Foto: Link Arkitektur / 3D Estate

– Den nye byggeforskriften innebærer ingen skjerpede klimakrav for norske bygg

TEK21 er en klimasinke - Myndighetene burde gå tilbake til tegnebrettet

0

Forfattere av dette innlegget er: Inger Andresen – Dr. Ing. Professor ved NTNU,Tor Helge Dokka – Dr. Ing. Sjefsrådgiver Skanska Teknikk, Arnkell Jonas Petersen – Professor II ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo & Prosjektutvikler i Erichsen & Horgen AS

De siste ti årene har det skjedd enorme endringer i hvordan vi bygger. Bransjen har selv gått foran med en rekke initiativer for å redusere klimabelastningen fra bygg. Derfor var vi mange som ventet spent på hvordan den nye byggtekniske forskriften (TEK21) skulle sette en ny bransjestandard.

Det ble en gedigen skuffelse. Den nye forskriften, som ble sendt på høring før sommeren, inneholder ingen skjerpede krav til klimagassutslipp eller energibruk. Den nærmest ignorerer teknologiske fremskritt fra bransjen, og henger langt etter EU.

Ingen krav om lavere utslipp

Høringsutkastet har to store svakheter. Det første er at det ikke stilles krav til klimagassutslipp. Det stiller riktig nok krav til at utbyggere må beregne klimagassutslipp fra byggeprosjekter, men følger ikke opp med faktiske utslippskrav. Dermed gjør forskriften lite for å få utbyggere til å velge lavutslippsmaterialer eller -byggemetoder.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) begrunner det med at bransjen ikke er klar for spesifikke utslippskrav. Det er vi uenige i. Bransjen har både kunnskapen og midlene til å oppføre bygg med vesentlig lavere klimagassutslipp, og har bevist det gjennom en rekke ambisiøse lavutslippsprosjekter.

Å sette krav til utslipp trenger heller ikke bety økte kostnader. I underlagsrapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse, som ligger som vedlegg til høringsforslaget, fremgår det at man kan redusere klimagassutslippene med 20 prosent uten økte kostnader for utbygger. I tillegg kommer den samfunnsøkonomiske gevinsten fra å redusere klimagassutslipp.

Uforståelige energikrav

Den andre svakheten er at forskriften ikke inneholder noen tiltak for å redusere energibruken i norske bygg, men fortsetter med status quo.

Allerede i 2010 kunngjorde EU at alle nye bygg skulle være såkalte nesten nullenergibygg innen 2021. Det vil si bygg med svært lavt energibehov, hvor den lille energien som trengs i hovedsak kommer fra fornybare kilder. Det ble formalisert gjennom det andre bygningsenergidirektivet (EPBD2). 12 år senere er dette fortsatt ikke tatt inn i norsk lov.

Dagens energikrav – mellom 100 og 250 kWh per kvadratmeter årlig, avhengig av bygningskategori – er langt unna målet om nesten null. Likevel er det ingen endringer i energikravene i den nye forskriften.

I tillegg beregner forskriften energibruk ut ifra det som kalles netto energibehov. Dette er en teoretisk størrelse som ikke kan måles direkte og som ofte avviker fra levert energi, altså den energien du kjøper. Forskjellen er at netto energi ikke tar hensyn til varme- og energiforsyningssystemet. Dermed blir ikke teknologier som varmepumper og solcellepaneler, som reduserer både faktisk strømbruk og miljøbelastning, tatt med i beregningen.

Energieffektivisering kutter utslipp

Myndighetene argumenterer for at klimagassutslippene fra energibruk er små, fordi strømmen i hovedsak kommer fra fornybar vannkraft. Men så enkelt er det ikke. Norge er koblet til det europeiske kraftnettet, som fortsatt har store klimagassutslipp. Dette betyr at når vi reduserer energibruken ett sted, frigjør vi energi til å redusere utslipp andre steder.

Ifølge Statnett trenger vi 30 til 90 TWh til elektrifisering av transport og industri i årene fremover. Norske bygg bruker samlet omtrent 80 TWh i et normalår. Med de rette virkemidlene, blant annet gjennom byggeforskrifter, kan energibruken halveres frem mot 2050, ifølge Arnstadutvalget (NOU 2012:9). Gjennom ambisiøs energieffektivisering i byggsektoren, kunne vi dermed frigjort mye av energien vi trenger til elektrifiseringen av Norge.

Lytt til bransjen

Det siste tiåret har en rekke norske initiativer bidratt til å stake ut veien mot mer bærekraftige bygg. Det nasjonale forskningssenteret for nullutslippsbygninger (ZEB) la for ti år siden grunnlaget for vår forståelse for og beregning av klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv. Senere har bransjen gjennomført flere prosjekter som viser at det er mulig å bygge på en måte som har svært lave utslipp, blant annet gjennom Powerhouse-alliansen og FutureBuilt-programmet.

Byggebransjen har med andre ord brøytet løypa mot fremtidens lavutslippsbygg. Men hvis bransjen som helhet skal lykkes med å redusere klimabelastningen, må løsningene inn i forskrifter. DiBK bør gå tilbake til tegnebrettet, og komme tilbake med en ny forskrift som tar bransjen, og klimakrisen, på alvor.