Direktør for kompetansepolitikk, rekruttering og utdanning i BNL, Jørgen Leegaard. Foto: BNL

– Savner fortsatt tiltak for trinnvis energi-effektivisering for eksisterende bygningsmasse

BNL om tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2022:

0

Bygge- anlegg- og eiendomsnæringen (BAE) er midt i en omstilling etter pandemien. BAE-næringen spiller en nøkkelrolle for et fremtidig grønt, bærekraftig og seriøst arbeidsliv. – Vi savner fortsatt tiltak for trinnvis energieffektivisering for eksisterende bygningsmasse, sier Jørgen Leegaard, samfunnspolitisk direktør i Byggenæringens Landsforening (BNL).

Energieffektivisering i den eksisterende bygningsmassen er svært viktig for å sikre nødvendig tilgang på elektrisk kraft. Derfor har BNL i innspill til Stortinget, i forbindelse med behandling av statsbudsjettet, bedt om at Enova får i oppdrag å støtte trinnvis energieffektivisering i alle typer bygg og anlegg. BNL ber om at dette følges opp i den varslede tilleggsavtalen med Enova.

Skal byggenæringen klare å spille sin nøkkelrolle for et grønt, bærekraftig og seriøst arbeidsliv, trenger næringen dessuten bistand i kompetanseomstillingen og for å tette kompetansegapet.

– BNL er derfor skuffet over at bransjeprogram for bygg og industri ikke får midler til å fortsette i 2022, sier Leegaard.

Mange bedrifter i byggenæringen sliter med å få tak i riktig kompetanse, samtidig som mange ungdommer står uten jobb.

– Det er positivt at det kommer midler til å styrke fullføringen i videregående opplæring og at regjeringen vil gjøre det i samarbeid med partene i arbeidslivet. Men BNL savner likevel midler til å etablere det varslede nasjonale senteret for yrkesfag.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 20 millioner. Dette er BNL positive til.

– Det er viktig å styrke kapasitet til veiledning, tilsyn og kontroll rettet mot useriøse bedrifter, sier Leegaard.

Forslaget om å øke arbeidsgiverperioden fra ti til femten dager, er derimot svært uheldig for byggenæringens små og mellomstore bedrifter.

– Resultatet av en slik økning i arbeidsgiverperioden er at flere bedrifter vil si opp de ansatte fremfor å permittere. Er det noe bedriftene ikke trenger nå, så er det å få ekstra kostnader og reduserte rammebetingelser.

Regjeringen varsler ingen økning i samferdselsbudsjettet. I stedet kutter de posten mindre investeringstiltak med 270 millioner kroner Dette innebærer at færre nye tiltak kan starte opp i 2022. BNL mener at det er uheldig for framkommeligheten for næringslivet og folk flest; og for de små og mellomstore bygg- og anleggsbedrifter som utfører disse oppdragene.

BNL mener at den foreslåtte økningen i formuesskatten problematisk også for byggenæringen, ikke minst for våre små og mellomstore familieeide håndverks- og industribedrift. Bedriftene må ha kapital til å investere i både grønn omstilling og arbeidsplasser i hele landet. En ekstraregning som kan beløpe seg til flere milliarder kroner til formuesskatt er det siste bedriftene trenger nå.