Illustrasjonsfoto.

– Hvem skal kontrollere kontrollørene?

- Ulike tolkninger av regelverket bidrar til å skape forvirring og frustrasjon:

0

– Det er viktig at sprinkelanlegg kontrolleres og at eventuelle feil og mangler blir påpekt og rettet opp. Men hva er egentlig kontrollørenes myndighet og rolle, og hvorfor praktiseres det så ulikt dem imellom? Nå er det på høy tid å rydde opp og finne en enhetlig praksis, sier VVS-ingeniørene Gardar Ingthorsson og Christoffer U. Bjørnstad hos Rambøll.

Ifølge Forskrift for brannforebygging, plikter byggeier å dokumentere at sprinkleranlegg er installert og driftes i henhold til gjeldende lover og forskrifter, og krever en kontrollrapport fra kvalifisert kontrollør (FG-900 sertifisert). I Norge er det i dag kun godkjente FG-kontrollører som kan dokumentere tilstrekkelig kunnskap.

Kontrollen skal avdekke om:
* Sikkerhetsinnretningene fungerer hver for seg, og sammen med hverandre.
* Anlegget er riktig prosjektert i henhold til beskrivelser, forutsetninger og bruk.
* Det er gjort bygningsmessige ombygginger som gjør at anlegget ikke lenger tilfredsstiller kravene.
* Kravene til brannsikkerhet som gjelder for bygget er oppfylt.

Den påpekes også at den første kontrollen alltid skal utføres av andre enn de som hadde ansvaret for prosjektering og utførelse.

Saken fortsetter under bildet:

VVS-ingeniørene Gardar Ingthorsson og Christoffer Bjørnstad hos Rambøll mener det er på høy tid å sette fokus på FG-kontrollørenes rolle og funksjon knyttet til kontroller av sprinkelanlegg. – Det er ulik tolkning, avhengig av hvem som kontrollerer. Nå må vi få en felles praksis, sier de – og etterlyser en overordnet myndighet som kan styre det.

Urimelige krav
Gardar Ingthorsson og Christoffer Bjørnstad sier de stadig opplever at kravene fra sprinkelkontrollørene er urimelige, og mener det er på tide å klargjøre hvilken myndighet kontrollørene har og at det lages en felles standard.

– Det er klart at vi som prosjekterer skal følge regelverket, men noen ganger lar det seg ikke gjøre å følge sprinklerreglene i NS 12845 slavisk i et moderne bygg. Det kan være at sprinkelhoder står litt lenger fra vegg, at avstand mellom hodene er litt over anbefalingene etc. Men selv om vi har beskrevet hvordan vi har kompensert avvikene, og at løsningen ikke har praktiske eller sikkerhetsmessige konsekvenser, opplever vi at kontrollørene ikke vil godta det. De er opphengt i at regelverket skal følges ordrett. Det er viktig å være klar over at NS 12845 er en preaksepterte løsning, ingen forskrift. Det betyr at anlegget har riktig funksjon om denne standarden følges, men konsulenten kan få til en riktig funksjon selv om ikke alle punkter er fulgt i sin helhet/ivaretatt.

– Det er da vi etterlyser at det må være lov å bruke sunn fornuft framfor å være paragrafrytter. De henger seg opp i «boka», bokstav for bokstav, og påtar seg i realiteten prosjekteringsansvaret. Dessverre fører det ofte til krangler med kontrolløren fordi vedkommende ikke godtar vårt argument om at det handler om minimale avvik uten betydning, og at dette er vårt ansvar.

De er derfor klare på at så lenge de har prosjektert en løsning som er i henhold til regelverket og har dokumentert fravikene, må det godkjennes av kontrolløren.
– Fravik er punkter som ikke er i tråd med NS 12845, men funksjonen er ivaretatt. Det er konsulenten som vurderer dette, og tar det opp underveis i prosjektet, og til slutt har det med i sin dokumentasjon. Kontrolløren forholder seg ikke til denne dokumentasjonen og angir disse forholdene som avvik. Avvik skal følges opp og lukkes.

– Vi blir ofte sittende som noen idioter som må forsvare våre løsninger overfor kontrolløren, mens denne sier til byggherren at her er det feil som det må rettes opp i. Ofte vet ikke byggherren hvilket ansvar han har i forhold til internkontrollforskriften om brannkrav og krav til sprinkling, og tar derfor ofte alt kontrolløren sier for god fisk. Vi kommer dermed i en skvis, som får økonomiske konsekvenser for oss. Det er som regel vi som sitter igjen med regningen da kontrolløren mener det er prosjekteringsfeil.

– Det er en evig krangling vi håper det snart blir en endring på. For oss virker det som om kontrolløren ofte må bevise hvor viktig rolle denne har overfor byggherren.

Ulik praksis
– Noen kontrollører er mye vanskeligere enn andre, så vi skal ikke dra alle over samme kam. Men at det er ulike tolkninger av regelverket, som bidrar til å skape forvirring og frustrasjon, sier Bjørnstad.

Ingthorsson trekker fram et godt eksempel på akkurat det:

– Ikke sjelden blir bygget solgt etter en tid, og det kommer gjerne en annen kontrollør inn for å sjekke brannsikringen. Vedkommende går gjennom alt på nytt, og har helt andre oppfatninger av hva som er rett og hva som er galt – selv om vi har fått toppscore i 15 år. Det er viktig å få en enighet om at det som er montert og godkjent, beholder godkjenningen fram til eventuell endring i bygget. Kontrollørens oppgave må være å sjekke om det er blitt gjort bygningsmessige endringer som påvirker brannsikkerheten, ikke å gå gjennom om alt er i henhold til standarden NS-EN 12845.

– Jeg mener det er altfor mange som er ute i feltet og kontrollerer, som bidrar til at det er så mange ulike oppfatninger om dette. En del av regelverket har bransjen fastslått at det er greit å avvike fra, mens andre ting derimot skal følges helt slavisk. Det er håpløst å skulle forholde seg til dette i praksis.

Islendingen, som kom til Norge i 2009, stusser også litt over FG-veiledningen. FG har eget tillegg i sin veileder som ikke står i regelverket, og som blir brukt som en «bibel» for mange kontrollører, mener han.

–  Jeg kom fra et miljø hvor det var akseptabelt å bruke de produktene som var tilgjengelig, bare det tilfredsstilte kravene. Det vil blant annet si sprinkelhoder med større dekkingsareal enn anbefalt. Dette har vært akseptert stort sett overalt, men likevel har vi opplevd å få kommenterer fra kontrollører.

– Det vil si helt til FG la det inn i sin veileder. Da var det plutselig ok!

For meg ser det ut til at vi mangler et overordnet system eller en overordnet myndighet som kan regulere dette.

Hvilken arbeidsmetodikk og rutiner har sprinklerkontrollørene i Norge?
– Det er så stor variasjon mellom de forskjellige firmaer og kontrollører at det må være lov å spørre om hvorfor dette er mulig. Alle har de samme sertifiseringer/godkjennelser.

Kvier seg fra å prosjektere
Rambøll-ingeniørene påpeker at konsekvensene av dagens situasjon, er at mange ingeniører trekker seg fra å prosjektere sprinkelanlegg. Det er ikke heldig for bransjen, mener de.

– Vi har eksempler på at også rørleggere trekker seg. Blant annet et prosjekt til to millioner kroner, hvor bedriften trakk seg da de fikk vite hvem som ble benyttet som kontrollør. Vi er verken ute etter å redusere kvalitet eller øke risikoen eller henge ut noen, men vi ønsker å få et forutsigbart miljø å jobbe i. Ingen ønsker å krangle om masse uvesentligheter!

– Dette går også ut over rekrutteringen, da nye ingeniører ofte ikke ønsker å jobbe med sprinkler på grunn av det uoversiktlige forholdene knyttet til kontrollene. Jeg er 33 år, og blant de yngste som jobber med sprinkelanlegg. Det burde vært mye mer tilsig, sier Bjørnstad.