Vidar Hellstrand, avdelingsleder Energi og Miljø, OBOS Prosjekt forteller i nettkurset til NAL at han har erfart fravær av kjennskap til krav og gode tekniske løsninger i tidlig fase i et byggeprosjekt, og at dette noen ganger rett og slett ikke er tema i det hele tatt. – Mye av suksessen for å få til gode, vannskadesikre sjakter handler om samspill ved sette dette på agendaen før det går ut til totalentreprenør for prising, sier han i sitt innlegg i et nettkurs i regi av NAL.

– Hva er egentlig kravet til sjakter i TEK 17?

Vidar Hellstrand, avdelingsleder Energi og Miljø, OBOS Prosjekt:

0

– En generell utfordring for bransjen, er at man har funksjonskrav til installasjoner som man faktisk ikke vet om man oppfyller. Det gir mat for jurister og etterklokskap og tvistesaker, sier Vidar Hellstrand, avdelingsleder Energi og Miljø, OBOS Prosjekt.

Hellstrand er en av foredragsholderne i Norske arkitekters Landsforbunds nettkurs «Unngå prosjekteringsfeil og vannskade», som fortsatt ligger tilgjengelig på NALs hjemmeside. Basert på sin lange erfaring knyttet til sjakter i boligbygg, påpeker han en del utfordringer som bransjen samlet står utenfor. – Det er mange hensyn å ta når det gjelder sjakter i boligbygg: brannkrav, lydkrav, arealkrav, vannsikkerhetskrav, krav til utskiftbarhet, sier han- og mener bransjen trenger mer hjelpemidler å støtte seg på for å bygge enda bedre sjakter enn i dag.

Tolking av regelverket
– En stor utfordring, er at det er stort rom for å tolke regelverket. Det er lov å bygge med TEK som minimumskrav, som mange byggherrer gjør, og som skal sikre vanninstallasjonene og ivareta vannsikkerheten. Men det er jo et overordnet krav om at man skal tilrettelegge for fremtiden vedlikehold, og at disse skal være lett utskiftbare, minner han om.

I Tek 17 står det at lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler. Her er det kjemperom for å kunne tolke, mener han.

– Fordi forskriften sier ikke noe om hva som legges i ordet «enkelt», og det står også bare at man skal kunne oppdage. Det er ikke sånn at vannet skal synliggjøres, men poenget er at man skal kunne oppdage det.

Han trekker også fram en endring i ordlyden som ble innført i Tek 10 og  videreført i TEK 17, ved at fjernet ordet «unødig» foran «skade». Vi har nå et funksjonskrav som sier at man «ikke skal få skade…».

– Da blir jo spørsmålet om myndighetene faktisk mener at det er nulltoleranse for skader. At det er total sikkerhet. Eller hva mener de egentlig? spør han.

– I veiledningen er det noen formuleringer rundt informasjon om spesielt vannskadesikre installasjoner.  Dette er ikke krav man må oppfylle, ifølge Direktoratet for byggkvalitet er denne teksten ment som informasjon på løsninger med spesielt stor vannskadesikkerhet – men det er ikke slik at det er preaksepterte krav. Da er jo egentlig spørsmålet hva intensjonen  til myndighetene med funksjonskravene  egentlig er. Tolker man det bokstavelig, så er det jo nulltoleranse. Les TEK 17 Paragraf 15-15.

Saken fortsetter under illustrasjonen:

Dette var en av slidene i Vidar Hellstrand s innlegg.

OBOS har fått en avklaring på at det myndighetene tenkte, var at de ikke skulle stramme inn kravene ved å fjerne ordet «unødig». Deres intensjon er å unngå konstruktive skader.

–  Men det står det ikke beskrevet noe sted, og når man utfordrer dem på hva de legger i det begrepet med «konstruktive skader», så kan de heller ikke utdype det.

Stor diskusjon i bransjen
Han forteller at det er veldig mye diskusjoner i bransjen på hva vedlikehold av stigerør egentlig betyr.

– Mange mener at et rett rør med en avgrening i en sjakt ikke krever vedlikehold, men det har jo en begrenset levetid og på ett eller annet tidspunkt skal det skiftes ut. Det er det

myndighetene overordnet tenker på gjennom sine krav om tilrettelegging for at det skal være lett å skifte ut vannrørene.

Han minner samtidig om viktigheten av å ha i bakhodet at dette kravet kun gjelder trykkvannsrørene.

– Det er ikke noe  krav til varmerør og det er heller ikke krav til avløpsrør og det er heller ikke krav til sprinkel. Men likevel er det slik installasjonene føres i samme sjakt.

Gjelder ikke for sjakter
En annen utfordring for bransjen, er at aktører som også anfører at Paragraf 13-15 som omhandler våtrom og rom med vanninstallasjoner, også gjelder for sjakter.

– Det betyr nok at de aktørene tenker at en sjakt er et rom, og da er det jo strengere krav i forhold til bruk av fuktbestandig materialer. Til det kan jeg si at vi har gjentatte ganger fått til en felles forståelse mellom OBOS og Direktoratet for byggkvalitet  at den paragrafen ikke gjelder for sjakter – så jeg håper iallfall at man kan legge denne ballen død.

Utfordringer knyttet til prefabrikkerte våtrom
Han påpekte også i sitt innlegge at det er noen utfordringer knyttet til prefabrikkerte bad og sjakter som er greit å løfte fram for arkitekter.

– Det er jo slik at prefabrikkert våtrom brukes i stadig større grad, og det er stadig flere leverandører som har teknisk godkjenning fra SINTEF. Det vi har erfart over tid i bransjen generelt, er at det er en del aktører som rådgivere – men også arkitekter og byggherrer som ikke tar inn over seg bruksbetingelser for prefabrikkerte baderom, som har betydning for sjakten.

– Allerede på skissestadiet må man tenke på om det skal være prefabrikkerte baderom og kanskje, og også detaljene på hvordan det prefabrikkerte badet skal være. Skal det være en innvendig sisterne i rommet, eller skal den henge  på utsiden –  og hvilke andre typer rørinstallasjoner vil det være sannsynlig  følger det prefabrikkerte baderommet? Poenget er at det er viktig å tenke slik allerede når man begynner å dra opp strekene  på plantegningene.

Bør man splitte vann, el og ventilasjon?
Hellstrand mener man framover bør begynne tenke på å splitte for eksempel rørsjaktene fra el.sjakter og eventuell ventilasjonssjakter, for å få en bedre vannskadesikkerhet totalt sett. Ikke bare til vannrørene, som det er forskriftskrav til, men også i forhold til avløpsrørene og varmerørene som kan føres sammen.

– Man kan også selvfølgelig tenke seg å ha helt egne sjakter bare med vann og avløp. Vi har en utfordring i Norge med at vi ikke river bygg. Det betyr at i alle bygg som oppføres, skal man bytte ut vann- og avløpsrørene sannsynligvis en eller to ganger i henhold til byggets levetid. Det vil si at det er nødvendig å få til funksjonelle løsninger som gjør det reelt lett å skifte ut og drifte installasjonene.

Han er klar på at det ideelle er å plassere sjaktene boligbygg i underordnede rom og faktisk få til løsninger med store dører med full tilgang – slik man finner i næringsbygg med tilgang til sjakten fra for eksempel et trapperom.

– Det forutsetter at man har med seg en byggherre som er villig til å verdsette denne type funksjonalitet. Men å bryte litt opp i den tankegangen om å alltid  samle alle tekniske installasjoner i en sjakt, tenker jeg er fornuftig. I enkelte prosjekter kan man få til løsninger som ivaretar vannskadesikkerheten og utskiftbarheten bedre enn det som er valgt, konkluderer han.

Sjaktanvisning fra SINTEF
I oktober 2019 kom SINTEF med en sjaktanvisning for vann og avløpsinstallasjoner på et overordnet nivå, hvor det også vises eksempler og detaljer på dårlige og gode løsninger.

– Det vil si en klar tendens til – i hvert fall i mange av OBOS sine prosjekter, at man får plassert sjaktene mot boder, som er en gunstig løsning.

Men bladet definerer også hvordan man tenker ansvarsmessig, på overordnet nivå.

– Her løfter man nettopp fram arkitektens betydning i punkt 15, hvor det understrekes at arkitekten har ansvar for å plassere og sikrer tilstrekkelig areal til sjakter. Arkitekten bør planlegge plassering og plassbehov tidlig i byggeprosjektet i samråd med tverrfaglig rådgivere.

Hellstrand hevder det er en generell erfaringen at det i enkelte prosjekter kan være at byggherrens representant og arkitekten ikke har kompetanse eller erfaring – eller full forståelse for viktigheten av å løfte fram dette med vannskadesikkerhet veldig tidlig i prosjektet.

– Det  ikke alltid at man har med en VVS-rådgiver i tidlig fase, og nøkkelen her handler jo  veldig mye om å løfte fram og snakke om sjakter og vannskadesikkerhet og utskiftbarhet   tidlig i prosjektet, før det går ut til totalentreprenør for prising.

Greit å rive deler av sjaktvegg
Dette bladet definerer også at det til en viss grad er greit at deler av sjaktveggen  rives for å få tilkomst i sjakt og rørene.

– Men da er det noen forutsetninger som SINTEF legger til grunn;  at det ikke er faste installasjoner ved den veggen, som bereder eller kjøkkeninnredning. Og selvfølgelig at sjaktveggen ikke må åpnes fra et våtrom.  Mye av dette er selvfølgeligheter, men det betyr i hvert fall at man nå har fått en slags definisjon på hva som kan betraktes å være lett utskiftbart. Det betyr at man anser det å åpne en gipsvegg å  være greit nok,  men det ideelle er naturligvis å ha en komplett dør.

Bærekraft
Som Gjensidige-advokat Eline Leivestad Ekker trakk fram i sitt foredrag i det samme kurset, påpeker også Hellstrand at vannskadesikkerhet også handler om bærekraft.

– Enhver lekkasje medfører et utbedringsbehov og at det må tas ut materialer. Det påvirker selvfølgelig bærekraft, og det blir litt spennende fremover i hvilken grad det kommer strengere krav i miljøsertifiseringsordningene knyttet til dette med ivaretakelse av vannlekkasjer i boliger.

– Min erfaring er at miljøsertifiseringer bidrar til å sette fokus på miljø og bærekraft i tidlig fase, og vil kanskje bidra til å løfte bransjen med tanke på å få til bedre sjakter.

Han mener at suksesskriterier for fremtidige, gode sjakter handler veldig mye om samspill.
– Jeg tror at noe av hovednøkkelen rett og slett er at de som er med i tidlig fase blir bedre til å utfordre hverandre. Ikke bare at det er vilje og evne, men at vi tør å si fra og å utfordre byggherrer, arkitekter, rådgivere og totalentreprenører.

Lengst mulig levetid
Den store drømmen er å få til separate sjakter med fullstendig tilgang for vedlikehold til vedlikehold og utskifting. Men det er også viktig at sjaktene er gode med tanke på å oppdage lekkasjer og at lekkasjevann kan føres til et sted hvor det ikke gjør stor skade.

– I tillegg til funksjonelt gode løsninger, handler det selvfølgelig også om å oppnå mest mulig levetid på produktene. Så det å velge produkter med lang levetid – og da tenker jeg først og fremst på levetiden på skjøten og skjøtproduktene og skjøtesystemet. Det er jo forskjellig robusthet på både materialgrupper og – produkter til bruk for kaldt og varmt forbruksvann.

Å få til reell synliggjøring av lekkasjer som fungerer, uten at man mister vann hos alle, er et poeng i flermannsboligbygg . Jeg tror byggherrer generelt kan løfte blikket litt og stille krav til mer fuktrobuste materialer i sjaktene.

OBOS har fokus på lekkasjer også fra de andre rørinstallasjonene, som det ikke er krav til i TEK.

– Det å få til løsninger som fungerer godt sammen, er noe man bør tenke mer på. Det er greit at man kan ha rør-i-rør-systemer for tappevannssiden, men det er samtidig viktig å tenke på løsninger som også ivaretar varmeanlegget og avløpsrørene. Vi ser at det er en liten tendens til økning i antall lekkasjer på avløp som følge av slurv med monteringen og noen ganger også svakheter ved produktene.

– Derfor handler det om å lage mest mulig helhetlige løsninger og forlate litt den tankegangen til myndighetene om at det bare er forbruksvannet som er viktig. Kanskje kan vi sammen i bransjen prøve å trykke på i forhold til å få til bedre og mer konkrete anvisninger som er produserbare og gjennomførbare, sier han.