Her ser vi Anders Larmerud er i gang med å lære studentene på K2 å bøye rør.

Er manglende informasjon årsak til bransjedebatten rundt K2-utdanningen?

Innlegg Ole Larmerud:

0

K2 innser dette og at utspillene i saken kan bygge på misforståelser om den supplerende rørleggerutdanningen K2 tilbyr. På et møte mellom K2 og Rørentreprenørenes opplæringskontor Oslo og omegn ble dette fremhevet som den viktigste årsaken til den usaklige og unødige debatten som bidrar til å skape gnisninger internt i bransjen. Opplæringskontoret mener at det kan oppstå konkurranse om opplæringsplassene i bedriftene. K2 mener at deres tilbud ikke kan karakteriseres som en konkurrent til opplæringskontorenes og skolenes tradisjonelle yrkesopplæring av følgende årsaker:

Målgruppen er forskjellig
K2’s elever er voksne folk som ikke ønsker å tegne kontrakter og bestemme seg for et yrke før de har forsøkt seg på faget. Elevene er godt spredt over hele Østlandsområdet

Undervisningsopplegget er forskjellig
K2’s undervisningsopplegg bygger på en innføring i rørleggerfaget, basert på yrkesteori kombinert med Dak-tegning og praktiske fullskalaøvelser, til sammen 468 undervisningstimer fordelt på to semestre og følger læreplanen for Vg3.

Eksamensordningen er forskjellig
K2’s elever kan melde seg opp til privatisteksamen rett etter kurset og har kun praksisdelen i et firma igjen etter bestått eksamen.

Finansieringen er forskjellig
K2’s elever finansierer selv sin utdanning gjennom ordninger som passer eleven best.

Praksisdelen er forskjellig
Fordi opplegget ikke nødvendigvis krever lærekontrakt med bedriften, kan kandidaten og bedriften bli enig om hvilken ansettelsesform praksisløpet skal ha.

Svenneprøven er den samme!
Derom kandidaten ønsker å gjennomføre svenneprøven, gjøres det etter vedtatte regler

Opplæringskontoret og K2 har et felles mål:

Å skaffe rørbransjen flere kvalifiserte rørleggere.

Opplæringskontoret og K2 er enige om at det er mangel på læreplasser i bedriftene og at innleie gjennom bemanningsbyråer er uheldig for den etablerte lærlingeordningen. Dette er utfordringer som er politikernes og myndighetenes ansvar å rydde opp i. At K2`s kandidater tar opp praksisplasser på bekostning av lærlinger er ikke det store problemet i Oslo. Opplæringskontoret skal skaffe praksisplass til ca. 130 lærling hvert år. At det tilføres et par til fra K2 ses ikke på som et problem, kun som et supplement til en bransje som trenger flere dyktige rørleggere. Men mangel på praksisplasser kan være en større utfordring i distriktene, og det er her K2 sitt tilbud kan oppleves som  konkurranse. K2 har ingen planer om å opprette kurs på steder med få lærlinger/praksisplasser og vil ikke undergrave opplæringskontorenes virksomhet på noen som helst måte.

De største konkurrentene for hele lærlingordningen er ikke K2, men bemanningsbyråene som tilfører bedriftene underbetalt arbeidskraft og som på denne måten undergraver den veletablerte rørleggerutdanningen. Opplæringskontoret og K2 oppfordrer bransjen til å bruke mer tid på denne problemstillingen istedenfor å svartmale tilbud som vil gi foretakene flere egne og godt kvalifiserte rørleggere.