de ønsker, og slik må det nesten være. Styret i Norsk Kjøleteknisk Forening v/leder Armin Hafner