Vannskader og vannskadesikring er et stadig tilbakevendende tema i byggebransjen, og mange har ulike meninger og oppfatninger om årsakssammenhenger. Prosjekteringsleder Inger Halvorsen hos Sig. Halvorsen mener ansvaret må beskrives bedre for at situasjonen skal bedres.

– Ansvaret for vannskadesikre løsninger må plasseres hos riktig myndighet

Prosjekteringsleder Inger Halvorsen hos Sig. Halvorsen:

0

– Skal vi komme videre i kampen mot vannskader, må ansvaret for vannskadesikring plasseres. I dag peker man for i stor grad på hverandre og det har blitt en ansvarsfraskrivelse mellom yrkesgrupper, sier prosjekteringsleder Inger Halvorsen Sig. Halvorsen AS til VVSforum.

Som prosjekteringsleder, opplever Halvorsen ofte problematikken rundt sjakter som en av de største utfordringene mellom fagene og ansvarsfordelingen i prosjekteringen og byggeprosessen. Derfor gleder hun seg over at det er satt tydeligere krav til hvordan sjakter skal løses gjennom det siste databladet med sjaktbeskrivelser fra SINTEF.

– Når vi tar med det i møter og viser hvordan sjaktene er beskrevet, føler jeg at vi blir tatt mer seriøst. At vi ikke i like stor grad blir sett på som vanskelige og firkantet, men at det faktisk er slik reglene er.

For sent inn
Hun legger samtidig ikke skjul på at de ikke alltid kommer tidsnok inn i prosjektene til at de får mulighet til å påvirke løsningene, men føler likevel at utviklingen går den riktige veien.

– Når vi har med flinke arkitekter og utbyggere å gjøre, opplever jeg at vi i stadig større grad finner gode løsninger sammen, spesielt med tanke på tilgjengelighet og lett utskiftbarhet. Det er en annen forståelse nå for at man ikke skal klemme en sjakt mellom bad og betongvegg eller kjøkken, men prøve å tenke at det skal være mulig å komme til installasjonene uten å måtte rive senere.

– Men vi opplever også at leilighetene er beskrevet og solgt når vi kommer inn i prosjektet. Da er det vanskelig endre på ting, og jeg føler noen ganger at vi må gå på kompromiss med hva vi synes er greit. Men så lenge alt er låst, kommer vi ikke utenom. Likevel prøver vi i hvert prosjekt å opplyse hva reglene sier, slik at vi kan påvirke at utbygger kan gjøre ting annerledes og bedre neste prosjekt.

Et godt eksempel på nettopp det, er boligprosjekter som reises i flere byggetrinn, hvor det første er solgt med flere dårlige tekniske løsninger når Sig. Halvorsen får slippe til.

– Vi er da bevisste på å påpeke dette og bidra til bedre løsninger i de neste byggetrinnene, som er en stor fordel for både byggherre og sluttbruker. Så totalt sett føler jeg bransjen er på rett vei når det gjelder plassering av sjakter.

Vannskadesikring
Når det gjelder vannskadesikring av sjaktene, mener hun faget står og stanger litt.

– Hovedårsaken til det, er at ansvaret for at det faktisk blir gjort ikke er godt nok beskrevet. Dermed blir dette en post ingen har lyst til å ta.

Halvorsen er klar på at det ikke er en god løsning å hive inn mange fuktfølere og alarmer i sjakter som en del av vannskadesikringen.

– Dette er komponenter som må vedlikeholdes, det må byttes batterier osv., og er en lite robust løsning. Jeg mener at lekkasjesikring av sjakter må løses på en varig, byggteknisk måte, for eksempel ved membran og overløp, slik at vannet blir synliggjort ved eventuelle lekkasjer.

– Men hovedutfordringen er som sagt hvor ansvaret ligger. Dette er en problemstilling som møter oss hyppig når vi kommer med råd om vannskadesikring i prosjekter. Vi opplever at  dette er et tema utbygger ikke engang har tenkt på, og for dem handler det derfor bare om en stor ekstrakostnad de ikke har tatt høyde for. Da er det lett å snu seg mot oss og si at det er vårt ansvar.

Dermed havner de, som rørleggerbedrift, i et vanskelig dilemma.

Gjør det beste ut av situasjonen
– Vi mener det ikke er riktig at vi skal betale en murer eller annen håndverker, for å smøre membran i en sjakt, vi er der for å levere rørinstallasjonene.

For å få til en best mulig løsning, har det hendt at rørbedriften i slike tilfeller har plassert rør i dekket i sjakten som fungerer som overløp for eventuelt lekkasjevann.

Men det er ingen god løsning, understreker hun.

– Det hindrer ikke vann å renne ut og sprer seg i etasjene ved en lekkasje, men er en måte å kunne synliggjøre den på.

Det bør kommet klare føringer om lekkasjesikring av sjakter på lik linje med lyd- og branntetting, mener hun.

Hun påpeker også at de alltid bruker rør og rørsystemer som ikke kan gli fra hverandre, og sørger for at det blir montert inspeksjonsluker for å sikre installasjonene, der det er mulig.

– På den måten er det mulig å viseulet sjekke om alt er på stell, men det avhenger av at noen faktisk gjør det jevnlig. Oppstår det en drypplekkasje, kan den gjøre stor skade om den ikke blir oppdaget.

Ansvarsfraskrivelse
Slik situasjonen er nå, er det på mange måter blitt en ansvarsfraskrivelse hvor ingen tar på seg ansvaret for at det skal gjøres. Derfor bør tematikken løftes opp til et høyere nivå, for å slippe at de utførende skal krangle om det i hvert prosjekt, sier hun.

– Jeg mener det burde vært jobbet mer med preaksepterte løsninger for sjakter, og en klar beskrivelse av hvem som har ansvar for hva. Dette burde vært mye mer tydelig beskrevet i TEK. Det burde kommet klare føringer om lekkasjesikring av sjakter på lik linje med lyd og branntetting som nevnt.

Hun har ikke noe fasitsvar på hvordan problematikken skal løses, men mener denne diskusjonen bør gjøres tverrfaglig i bransjen gjennom BNL hvor både Rørentreprenørene, Boligprodusentene og EBA er representert.

Ansvar for plassering
Når det gjelder plassering av – og størrelse på sjakter, er det i det det nye databladet nevnt at arkitekten har et ansvar for å plassere sjaktene på en god måte. Det mener hun er et steg i riktig retning og gjør det lettere å få til et samarbeid, nettopp ved at de nå kan vise til SINTEFs anbefalinger.

– Det er avgjørende at arkitektene, som jobber med prosjektene i tidlig fase, er opptatt av dette. Jeg mener at sjakter og bad er det første som burde vært plassert i et bygg, men enkelte arkitekter tegner leilighetene først og deretter plasserer sjaktene der det måtte finnes en mulighet. Da blir løsningene deretter.

Hun beskriver responsen fra arkitektene som veldig varierende, men føler at flere og flere tar mer tak i denne problemstillingen.

– Vi prøver alltid å formidle at noen med teknisk bakgrunn bør ha sett på de foreslåtte løsningene innen de legger prospektene ut for salg.

Byggherreforskriften
Sig. Halvorsens prosjekteringsleder er positiv til endringene byggherreforskriften som trådte i kraft fra nyttår, som drar bransjen i riktig retning. I forskriften kreves det nå at prosjektet skal være mer beskrevet enn tidligere – som en motvekt til at mange har prosjektert underveis i byggefasen.

– Det er ikke tvil om at mange av de dårlige prosjektene er de som prosjekteres etter hvert som det bygges. Ved å prosjektere i forkant, kan man finne de optimale løsningene. Det gir bedre betingelser for alle fag som er involvert og bedre framdrift – og det gir bedre resultat for de som skal bruke bygget. Dette er en veldig positiv endring, vel og merke dersom det etterleves.

– Selv er vi veldig bevisst på å levere fra oss en leveringsplan med en gang vi går inn i et prosjekt, slik at alle får nødvendig forutsigbarhet og klarhet i framdriften. Det er en svært innfløkt og stor logistikk på en byggeplass, hvor alle involverte er avhengig av hverandre for å kunne holde planlagt framdrift. De aller fleste utbyggere setter pris på vår bevissthet rundt dette, som bidrar til en god og prosess. Og skulle det oppstå uenigheter underveis, vil vi kunne diskutere det saklig og ha en god tone.

– Om alle ønsker gode løsninger og er villig til å lytte til hva andre har å si, er vi på en god vei for å kunne bygge bedre, levere mer holdbare og bærekraftige installasjoner i byggene, som betyr lenger levetid for byggene, sier Inger Halvorsen avslutningsvis.

Litt om Sig.Halvorsen:
Sig. Halvorsen har vært 75 år i bransjen. Virksomheten omfatter butikksalg, service, fornying av bad, boliginstallasjoner, samt store og teknisk krevende nærings- og industriprosjekter. Rørkonsernet teller i dag ca. 320 ansatte og omsetter for rundt 500 millioner innenfor forretningsområdene entreprise, service, bolig, og industri.