Steinar Kjærstad mener også at slik mange av dagens VVS-kjeder finansierer sin virksomhet, og har sitt utspring i et prissystem som bransjen har hatt i mange, er overmodent for radikale endringer.

Epler, pærer og annen interessant frukt

Steinar Kjærstad kommenterer Øystein Kjellsens tilsvar:

0

– Jeg synes det er bare bra når folk tar saklig til motmæle, som Øystein Kjellsen gjorde i sitt tilsvar, og prøver å argumentere godt for sin sak.  Og han har selvfølgelig også helt rett i at kjedene driver forskjellig, og til dels har litt ulikt fokus, sier Steinar Kjærstad.

Han sier at undersøkelsen han kom med heller ikke gjør krav på å være vitenskapelig og 100% presis.  Men den er et forsøk på å gi et godt oversiktsbilde av hva som er status ved å ta utgangspunkt i offentlig tilgjengelig informasjon, og forhåpentlig vis også lede til diskusjon.

Les også: Ja, la oss snakke om bærekraft i VVS-kjedene, Kjærstad!

– Men om man oppfatter det slik at jeg på generelt grunnlag er kritisk til hva kjedene driver med, så bommer man fundamentalt.  Jeg har som kjent over 35 års bakgrunn i kjede-, allianse- og kjederelatert virksomhet, og har fra innsiden sett hvilken betydning godt kjedesamarbeid kan ha for den enkelte bedrift, påpeker Kjærstad.

– Det som undersøkelser som min handler om, og som kom bedre til uttrykk i de kommentarene jeg hadde til fjorårets undersøkelse, er derimot at jeg og mange med meg er svært kritisk til hvordan de fleste av dagens VVS-kjeder finansierer sin virksomhet.  Og at det kan håndteres slik det gjør, har igjen sitt utspring i et prissystem i bransjen, som slik jeg ser det er overmodent for radikale endringer, sier han.

Les også: Ny analyse av kjedekostnader og medlemsomsetning

– For egen del ble det en erkjennelse da jeg begynte å jobbe med NRA, og måtte begynne å tenke annerledes.  Jeg skal også innrømme at jeg måtte svelge noen kameler underveis, i forhold til hvordan jeg fra før var vant til å tenke. Og etter at jeg gikk i pensjon, har jeg tenkt mye på den saken.  Jeg mener at den faktisk er av de viktigste med tanke på bransjens framtid, og diskusjoner rundt dette kan ikke fortsette å være noe man sklir unna.

Kjærstad sier at selv om Kjellsen og andre hevder at medlemmer er bevisste på hva et medlemsskap koster, så har han så langt ikke sett noen andre enn NRA-bedrifter, som med sin fullstendig transparente modell, full eierinnflytelse og åpenhet rundt hva de driver med, har en slik innsikt. Og så mener han at man sikkert kan tilføye Flow Group i samme kategori, i kraft av den eiermodellen Flow har.

– De andre kjedene utnytter i varierende grad et avleggs prissystem, som er tilrettelagt for at alt for mye skjer gjennom krediteringer utenom faktura.  Og det som her avregnes via kjedene, går slett ikke i sin helhet tilbake til medlemmene, selv om også det varierer mellom kjedene. Gjennom sin avkortning av hva som går videre til medlemmene, skjer den viktigste del av finansieringen av kjedenes drift.

– Når systemene slett ikke er transparente og gir fullt innsyn, så mister kjedemedlemmer på den måten oversikt over hva som er deres egentlige bidrag til kjedenes drift, ut over hva hver enkelt betaler i direkte medlemsavgift. Så en radikal forbedring på dette området mener jeg er nødvendig i mange av kjedene.

– Det kjedemedlemmer burde kreve, var at alle økonomiske midler som deres medlemsskap genererer gjennom avtaler kjeden deres gjør, i sin helhet tilfaller medlemsbedriftene ved at fakturapriser reduseres tilsvarende. Og at kjedene derfor må finansiere sin virksomhet på å fakturere medlemmene for hva kjedenes drift faktisk koster.  Elkjøp ble startet på slutten av 60-tallet av elektroinstallatører, og gjorde etter få år den erkjennelsen og endringen.Det er et tankekors.

En slik omlegging kunne ha blitt en svært interessant øvelse, sier Kjærstad.   For like sikker som han er på at i den grad medlemsbedrifter da eventuelt ikke vil akseptere størrelsesordenen av hva en slik fakturering av kjedens reelle kostnader ville måtte innebære, så må man som kjede da faktisk spørre seg om man driver med aktivitet som er riktig dimensjonert i forhold til medlemmenes behov og hva de er villig til å betale for tjenestene.

– Som jeg sa i fjor, så vil en slik omlegging dessuten ha som en viktig sideeffekt at kjedene på en helt annen måte enn i dag tvinges til å måtte ha sterkt fokus på å drive og prioritere sine aktiviteter etter medlemsbedriftenes premisser på en kostnadseffektiv måte.

– At en radikal omlegging dessuten vil føre til et kalkylegrunnlag for prising som på en helt annen måte vil være relevant, er dessuten noe alle ledd i bransjen burde se seg tjent med.

Kjærstad avslutter med at man kan snakke mye om bærekraft, noe som er vel og bra.  Men dersom ikke det som han har forsøkt å problematisere her handler nettopp om bærekraft, så sier han at da har han store problemer med å følge med i timen.