- Alt som bygges nå - og vi snakker om mange tonn materialer hver dag - skal bli en del av sirkulærøkonomien i framtiden. Det er et faktum som må tas med i planleggingen av nye bygg, og det er ingen grunn til å vente, sier Ferry Smits til VVSforum. Foto: Studio B13 / Julia Naglestad

– Vi må planlegge byggene bedre for framtiden

Ferry Smits, seniorrådgiver hos Rambøll, vil ha økt fokus på fleksible bygg:

0

– Alt som bygges i dag vil være en del av sirkulærøkonomien noen tiår fram i tid. Det må vi ta høyde for når nye bygg planlegges, sier Ferry Smits, seniorrådgiver hos Rambøll.

– Nøkkelen er å planlegge bedre for framtiden, med bygg som kan demonteres og gjenbrukes. Men først og fremst bygg som er fleksible og som kan tilpasses endringene og behovene i markedet. Den desidert største bærekraften ligger i å forlenge levetiden til bygg. Vi må rett og slett snu tankesettet vårt, sier han til VVSforum.

Byggenæringen beveger seg i bølger, som alle andre bransjer. Fokuset på energieffektivitet, som begynte med passivhus i 2010, endret seg til gradvis produksjon av energi, og nå er vi i starten på en ny trend hvor gjenbruk er løftet fram.

– Det er vel og bra. Men det som opptar meg veldig, er hva vi må gjøre annerledes om vi skal få gevinst om 30, 40 eller 50 år. Hva er konsekvensen av det vi planlegger nå noen tiår fram i tid, spør han.

Smits mener det gjøres tiltak som ser smarte og klimavennlige ut, ut men som ikke nødvendigvis gir en klimagevinst. En «grønnvasking» og kortsiktig tankesett er det han beskriver som en trussel for byggenæringen.

Må forlenge levetiden på bygg
– Vi ser etter muligheter for produkter og materialer vi kan ta fra eksisterende bygg inn i nye bygg, som at platekledning kan bli interiørprodukter osv. Og det er greit å kunne høste de lavhengende fruktene. Men for meg handler som sagt bærekraft først og fremst om å forlenge levetiden på byggene ved å gjøre dem så fleksible at bruken kan endres i takt med  behovet, framfor at de rives og erstattes med nye bygg.

– Uansett hvor energieffektivt og miljøvennlig det nye bygget er, vil klimaregnestykket bli langt dårligere enn om det opprinnelige bygget hadde hatt fleksibiliteten i seg til å kunne endres.

At behovene kan endre seg raskt, har vi sett under koronapandemien med utbredt bruk av hjemmekontor.

– La oss anta en framtidssituasjon hvor hjemmekontor blir en mer anerkjent metodikk, som slett ikke er usannsynlig. Og om de ansatte er mindre fysisk på kontoret, hva gjør vi for eksempel med de store kontorbyggene i Bjørvika som har kostet mangfoldige milliarder kroner å reise, spør han retorisk.

– Behovene endres fordi samfunnet er i stadig utvikling. Slik vi bygger i dag, vil overflødige kontorbygg føre til at de sannsynligvis blir revet og erstattes eksempelvis med leilighetsbygg. Eller et hotell blir jevnet med jorda til fordel for leilighetsbygg med studenthybler – eller vise versa.

Må planlegge bedre
Skal levetiden på byggene forlenges, må de nettopp ha fleksibiliteten til å kunne endre bruken en gang i framtiden. En slik ambisjon må være med allerede når bygget planlegges.

– Det gjelder både hvordan selve bygget er utformet, samt de tekniske løsningene. Skal denne fleksibiliteten oppnås, må det eksempelvis tilrettelegges med ekstra etasjehøyde for å kunne ha plass til å sette inn ventilasjonskanaler, et ekstra dekke med forbedret lydisolasjon,  prefabrikkerte baderomskabiner osv, og den vannbårne varmen kan ikke støpes inn som i dag.

– For eksempel vil en  varmeløsningsom er støpt inn i et betongdekke, kan man si det er fleksibelt i den grad at du kan plassere spisestua hvor som helst i rommet. Men du kan aldri flytte en vegg midt i en sone med gulvarme; enten treffer du rørene eller du må varme opp begge rommene selv om du bare trenger å varme opp det ene. Det er derfor ikke sikkert at gulvvarme er fremtidens løsningen, det må i hvert fall legges nærmest som et tilleggsprodukt.

Uten muligheter for tilpasninger, faller verdien på bygget så mye at det blir rivning i stedet for endring, sier han og viser eksempler på at skolebygg og sykehjem har blitt revet kun etter 20 års bruk.

Nettopp utdanningssektoren er et godt eksempel på at byggene i dag ikke har mulighet til å tilpasse seg endret behov.

– Vi bygger dagens skoler annerledes enn for 20 år siden, fordi pedagogikken og læremetodene har endret seg. Likevel bygger vi uten  at bygningsmassen kan tilpasse seg. Det vil ikke skje noe mindre endringer i utviklingen de neste 20 årene.

Bygge og demontere
Denne trenden handler også om å ta vare på materialer og produkter. At det utarbeides konsepter og muligheter som gjør at man enkelt kan demontere og gjenbruke delene i bygget. Slike problemstillinger var på agendaen for Smits allerede for 20 år siden, den gang han studerte i sitt opprinnelsesland Nederland.

– Det var utformet flere prosjekter hvor man blant annet forsøkte å bruke komponenter som var mest mulig skrudd sammen – ikke sveiset og støpt fast – og som dermed også kunne skrus fra hverandre. Til og med ventilasjonsanlegg og kanaler med en forventet levetid på 20 år, ble forsøkt laget i papp. (selv om det ikke ble til slutt… )

Metodikken handlet i stor grad om å separere komponentene og løsningene fra hverandre, med separat bæresystem, separat gulvsystem, teknisk anlegg som du kan legge til osv.

– Ikke noe var gjemt bort og pakket inn i elementer hvor du nesten ikke kommer til. Det betinger nok en industrialisering på byggeteknikk, med større grad av prefabrikkering enn det som er tilfelle i byggenæringen i dag, sier han.

Også her hjemme er ord som generalitet, fleksibilitet og elastisitet ofte med i prospektbeskrivelser og konkruranser med tanke på at det skal kunne gjøres innvendige endringer. Men disse ambisjonene blir i de fleste tilfeller lagt bort relativt fort, fordi prosjektene har et stramt investeringsbudsjett det styres etter.

– Jeg tenker at når man demonterer en fasade eller demonterer et aggregat som er 30 år gammelt, bør det være en QR-kode et sted hvor du kan få opp alle relevante data, alternativ via BIM modeller. På den måten kan man kjenne igjen alle produktene og materialene, så ikke 30 års kunnskap går tapt.

Offentlig sektor må gå foran
Smits klare budskap er at utbyggerne må ta valg nå i forhold til materialer og produkter, og det er de offentlige byggeierne som må gå i bresjen, mener han.

– Absolutt! Fordi de er byggeier gjennom hele byggets levetid og sitter på en vesentlig bestillermakt.

Han gleder seg derfor over at aktører som Forsvarsbygg og flere fylkeskommuner nå begynner å komme innom tematikken rundt fleksible bygg når det skal bygges nytt.

– Det er en riktig vei å gå, som nok sikkert burde ha startet for lenge siden. Men etterpåklokskap er jo den mest eksakte vitenskapen vi har, sier han med et smil.

Privat sektor er imidlertid et enda lenger lerret å bleke, da aktørene her utvikler bygg som på et tidspunkt trolig vil ende i en transaksjon.

Han mener det er to muligheter til å stimulere det private markedet:

– DIBK er inne på tanken om å inkludere CO2 som en del av kravene til teknisk forskrift innen energi, nettopp for at byggets forventede levetid skal spille en rolle. Det må komme en standardisering, i likhet med for eksempel BREEAM, for fleksible bygg. Dermed vil det kunne gi en bedre avkastning å ha et fleksibelt bygg som kan bygges om til nye funksjoner. I tillegg må det stimuleres via bankene i form av gunstigere finansiering for denne type bygg.

Klarer byggherrene å dra bransjen i denne retningen, mener han produktutviklingen kommer av seg selv.

– Det vil tvinge fram en innovasjon hos produsentene. Det handler ikke om å kaste alt det gamle på båten, men heller en justering på produktene og metodikken.

Verktøy for sirkulærøkonomi
Rambøll har utarbeidet verktøyet «Rehub» for sirkulærøkonomi, som skal gjøre det

mer attraktivt og like lett for kjøperen å velge et brukt bygningsmateriale som et nytt, samt bidra til transformasjonen fra en lineær til en sirkulær økonomi i byggenæringen.

– Jeg mener dette er minst like viktig å se på som sparte kilowatt-timer, selv om det er lettere å redusere energiforbruket enn å få ned det totale CO2-utslippet i bygg, sier den engasjerte seniorrådgiveren.